Tror du den lar seg overføre?Ser ikke helt hvordan man skal overføre denslags til Spendor A7:
Vis vedlegget 686392
Det er testet av Hallvar Rostad som har jobbet med Spendor i mange år.Høres jo helt alldeles spacy ut at en av de mest tradisjonelle britiske høyttalerprodusentene plutselig bare skulle matches med rør og fremmede merker som Unison. Har ikke kjennskap til noen av produktene, men dette høres faktisk rarere og rarere ut for hver gang.
Jeg skal bare teste dette i førsteomgang. Det er null stress!Jeg vet, men det rimer ikke spesielt godt med Spendors historikk. Noe er litt "off" her. Nå er "Flatearth" en egen hifi-terminilogi - her har du sikkert mye å lese om. Jeg er desverre ikke innefor, så jeg kan ikke dele hemlighetene...
Kjenner Hallvar godt så det er veldig greit.Test i vei.
Jeg er absolutt typen til å finne en løsning som varer. Jeg er egentlig ikke noe fan av sånn oppgraderingsjag.Du burde også gi noe helt annet en sjanse før du bestemmer deg Psybient.
Dette er avansert high tech Hi fi som er enkelt å bruke. Kanskje musikklivet rett og slett blir enklere når alt kan tas ut av ligningen og du bare spiller musikk?
Kii Audio THREE | Duet Audio AS
Kii Three er en aktiv høyttaler i øverste klasse. Sannsynligvis kanskje verdens beste høyttaler i forhold til pris - med god margin!duet.no
Joda, men det er subjektiv oppfatning. Kanskje han (og andre) ikke liker uforvrengt lyd?Har ikke forsøkt med lyddødt rom selv, men Toole forteller i boken sin om et heller skuffende forsøk på å sette opp quadrophonics i et lyddødt rom. Helt mislykket, verdens største hodetelefoner.
Det er den prosessen jeg har vært gjennom. Flyttet rundt (og rundt) på høyttalere og lytteposisjon, og jobbet med akustikken.Hvis du er bestemt på å beholde disse små høyttalerne, så er det bare en ting som gjelder:
Flytt de og lytteposisjon rundt til bassen sitter sånn noenlunde bra. Elektronikk fikser normalt ikke slikt uten dsp. Når du har funnet "optimal plassering", kan du begynne å leke med elektronikk.
Det er et høyst betimelig spørsmål å stille seg.Men akkurat derfor er det en liten gåte for meg at de fremdeles produserer konstruksjoner uten å implementere forskningsresultater.
Jeg sjekket opp at følsomheten på Spendor A7 er 88db. Det er oppgitt 8ohm impedance.Når eg dreg på, er det greitt å ha rundt 250 - 1000 watt pr kanal til rådevelde. Det går med mindre også, men det er ikkje så gøy. Høgtalarane mine treng ca 500 watt for å spele 100 dB, har eg gått ut frå.
Då eg tok til å leike med tanken om å gå bort frå ASR Emitter 2 exclusive (leverte rundt 500 Watt, etter det produsenten sa, sjå elles målingar: https://www.stereophile.com/content/asr-emitter-ii-exclusive-integrated-amplifier-measurements), var det med tanke på å skalere ned anlegget fysisk, utan å gje opp lydkvalitet. Eg likar godt rør, og hadde gode erfaringar med Manley Neoclassic og eit par andre rørbeist. Men dette var ikkje rare nedskaleringa, dessutan dyre løysingar. Så det var først etter å ha prøvd Vera + ARC SP 10 at eg vågde å ta spranget. Dette fungerte på alle måtar. Eg hadde prøvd ut doble Vera P 400/1000, som då skulle kunne levere 2000 watt pr kanal i 4 Ohm, men det viste seg å vere overkill i mitt rom på 41 m2. 1 stk 400/1000 greidde å levere i rikeleg monn til mitt behov.
Men no, etter å ha oppdatert på digitalsida med Toppingutstyr, har eg ferska meg sjølv i å spele høgre med dette, enn når eg spelar gjennom ARC SP 10 (på den eine eller den andre - hotrod-måten)
Det ser altså ut som eg skrur høgre opp når eg køyrer Oppo 105D+Topping D90+A90 enn når eg brukar vinyl +Sp10 eller Oppo105D+Topping D90 + ARC SP10. Lat oss gå ut frå at SP 10 tilfører noko som forbetrar mi musikkoppleving som til ei viss grad kan kompenserast av å spele høgre om eg brukar eit rørfritt oppsett.
Eg lurer på å prøve ut min utgamle "Le Tube" forforsterkar og sjå om dei same tinga gjer seg gjeldande, men veit ikkje om eg torer sende signalet ut frå Le Tube sine 50 kOhm inn i Veraen....
