Countryfestival spesial - Festivalen med det vanskelege namnet

Det går ei country- og westernbylgje over vossebygda. Han Lars, styreformann i Voss Jazzklubb, har skipa til ein countryfestival, etter 20 år på tenkestadiet. Godt jobba, Lars.

Fyrste gongen, i fjor, hadde festivalen det noko elitistiske namnet “Den intellektuelle countryfestivalen”. Festivalen var ein suksess, men det var ikkje namnet. Mange kjende seg støytte, og den utvida skipingskomiteen i VJK (Voss Jazzklubb) og Den Intellektuelle countryfestivalen DIC (utan K) kjende seg pressa til å gje festivalen eit nytt namn. Valet fall på “Den forvitnelege countryfestivalen”, om mogeleg endå vanskelegare å forstå, for alle utanom norsklærarar. (Forvitneleg tyder forviten, på dansk nysgjerrig). Det vart i tillegg føreslått å gje festivalen nytt namn for kvart år, for å få nytta alle dei gode forslaga som kom opp i prosessen. Ein genial ide, som me trur vil skapa blest om festivalen, og dei originale og artige namna -tykkjer me i alle fall - vil vonaleg gjera festivalen til ein snakkis kvart einaste år. Kva andre festivalar har nytt namn kvart år? Om namnet til neste år kan eg berre avsløra at det sikkert vert endå eit oppslag i nynorskordboka.

Sjølv har eg hatt blanda kjensler andsynes country. Då eg gjekk på skulen, var ikkje USA lenger det forjetta landet. Marshall-hjelpa var gløymd, og me gjekk i demonstrasjonstog mot krigen i Vietnam. Generasjonen min, dei som var lagt inn på universitetet på 80-talet, såg ikkje lenger opp til Amerika. Amerikanarar var ein gjeng smellfeite idiotar som køyrde på vegar utan fortau frå drive-in til drive-in. Kommersiell country høyrdest tilgjort ut og var full av klisjear, og vart latterleggjort. Svogeren min, 5 år eldre enn meg, høyrde på Buck Owens, eg høyrde på Jimi Hendrix. Verda var delt, då som no...

Les heile artikkelen i Audiophile.no

 

[clevortrever]

Hmmm...
Countryfestival i Vestland fylke, og arrangøren har glatt oversett kongerikets i særklasse mest interessante utøvere av genreen?!
Altså Mighty Magnolias.
Som til overmål er basert i festivalens eget hjemfylke!
Ja, ja, sånn går det vel når jazzonalsosialister styrer bookinga!

 

[parafinoksen]

Country for dem som ikke liker country?

 

[borglein]

Ifølge Wikipedia har 10-15% av Norges befolkning nynorsk som målform. Allikevel insisterer audiophile.no å bruke denne målformen konsekvent (i hvert fall er det mitt inntrykk),og i tillegg i ekstra vanskelig form (etter mitt syn). Hvor mange i Norge er det som kjenner ordet "andsynes" for eksempel? Eller "vonaleg"?

 

[parafinoksen]

Ifølge Wikipedia har 10-15% av Norges befolkning nynorsk som målform. Allikevel insisterer audiophile.no å bruke denne målformen konsekvent (i hvert fall er det mitt inntrykk),og i tillegg i ekstra vanskelig form (etter mitt syn). Hvor mange i Norge er det som kjenner ordet "andsynes" for eksempel? Eller "vonaleg"?

Kanskje fordi mannen bak audiophile.no har nynorsk som hovedmål?

 

[Audiophile.no]

Ifølge Wikipedia har 10-15% av Norges befolkning nynorsk som målform. Allikevel insisterer audiophile.no å bruke denne målformen konsekvent (i hvert fall er det mitt inntrykk),og i tillegg i ekstra vanskelig form (etter mitt syn). Hvor mange i Norge er det som kjenner ordet "andsynes" for eksempel? Eller "vonaleg"?

Hvis det stemmer at det er 10-15% av Norges befolkning som har nynorsk som målform har vi i Audiophile.no bommet kraftig. Da har vi for liten andel av artiklene på nynorsk. Det er noe i overkant av 5% av våre artikler som er skrevet på nynorsk, resten er på bokmål og engelsk. Så litt overraskende at du har inntrykk av at vi konsekvent skriver på nynorsk.

