Jeg hopper litt over stråmennene og hoveringen.
Ja, svenskene har besluttet å stenge ned alkoholservering om 2 uker. De holde fast ved strategien om å flate ut kurven. Om det hadde vært et snev av realitet i Helsedirektorates påstand om at intensivkapasiteten i Sverige var sprengt for 2 uker siden, så hadde de stengt ned raskere.
Jeg har vel ikke all verden tro på at det for noen forståelse i denne tråden, men velger nå likevel å bruke litt tid på å skrive hva jeg mener.
Det er altså slik – også i Norge – at vi ikke har ubegrensete ressurser til å redde liv. Når man vurderer midtdeler for en veistrekning med flere ulykker, så veies kostnaden opp imot forventet antall sparte liv. Sparer man ikke nok liv opp imot kostnaden – så blir det ikke satt opp midtdeler. Slik er det med kreftbehandling også. Dersom ikke en kostbar behandling møter kravene til forventet sparte liv opp imot kostnad – så blir den ikke dekket av det offentlige i Norge – selv om det er kjipt for unge mennesker som kanskje har en sjans til å leve videre, men ikke får den fordi vi ikke dekker en dyr behandling.
Ja, det er vanskelig å snakke om, men for at vi skal ha noenlunde samme tilnærming til hva vi er villig til å gjøre for å redde liv – så er det faktisk satt verdi på et «kvalitetsjustert leveår». Et system som sikkert kan kritiseres, mens som i hvert fall gir oss et verktøy til å sammenligne ting – hvor unge friske mennesker har større verdi enn de som er på sykehjem. Ja- man kan sikkert kritisere det å sette kroner og øre på et liv, men dette er altså et system som det offentlige Norge har brukt i mange år og som danner grunnlaget for veldig mange av valgene som tas i et samfunn.
Hvorfor er dette relevant – jo fordi Holden utvalget gjorde en slik samfunnsøkonomisk beregning av ulike strategier for å håndterere Corona.
https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/samfunnsokonomisk-vurdering-av-smitteverntiltak-covid-19/Samfunnsøkonomisk vurdering av smitteverntiltak - covid-19 - andre rapport.pdf/_/attachment/inline/7de049fe-b01e-4d5e-986a-4bd5e10408d5:c700b0e98efcd04bb20085e446fb3ab56ef4dbee/Samfunnsøkonomiske vurdering av smitteverntiltak - covid-19 - andre rapport.pdf
Den ble skrevet i mai, og anbefalte strategi H1 – som var Regjeringens «Hold nede» strategi. I grunn ingen stor overraskelse da man antok at man kunne holde smitten nede med helt minimale tiltak, og at antall nye smittede var under 10 pr dag fra august. Alt fint og flott med det, men vi er jo ikke der – så det spiller i grunn ingen rolle hva man har regnet på. Dette scenariet var et luftslott.
De har jo også skissert et scenarie H2 – som er H1 med litt økt smitte – slik at man må stramme inn om vinteren (desember til april). Men siden vi nå er i november, med full nedstenging (Betydelig mer enn forutsatt) og betydelig høyere smittetall enn det man så for seg i også dette scenariet – så bærer også dette preg av luftslott.
Man har også beregnet et par brems scenarie (B1), hvor man har relativt lav R faktor, men en epidemi som varer et helt år. Og et tilsvarende B2 scenarie med en høyere R faktor om vinteren.
- For Scenarie H1 så beregnet man 171 døde for hele epidemien.
- For Scenarie H2 så beregnet man 1296 døde for hele epidemien.
- For Scenarie B1 så beregnet man 4487 døde for hele epidemien.
- For Scenarie B2 så beregnet man 9994 døde for hele epidemien.
De har vel på mange måter gjort et relativt omfattende arbeid, og konklusjonene er at den samfunnsøkonomiske kostnaden er:
- H1 131 MRD
- H2 386 MRD
- B1 218 MRD
- B2 429 MRD.
Så må man huske på at dette er kostnader fra og med 1. juni – slik at hele nedstengingen i hadde i vår, er ikke inkludert her – den kostet vel godt over 50 MRD den også.
Hvis vi greier å se litt overordnet på dette, så kan vi jo skrinlegge H1 – det var jo bare et luftslott.
Det er selvsagt flere ting man kan bemerke ved en slik beregning:
- Man har antatt at alle som dør av Corona har like god helse som de andre i sin aldersgruppe – slik at man har regnet en gjennomsnittlig gjenværende levetid på 7år for de som dør av Coroan med en snittalder på 82 år. Det er veldig høyt og gir en betydelig ølkt kostand ved brems scenariene
- Har ikke lest rapporten igjen nå, men det er vel ikke regnet indirekte kostander av smitteverntiltak – så alle kostander med manglende læring, sosiale problemer, ensomhet, angst og slit er ikke tatt med (Noe som gjør H scenariene langt mer attraktive9
- På den annen side var man ikke så veldig optimistisk mtp vaksine, slik at brems strategiene kommer heldig ut fordi de blir raskere ferdig med epidemien.
Kostnaden for Norge med H2 er da 386 MRD + ca 50 MRD = 436 MRD – sett opp imot 218 MRD Som er den svenske strategien. Så kan man selvsagt diskutere hvorvidt Sverige havner i B1 eller B2, men for B1 er jo totalt antall døde i Sverige i overkant av 8000, mens de for B» nærmer seg 20000 – så det er vel mye som taler for B1 så langt.
Så dersom vi skal regne på coronaliv og helse slik vi regner på alle andre liv i samfunnet – så er åpenbart den svenske strategien langt bedre enn det vi holder på med her.
Folk mister helt begrep av forholdstall i når det gjelder Corona. Folk tror folk dør som fluer, men det er altså slik at:
- Det er langt flere i Norge som har fått diagnostisert kreft for første gang enn som har fått påvist Corona i år.
- Dersom krefttallene i Sverige er som i Norge, så er det over 3 ganger så mange som har dødd av kreft som av Corona i år. Og Corona er nå på mange måter et engangstilfelle, mens kreft kommer igjen hvert år.
Jeg speider etter positive tegn fra Sverige, og selv om de ikke er veldig lett å få øye på, så er det enkelte tegn på at smitten flater ut. Jeg tror fortsatt at Sverige sin tilnærming kommer til å bli SOP for de fleste når krisen har lagt seg.