Det har utviklet seg en tese om at en hver oppfatning er like legitim som en hver annen
Jeg tror dette er spot on for mye av Republikaner-grunnfjellet, og spesielt alt-right-delen av det. Samtidig er noen av alt-right-heltene –
Jordan Peterson,
Helen Pluckrose og den gjengen der som synes det blir litt vel mye mas om Den Hvite Manns Skyld – noe i retning av vandrende paradoks. En av denne gjengens kjepphester er påstanden om at postmodernisme er roten til alt ondt, fordi den avviser Sannheter Vi Alle Må Tro På, som at alle ord har en faktisk og opprinnelig mening ("det ordet betydde da
jeg lærte det") noe det kun fins to kjønn, at det er en evig sannhet (les: Gud) og at den hvite mann egentlig er misforstått og fortjener mye mer heder og ære enn han får. Jeg vet ikke hvor han har dette vrengebildet av postmodernisme fra. Kanskje jeg blir forvirra fordi jeg, til forskjell fra dem, har lest tekstene de kritiserer.
Paradokset her er at tesen om at enhver oppfatning er like legitim som en hver annen kun gjelder én vei. Min oppfatning er like legitim som din, men din er ikke legitim i det hele tatt. Så i prinsippet forholder de seg til at news kan være fake, og at alle påstander er strategiske, men det er likevel en evig sannhet et sted – min – og nåde deg om du kritiserer den. I dette perspektivet er demokrati – faktisk
all politikk – umulig, for om dine påstander konsekvent er falske og mine rette, kan vi ikke snakke sammen. Da har vi ingen håp om å finne kompromisser heller.
Jeg tror det må være veldig forvirrende å leve i den virkeligheten der.
www.politico.com
