Synes nesten jeg må svare på denne, som dukket opp i et Google søk. Jeg har vokst opp med mannen Tore Seem, og bedriften Tore Seem Elektronikk. Han var min far.
Tore Seem var utdannet innen elektronikk på Oslo Ingeniørhøyskole, og hadde så vidt jeg vet sin første jobb på Standard Telefon og Kabelfabrikk. Hvor mange år han jobbet der er jeg usikker på, men det var ikke så mange. Han følte nok ikke at utfordringene var store nok, og sa opp jobben uten å ha noe å gå til. Jeg antar han startet bedriften sin i denne sammenhengen, på slutten av 50 tallet i et tekjøkken i Oslo. En av de første oppdragene han hadde var å lage radiosendere for lokalisering av skutt hval, benyttet i Norsk hvalfangst. Fangstbåtene etterlot hvalen i oppblåst tilstand med radiosender, slik at hvalkokeriet kunne lokalisere dem i det store sørishavet.
Hovedretningen for bedriften var produksjon av spesialiserte strømforsyninger for alt fra militære systemer til datamaskiner. Han var tidlig involvert med karene bak Norsk Data, og deltok i utviklingen med komponenter på de aller første maskinene til Norsk Data. En av disse er utstilt på Norsk Teknisk Museum, med Tore Seem strømforsyning. Videre deltok bedriften i flere gjenkjøpsavtaler i forbindelser med anskaffelser av Amerikanske våpensystemer. En av de jeg husker er Sea Sparrow, men det var mange flere. De tekniske og kvalitetsmessige kravene i disse leveransene var svært høye, da disse strømforsyningene ikke bare skulle brukes i Norsk utstyr, men i utstyr til mange andre Nato land. Det ypperste kanskje av strømforsyninger som ble utviklet og produsert var et power som skulle henge under vingen på F16, og forsyne Luft til Bakke (eller var det luft til sjø?) versjonen av Pingvin med strøm før avfyring. På disse powerne tror jeg hele elektronikken var innstøpt i kompositt materiale for å tåle de kraftige påkjenningene. Kongsberg Våpenfabrik (KV) var en stor kunde, og involvert i mange forsvarsleveranser. Jeg husker han var på Kongsberg rett så ofte i møter. Videre var også Svenske Bofors og SAAB (fly) på kundelisten. Jeg tror de fleste strømforsyninger som ble produsert av Tore Seem Elektronikk var spesialdesignede for formålet, og ofte kompliserte, robuste og produsert etter de strengeste kvalitetskrav.
Rundt 1974 kjøpte Tore Seem Elektronikk KV sin lydavdeling. KV hadde så vidt jeg vet allerede designet og levert lydmiksere til NRK. Det var 3-4 lydingeniører som fulgte med over til bedriften som hadde flyttet til Haslum i Bærum tidlig på 60 tallet. Ingeniørene Tuft, Ruud, Kurland var med på flyttelasset hvis jeg husker riktig. Det foreligger noen artikler bl.a i DN og TU om lydmikserne som ble produsert på Haslum over en periode på rundt 15 år. Alt fra store 24/48? kanalers bord, til små portable miksere til å bære over skulderen. Jeg forstår at dette er lydutstyr som fortsatt er ettertraktet i lydmiljøer, og det tror jeg Tore Seem hadde satt pris på. De store lydmikserene ble levert i til NRK sine studioer, men også til de store lydbussene som NRK brukte ved store idrettsarrangementer og i andre sammenhenger. Lydbord ble også levert til ihvertfall Sveriges Radio, Danmarks Radio og Islands Radio. Det er mulig at miksere også ble solgt til andre land.
Det ble også laget en serie platespillere for NRK. Jeg har sett på Internett to forskjellige utgaver, en eldre med panel i front og Sony drivverk. Denne kan ikke jeg huske, men jeg har sett bilder av et kretskort merket "Tore Seem" på disse. Kanskje er det levert enkeltkomponenter til disse spillerne. Senere ble det produsert (antar mellom 25 og 50) spillere basert på Technics drivverk. Disse ble levert i en kantet men ganske elegant kasse i tre (eik?). Den hadde to tonearmer, en SME arm for 78 plater stående på tvers i bakkant, og en egenutviklet? og egenprodusert tonearm for 45 og 33. Jeg husker godt komponentene til denne tonearmen fra produksjon. Jeg tror sågar min bror kastet på stikka med noen av disse delene en lørdag han var med på jobben, de måtte nok lages på nytt. (Tore Seem jobbet nesten alle lørdager, og de fleste kvelder etter middag, men han var bestandig hjemme kl. 17 til middag) Drivverket på disse spillerne var hengt i en tykk plate som jeg tipper var aluminium. Det var montert en liten rund studio monitor, og det var en lys innretning i forkant av spilleren med 5-6 linsepærer i en spesiell vinkel, som skulle gi en brytning i lyset når den traff vinylen slik at sporene var godt synlige.