For somme av oss er "audionirvana" og "hifi" synonym, ... (berre for å vere vanskeleg, eg skjønar kva du meiner)Joda, men det er subjektiv oppfatning. Kanskje han (og andre) ikke liker uforvrengt lyd?
Alt som ikke er i signalet som går gjennom forsterkeren, men som likevel når ørene er forvregning. Jeg finner det paradoksalt at man argumenterer for forvregningsfri forsterkere mens forvregning som passer ens smak fra høytaleres interaksjon med rommet er OK, fordi "det låter bedre". Man kan like gjerne argumentere for at selv den mest psykedeliske forvregning fra en 300B forsterker er like nødvendig for god lydgjengivelse som viss tilfeldig mengde av romrefleksjoner, avhengig av ens smak. Det hele koker da ned til preferanser; altså helt subjektivt. Dette er kanskje veien til subjektiv audionirvana, men ikke nødvendigvis til hi-fi.
Det er selvsagt en blindgate om man tror man har forstått det tekniske, men i realiteten ikke er i nærheten. Det blir som når man velger forsterkere basert på THD-tallet produsenten oppgir. Det virker for meg fortsatt som at mange faktisk tror det gir mening, spesielt om man ser på argumentasjonen i denne tråden.Selvfølgelig forstår jeg det. Poenget mitt er man ikke må legge all vekt inn i at det teknisk sett må være helt riktig for å gi fantastiske musikkopplevelser. Jeg mener det fort blir en blindgate, og står i veien for opplevelsen
Og om man ikke har forstått det tekniske er neppe intuisjonen det beste verktøyet.dersom man ikke evner å benytte intuisjonen til å finne ut hva som funker i ens eget hus, men føler seg tvunget til å se bevis på at spredningskarakteristikken er sånn som oks81 sier den skal være.
De gjør det definitivt ikke i et vakuum. De har tilgang på all verdens informasjon, relativt lett tilgjengelig. Problemet er at det kan henge og dingle foran øynene på folk, men de må faktisk velge å lese det, og bruke det.Misforstå meg ikke dithen at jeg ikke kan eller vil begripe hva målingene betyr, men forstå meg heller dit at de som lager disse høyttalerne ikke gjør det i et vakum.
Så om man tar et slikt "fantastisk spillende anlegg" og gjør motorene mer linjære, spredningen jevnere, og resonansene færre og mindre fremtredende så vil det låte dårligere?Dermed er det fullt mulig å få det til å spille fantastisk, selv om noen påstår at de er feilkonstruert. Det er de nemlig ikke, derimot er de resultatene av bevisste valg, og godt egnet til overføring av musikk i et "normalt" rom.
Hva da?Beviset er at det spiller helt strålende, og det er ganske lett å få til.
For eigen del ville eg ideelt sett hatt litt meir å gå på, men folk er ulike... du vil vel få ca 100 dB på full guffe, der eg har det same når eg brenner 250 watt Men eg har prøvd rørforsterkarar på 150 Watt som har vore triveleg å lytte til om eg ikkje tok han heilt ut..Jeg sjekket opp at følsomheten på Spendor A7 er 88db. Det er oppgitt 8ohm impedance.
Lytterommet er 30 m2, og lytteposisjon over 3 meter unna høyttalere.
Testing av rørforsterker med oppgitt 30 watt i 8ohm vil kanskje bli alt for lite til et variert bruk?
Jeg kjenner en kar som pleide å ta med seg halvferdige mastere til diverse hifibutikker i Oslo for å teste at innspillingene fungerte på ulike anlegg, i ulike rom. De gjør avspillingsrommet til en del av opplevelsen av det ferdige produktet. Å kalle det forvrengning er å undergrave arbeidet til de som har laget innspillingen.Er ikke målet å gengi opptaket ubesudlet av lytterommets lyter? Opptakene har jo romklang som lett kan høres via hodetelefoner. Romklang av romklang er ikke særlig naturlig. Lytterromklang er i prinsippet forvrenging.
I diskusjonen tidligere så var vi innom at økt kraft i forsterkere kan gå på bekostning av lydkvalitet. Dette var fra Armand, at det spesielt gjøres kompromisser med integrerte forsterkere her. Det rimer med lytteintrykk jeg har fra kraftige integrerte forsterkere i midfi-sjiktet. Liker ofte forsterkere med mindre oppgitt watt.For eigen del ville eg ideelt sett hatt litt meir å gå på, men folk er ulike... du vil vel få ca 100 dB på full guffe, der eg har det same når eg brenner 250 watt Men eg har prøvd rørforsterkarar på 150 Watt som har vore triveleg å lytte til om eg ikkje tok han heilt ut..