Vi praktiserer at den aktuelle skribenten benytter sin egen språkform, noe jeg syns er et godt prinsipp.

 

[Audiophile.no]

Kanskje fordi mannen bak audiophile.no har nynorsk som hovedmål?

Tja, mannen som er styreleder, daglig leder, webredaktør og forfatter av over 90% av artiklene har bokmål som hovedmål. Så jeg er litt usikker på hva du mener med "mannen bak"?

 

[Audiophile-Arve]

Ifølge Wikipedia har 10-15% av Norges befolkning nynorsk som målform. Allikevel insisterer audiophile.no å bruke denne målformen konsekvent (i hvert fall er det mitt inntrykk),og i tillegg i ekstra vanskelig form (etter mitt syn). Hvor mange i Norge er det som kjenner ordet "andsynes" for eksempel? Eller "vonaleg"?

Soga om www.audiophile.no er lang og krokete, så vi skal ikkje gå i detaljar. Men etter å ha vorte tvangsomsett av Puls Hi-Fi ein gong på 80-talet har eg vore konsekvent i bruken av mitt hovudmål innan all hifilyrikk eg har produsert. Det unnar - og oppfordrar - eg alle andre om å gjere også. Ein mister på sett og vis noko av sin identitet når ein legg om.
Etter mitt syn har nynorsk ein eigen kvalitet, og (noko subjektivt, kanskje?) har denne målforma vesentleg høgre kvalitet enn bokmål (du ser til dømes at Nynorskordboka er tjukkare enn Bokmålsordboka), så det er ingen grunn til å legge om, slik eg ser det.
Stig Arne er vossing, så at han brukar radikale former, er heilt naturleg. Mangfald og variasjon har vi godt av. Og skulle globaliseringa verte påbode, vert det eit helvete å lære seg mandarin og kinesiske skriftteikn..

Som oppbyggjeleg lesnad vil eg tilrå:
- Donald Duck: "Eggemysteriet" (begge versjonar)
- Ingeniør Knut Berg på eventyr.
- Aasmund Olavsson Vinje "Ferdaminne"

 

[parafinoksen]

Tja, mannen som er styreleder, daglig leder, webredaktør og forfatter av over 90% av artiklene har bokmål som hovedmål. Så jeg er litt usikker på hva du mener med "mannen bak"?

Da beklager jeg. Jeg hadde inntrykk av at @Audiophile-Arve var mannen bak.

 

[Audiophile-Arve]

Nei, det er nok Karl-Erik som er drivkrafta. Eg har vore med ei lang stund, men ikkje sidan starten.

 

[Audiophile-Arve]

Nei, det er nok Karl-Erik som er drivkrafta. Eg har vore med ei lang stund (lengst), men ikkje sidan starten. Logistikkutfordringar og andre prioriteringar gjer at eg har trappa ned skriving av omtaler av hifiprodukt. Men eg har ambisjonar om å glimte til innimellom...

 

[parafinoksen]

Soga om www.audiophile.no er lang og krokete, så vi skal ikkje gå i detaljar. Men etter å ha vorte tvangsomsett av Puls Hi-Fi ein gong på 80-talet har eg vore konsekvent i bruken av mitt hovudmål innan all hifilyrikk eg har produsert. Det unnar - og oppfordrar - eg alle andre om å gjere også. Ein mister på sett og vis noko av sin identitet når ein legg om.
Etter mitt syn har nynorsk ein eigen kvalitet, og (noko subjektivt, kanskje?) har denne målforma vesentleg høgre kvalitet enn bokmål (du ser til dømes at Nynorskordboka er tjukkare enn Bokmålsordboka), så det er ingen grunn til å legge om, slik eg ser det.
Stig Arne er vossing, så at han brukar radikale former, er heilt naturleg. Mangfald og variasjon har vi godt av. Og skulle globaliseringa verte påbode, vert det eit helvete å lære seg mandarin og kinesiske skriftteikn..