Det ble også produsert endel annen elektronikk for det profesjonelle markedet. Tekste-systemer for Norsk og utenlandsk TV, er det som kanskje var det mest fremtredende produktet. De første utgavene var rett og slett store papirruller med tekst som ble trukket frem av en motor, og et kamera som to bilde av teksten. Senere ble det utviklet digitale løsninger der all tekst for et program ble lagret på store 8 toms floppy disker. Her ble først all tekst skrevet inn i blokker ved hjelp av en innebygget editor, så ble programmet "rehearset" i sanntid, og tidskoder lagt inn sammen med teksten. Ved avvikling av programmet, ble den ferdige teksten (subtitle) sendt ut til riktig tid som video signal på en koaxkabel, og mikset inn med programmet i en ekstern videomikser. Dette systemet ble svært populært, og hadde få konkurrenter på verdensmarkedet. Systemet ble ekstra populært i de arabiske landene plus Iran på grunn av den fine arabiske fonten utviklet hos Tore Seem Elektronikk. (Den var basert på de arabiske skrifttegnene i Letraset, men det var det ingen som fikk vite) De få konkurrerende produktene hadde etter sigende en stygg font, så salget av Tore Seem sitt tekste-system gikk svært godt i land som Egypt, Bahrein, Iran, Libanon, Kuwait m.fl.
Tore Seem reiste mye i Midt-østen, og ble tatt veldig godt i mot med sin jordnære personlighet. Han hadde ingen ovenfra-og-ned holdning som på den tiden ikke var uvanlig fra vestlige leverandører i disse landene. Jeg fikk selv erfare dette, da jeg i forbindelse med min jobb hadde et års opphold i De Forente Arabiske Emirater. Det var blitt utviklet en PC basert editor for tekstesystemene, som gjorde at oversettere ikke behøvde et fullverdig teksteanlegg for å skrive inn og time tekster. Som dataingenør var jeg perifert involvert i denne utviklingen, og siden jeg var i området ble jeg spurt om jeg kunne holde et to dagers kurs for de ansatte ved kringkastingen i Bahrein. Dette var rett etter den første Gulfkrigen. Da de fikk høre at jeg var sønn av Tore Seem var det ikke måte på hvor stor stas de gjorde på meg. "Er du virkelig Tore Seem sin sønn?" spurte de gang på gang.
Det er også verd å nevne at Tore Seem Elektronikk var en av de, om ikke den første, i Norge som produserte egne PC'er. Den het ganske enkelt PC-100. jeg satt selv og testet muligheten for å integrere koax basert nettverk i disse, og det var store utfordringer med innebygde og ROM baserte fontsettet i grafikkortet. Vi var sammen i Silikon Valley tidlig på 80 tallet for å snakke med produsenten av grafikkort (Paradise?) for å se på muligheten for Norsk tegnsett. Dette var på den tiden da Osborn Computer var i ferd med å ta av. Det ble ingen stor produksjon av PC, kanskje noen hundre. Det var muligens ørlite for tidlig for Norskproduserte PC'er.
Tore Seem Elektronikk ble omformet fra et personlig selskap til et aksjeselskap en gang i første halvdel av 70 tallet. Dette 'kan' ha vært i forbindelse med oppkjøpet av KV sin lydavdeling. Selskapet gikk konkurs en gang rundt midten eller andre halvdel av 80 tallet. Ut av konkursen oppsto Seem Power, og Seem Audio. De tok hånd om de to hovedlinjene i produktporteføljen. Tore Seem ble med som ansatt i Seem power, og jobbet primært med salg.
Da også Seem Power gikk konkurs overtok Tore Seem rettigheter og utstyr tilknyttet tekste-systemene. Nå godt opp i andre halvdel av 60 årene startet han akseselskapet Seem Subtitling AS. Selskapet videreutviklet tekstesystemene, og utviklet også en PC basert editor for innskriving av tekst og "prikking" av tidskoder. Dette ble gjort ved å leie inn tidligere ansatte på oppdragsbasis. Kundene var primært kringkasting i Midt-Østen, med godt salg spesielt i Egypt. Systemet var ikke lenger tilstrekkelige for de nordiske kringkasterne, som hadde nye og høyere krav. Teksting var også etterhvert blitt endel av avanserte grafikkmaskiner og videomiksere brukt av bl.a NRK. Tore Seem jobbet med disse systemene og kunder i Midt-østen til han var godt over 75 år. Han introduserte norske vafler til de kvinnelige ingeniører fra kringkastingen i Egypt som var på opplæring i Norge. De fikk med seg både vaffeljern, vaffelmiks og mors hemmelige vaffeloppskrift tilbake til Egypt. I Kairo var både han og kona flere ganger, og enkelte drosjesjåfører i Kairo var på fornavn med Tore.