Det spørs jo en del hvordan driveren er konstruert. Man kan konstruere en driver med ekstremt linjær motor, som kan ta unna mye effekt uten å bli vesentlig oppvarmet, og uten at magnetfeltet gir nevneverdig etter, og fint klare seg med 1/2-forhold, eller mindre. Så finnes det motorer som sliter med stabilitet (kjempetunge membraner og 4, 6 eller 8-lags spoler), grisehøy induktans, asymmetrisk kraftkurve, problemer med å bli kvitt varme, ekstremt lav følsomhet, tungt oppheng osv. Alt dette bidrar til å gjøre slaglengde ekstremt hørbart.Jeg ville nå føyd til at bassene også burde være innenfor 1/10 av Xmax@peak. Høres jo voldsomt ut, men den gode nyheten er at de fleste sikkert vil være fornøyd med å spille 20dB lavere enn de nummerne som presenteres her i tråden.
Når vi lytter til menneskers preferanser, slik Toole har gjort i mange år, ser vi et tydelig mønster i hva folk foretrekker, og hva de i mindre grad liker. Om vi skal lage oss regler som kaller konsensus for det reneste pissprat og erstatte slikt med vår egen oppfatning basert på tro og gjetning synes jeg vi jobber på en ekstremt uvitenskaplig måte. Da har vi på en måte fullstendig glemt hva målet er med det vi driver med.Joda, men det er subjektiv oppfatning. Kanskje han (og andre) ikke liker uforvrengt lyd?
Alt som ikke er i signalet som går gjennom forsterkeren, men som likevel når ørene er forvregning. Jeg finner det paradoksalt at man argumenterer for forvregningsfri forsterkere mens forvregning som passer ens smak fra høytaleres interaksjon med rommet er OK, fordi "det låter bedre". Man kan like gjerne argumentere for at selv den mest psykedeliske forvregning fra en 300B forsterker er like nødvendig for god lydgjengivelse som viss tilfeldig mengde av romrefleksjoner, avhengig av ens smak. Det hele koker da ned til preferanser; altså helt subjektivt. Dette er kanskje veien til subjektiv audionirvana, men ikke nødvendigvis til hi-fi.
Finns det en ren vitenskapelig vei til god lyd, eller må det andre kriterier til?Når vi lytter til menneskers preferanser, slik Toole har gjort i mange år, ser vi et tydelig mønster i hva folk foretrekker, og hva de i mindre grad liker. Om vi skal lage oss regler som kaller konsensus for det reneste pissprat og erstatte slikt med vår egen oppfatning basert på tro og gjetning synes jeg vi jobber på en ekstremt uvitenskaplig måte. Da har vi på en måte fullstendig glemt hva målet er med det vi driver med.
Selvsagt, det er vitenskap alene som har bragt oss dit vi er i dag.Finns det en ren vitenskapelig vei til god lyd, eller må det andre kriterier til?
Hvem er vi? og hva er målet?, som produsent eller forbruker?, det er vel ikke alltid det samme utgangspunktet og målet man söker etter i respektive!!Da har vi på en måte fullstendig glemt hva målet er med det vi driver med.
Jeg vil være såpass uærbødig, at jeg påstår at det avhenger av om du forstår hva du selv synes er "god lyd".Finns det en ren vitenskapelig vei til god lyd, eller må det andre kriterier til?
Jeg går egentlig ut i fra at både utstyrsprodusenter, musikkprodusenter og entusiaster har musikkglede og troskap til åndsverket som primære mål. Jeg tror nok fort det er slik også, med noen ikke så hederlige unntak, men oppfatningen av hvordan man best oppnår dette er kanskje ikke alltid helt den samme.Hvem er vi? og hva er målet?, som produsent eller forbruker?, det er vel ikke alltid det samme utgangspunktet og målet man söker etter i respektive!!
Man kan jo få inntrykk av att den ene gruppen vil den andre skal glemme sine egne å heller gå for den andres...mål...
mvh
Selvsagt, det er vitenskap alene som har bragt oss dit vi er i dag.
Jeg vil bare påstå at det er en rekke faktorer utover det rent viteskapelig, som livserfaring, smak, subjektiv opplevelse a lyd som er avgjørende for valg man tar i forhold til dette med lyd. Hva man selv forstår om hva man synes er god lyd, avhenger av hvor mange referanser man har, eller hvordan man bearbeider disse referansene. Det blir vel mer nyansert etter hvert. Noen ganger synes jeg man prøver å tvinge det ned i en vitenskapelig forståelsesramme, da det i virkeligheten er umulig å ha kontroll på.Jeg vil være såpass uærbødig, at jeg påstår at det avhenger av om du forstår hva du selv synes er "god lyd".
Dersom du ikke har noen intuitiv oppevelse av "god lyd", kan du selvsagt oppnå "god lyd" ved å vise det på et scope.