Som oppbyggjeleg lesnad vil eg tilrå:
- Donald Duck: "Eggemysteriet" (begge versjonar)
- Ingeniør Knut Berg på eventyr.
- Aasmund Olavsson Vinje "Ferdaminne"

Etter mitt syn burde det vært lagt større vekt på lesing av / lytting til sidemålet i skolen, ikke tvinge folk til å skrive på sidemålet. Det er det folk trenger i hverdagen, god forståelse. De som eventuelt havner i det offentlige systemet, der de blir pålagt å produsere på sidemålet, får heller bygge opp den kompetansen utenom. På den måten tror jeg flere kan få (større) glede av litteratur på sidemålet. Det at en skal avlegge eksamen på sidemålet, er rett og slett unødvendig.

 

[borglein]

Hvis det stemmer at det er 10-15% av Norges befolkning som har nynorsk som målform har vi i Audiophile.no bommet kraftig. Da har vi for liten andel av artiklene på nynorsk. Det er noe i overkant av 5% av våre artikler som er skrevet på nynorsk, resten er på bokmål og engelsk. Så litt overraskende at du har inntrykk av at vi konsekvent skriver på nynorsk.

Vi praktiserer at den aktuelle skribenten benytter sin egen språkform, noe jeg syns er et godt prinsipp.

Soga om www.audiophile.no er lang og krokete, så vi skal ikkje gå i detaljar. Men etter å ha vorte tvangsomsett av Puls Hi-Fi ein gong på 80-talet har eg vore konsekvent i bruken av mitt hovudmål innan all hifilyrikk eg har produsert. Det unnar - og oppfordrar - eg alle andre om å gjere også. Ein mister på sett og vis noko av sin identitet når ein legg om.
Etter mitt syn har nynorsk ein eigen kvalitet, og (noko subjektivt, kanskje?) har denne målforma vesentleg høgre kvalitet enn bokmål (du ser til dømes at Nynorskordboka er tjukkare enn Bokmålsordboka), så det er ingen grunn til å legge om, slik eg ser det.
Stig Arne er vossing, så at han brukar radikale former, er heilt naturleg. Mangfald og variasjon har vi godt av. Og skulle globaliseringa verte påbode, vert det eit helvete å lære seg mandarin og kinesiske skriftteikn..

Som oppbyggjeleg lesnad vil eg tilrå:
- Donald Duck: "Eggemysteriet" (begge versjonar)
- Ingeniør Knut Berg på eventyr.
- Aasmund Olavsson Vinje "Ferdaminne"

Jeg tok noen forbehold i teksten min, og er jo klar over at f.eks Rudi ikke skriver nynorsk, men skulle selvsagt skrevet at den enkelte skribent som identifiserer seg med nynorsk insisterer på konsekvent å bruke nynorsk. Selvsagt er hele denne problemstillingen en politisk betent verkebyll i Norge, og jeg skal ikke prøve å trekke nynorskfolket ned i den grad de blir det, men samtidig er man etter mitt syn ikke interessert i å kommunisere med andre folk utenfor sin egen målform hvis man skriver på f.eks radikal nynorsk (siden dette ble trukket frem).

At nynorsk er subjektivt bedre enn bokmål får stå for skribentens regning. Det har jeg rett og slett ingen formening om. På den annen side tenker jeg imidlertid at et mer lyrisk språk ikke nødvendigvis er det vi trenger mer av i hi-fi

 

[haifi]

Artiklene til Stig Arne er høydepunkter for meg. Alltid meget godt skrevet, og med utradisjonelle synspunkter på hifi. Og øl. Synes også han legger inn litt sjølironi med tanke på nynorsken.

 

[Audiophile-Arve]

Kjekt for Stig Arne å høyre.

Det fine med å bruke radikale former, er at du kan leike med uvanlege former for ironi. Tenk på Halstein Bromskimlet d.a.y. Aukrust var nok ikkje heilt fornøgd med nynorskopplæringa han møtte, men leverer elegant framhaldssoga "Eg baska meg trøytt" med mange bolkar.....

Det er gjerne slik at det du er van med, vert det som er best for deg - altså har det med identitet å gjere. Eg er så heldig at eg kan skrive nesten lydrett det eg seier, altså talar eg bortimot normert nynorsk. Ikkje alle har det sånn, og difor er det etter mitt syn sjølvsagt at folk får bruke det målføret dei vil. Likevel tykkjer eg det er rart at folk som snakkar like "nynorsknormert" som meg, vel å bruke bokmål....