Noen viktige momenter med Tore Seem Elektronikk som må nevnes: Nesten alt av mekanikk, kretskort, kabler, transformatorer etc ble designet og produsert "inhouse". Det var en stor mekanisk avdeling med svært dyktige folk og mye avansert maskineri som produserte alt av "enclosures" som det heter. De var tidlig ute med numerisk styring på maskinparken, og hadde bl.a. tidlige Fanuc CNC maskiner med vekslere. Det var en egen avdeling som produserte det meste av kretskort. Selve PCB'en ble kjøpt basert på egen layout, men alt fra hullboring, plassering av komponenter og "flow soldering" ble utført internt. Videre viklet man egne transformatorer. Det var ikke minst en stor utviklingsavdeling som designet elektronikken, kretskortene og mekanikken, i tillegg til en egen testavdeling for kvalitetskontroll. Kvaliteten på utstyret som ble produsert var svært høy, og kostbar. Jeg tror det er vanskelig i dag å forstå hvor mye tid som gikk inn i hvert produkt og hvilken kvalitet det var på produktene som ble laget hos Tore Seem, og jeg tror det er vanskelig å finne de som er villige til å betale for denne kvaliteten i dag. Kanskje med unntak av forsvar og oljesektoren.
Som en anekdote kan jeg nevne mitt første møte med kommersiell elektronikk. Jeg vokste ikke bare opp med personen, men også bedriften Tore Seem, og hadde hatt nærkontakt med elektronikken hos Tore Seem elektronikk i hele oppveksten.Jeg hadde sommerjobber der fra jeg var 12-13 år, og helt til jeg var ferdig utdannet ingeniør. Jeg hadde mange ganger observert hvordan alle kabler internt i et apparat var sydd (med bektråd) i fine symmetriske kablelmatter som gjorte at hver kabel lå optimalt i apparatet. Kretskortene var vakkert lagt ut, og all komponenter nøyaktig og solid plassert, ingen motstander på høykant, og ingen transistorer på tynne men 4-5mm over overflaten.. Det var solide forbindelser og solid mekanikk i alle ledd, og alle brytere, vendere, potentiometer etc var fastmontert i chassis og ikke lurvete loddet til et kretskort. Midt på 70 tallet brukte jeg alle konfirmasjonspengene (3500,-) på det jeg da trodde var det ypperste av radio/forsterker, og i det øvre prisleie, en Tandberg Huldra 10. Jeg har aldri blitt så skuffet i mitt liv, som da jeg åpnet forsterkeren og så et kretskort som så ut som det var laget i mørket av en full mann, og kabler strukket på kryss og tvers. Jeg tipper at mange lydteknikkere som var vant til lydmiksere fra Tore Seem fikk den samme følelsen hvis de åpnet komponenter i en mikser fra japanske produsenter. Disse som etterhvert tok over markedet og utkonkurrerte mange Europeiske produsenter og antagelig også Tore Seem Elektronikk. Litt på samme måte som Kinesiske bedrifter utkonkurrerer mange vestlige bedrifter i dag. Vi er rett og slett ikke villig til å betale for kvalitet, vi skal bare ha det billig, billig, billig.
Vel Aloz, jeg håper du fikk vite litt om personen og bedriften Tore Seem. Det ble en lang tur ned "memory lane" for meg, men det er ikke til å legge skjul på at jeg er stolt over det han oppnådde, og det er tilfredsstillende å se at produktene fortsatt lever et liv.
Jeg driver hverken med lyd eller elektronikk i det daglige, og terminologi og sammenhenger kan være uriktige . Alt jeg har beskrevet er tatt fra hukommelsen, så det er store muligheter for feil i detaljene. Jeg kan også ha utelatt viktige detaljer, så andre med innside kjennskap til historien må gjerne supplere. Jeg er jo heller ikke helt objektiv i min beskrivelse av egen far, så andre kan ha andre synspunkter. Jeg håper uansett at informasjonen kan være til nytte for noen nå eller i fremtiden.
Arnljot Seem
Hvis jeg ikke tar alt for feil, var Tore Seem NRK-ansatt lydtekniker. Han startet med å bygge miksebord for NRK, som ansatt, drev det videre i eget firma senere. NRK var fortsatt hovedkunde. Dette blir fra husken (som ikke alltid er like god), så korriger meg gjerne.Tore Seem
Jeg var exportsjef i SEEM Audio AS fra 1989-1991. SEEM utstyr ble solgt til alle nordiske kringkasting Yle, Svt, DR i et ganske stort omfang.www.dn.no
Svært interessant beretning om Seem AS i forskjellige former. Mekanisk avdeling produsert også en rekke enheter for norsk romvirksomhet på slutten av 60-tallet. Jeg har også vært borti en telefonveksler som jeg mistenker egentlig var utviklet for innringing til kringkasting, da den hadde både tapping på alle innganger og innmating av ekstern audio.....Ja det stemmer. Det hadde jeg helt glemt. Han var på Andøya Romsenter ved flere anledninger. Jeg kan imidlertid ikke huske andre detaljer rundt dette.
Veldig interessant lesning. Mange takk for innsynet.
Et fantastisk stykke norsk elektronikkindustrieventyr!!! Og en fantastisk skildring fra innsiden - gull verdt for oss som er interessert i dette, takk for at du deler denne infoen!!
Ja, dette var svært interessant.