Det er ikke sikkert de to typene "god lyd" er like. Kanskje liker du det som waterfall viser er dårlig, men det behøver ikke gjøre noe, dersom du selv opplever at det gjør deg glad. Motsatt, dersom instrumentet viser at det er "god lyd" hos deg, er det ikke gitt at du liker det. Det aller beste er vel om de to harmonerer...
Vitenskapen forteller oss ikke bare hva som er riktig, men også hva som er mulig. Smak handler først og fremst om hvilke typer feil vi er villige til å trade for hvilke kvaliteter. Når person A velger oppsett nr 1 og person B velger oppsett nr 2 kan vi allikevel regne med at de to oppsettene ikke er like, og at vitenskapen langt på vei er fullt ut i stand til å fortelle oss hva som er bra og mindre bra i de to oppsettene.Jeg vil bare påstå at det er en rekke faktorer utover det rent viteskapelig, som livserfaring, smak, subjektiv opplevelse a lyd som er avgjørende for valg man tar i forhold til dette med lyd. Hva man selv forstår om hva man synes er god lyd, avhenger av hvor mange referanser man har, eller hvordan man bearbeider disse referansene. Det blir vel mer nyansert etter hvert. Noen ganger synes jeg man prøver å tvinge det ned i en vitenskapelig forståelsesramme, da det i virkeligheten er umulig å ha kontroll på.
Jeg ser ikke romrefleksjoner som forvrengning. Med unntak av kunsthodeopptak ment for gjengivelse via hodetelefoner er opptaket mikset og mastret for gjengivelse i et delvis reflekterende lytterom. Studio var formodentlig delvis reflekterende, det også, så det artister og produsent hørte og godkjente ble ikke avspilt i et ekkofritt kammer. Problemet er at vi ikke kan vite eksakt hvor mye refleksjoner og hvilken klangbalanse det var i studio, så jeg tenker at romrefleksjoner, tonekontroller og eq er innafor. Det ser ikke ut til at det kommer noen kalibreringsstandard for inn- og avspilling av audio med det første.Joda, men det er subjektiv oppfatning. Kanskje han (og andre) ikke liker uforvrengt lyd?
Alt som ikke er i signalet som går gjennom forsterkeren, men som likevel når ørene er forvregning. Jeg finner det paradoksalt at man argumenterer for forvregningsfri forsterkere mens forvregning som passer ens smak fra høytaleres interaksjon med rommet er OK, fordi "det låter bedre". Man kan like gjerne argumentere for at selv den mest psykedeliske forvregning fra en 300B forsterker er like nødvendig for god lydgjengivelse som viss tilfeldig mengde av romrefleksjoner, avhengig av ens smak. Det hele koker da ned til preferanser; altså helt subjektivt. Dette er kanskje veien til subjektiv audionirvana, men ikke nødvendigvis til hi-fi.
Er ikke dette nettopp et eksempel på at man forsøker å tvinge det inn i den vitenskapelig forståelsen, og at man bare kan gjøre funn som sier en del om hele bildet.Vitenskapen forteller oss ikke bare hva som er riktig, men også hva som er mulig. Smak handler først og fremst om hvilke typer feil vi er villige til å trade for hvilke kvaliteter. Når person A velger oppsett nr 1 og person B velger oppsett nr 2 kan vi allikevel regne med at de to oppsettene ikke er like, og at vitenskapen langt på vei er fullt ut i stand til å fortelle oss hva som er bra og mindre bra i de to oppsettene.
Jeg mener bestemt du er inne på noe veldig vesentlig her. Spørsmålet man bør stille seg, er om alle svarene er gitt i det vitenskapelige bildet vi har tilgjengelig i dag. Jeg stiller meg tvilende til dette, og jeg mener at det mangler noe i menneskets nysgjerrighet, dersom man slår seg til ro med at vi nå vet alt (eventuelt nok), slik at vi vet at forklaringene som gis er fyldestgjørende.Er ikke dette nettopp et eksempel på at man forsøker å tvinge det inn i den vitenskapelig forståelsen, og at man bare kan gjøre funn som sier en del om hele bildet.
Man kan jo gi vitenskapen et par tusen år til, så ser man om det er noen særlige referanser igjen fra år 2021.Jeg mener bestemt du er inne på noe veldig vesentlig her. Spørsmålet man bør stille seg, er om alle svarene er gitt i det vitenskapelige bildet vi har tilgjengelig i dag. Jeg stiller meg tvilende til dette, og jeg mener at det mangler noe i menneskets nysgjerrighet, dersom man slår seg til ro med at vi nå vet alt (eventuelt nok), slik at vi vet at forklaringene som gis er fyldestgjørende.
Jeg har nok opplevelser til å være trygg i at det gjenstår å finne ut en del ting. Jeg er glad for den kunnskapen som finnes, men jeg er ikke alltid glad i den bombastiske holdningen dette skaper.
Er enig i at det er uvitenskapelig. Har jo høyere utdanning selv, men det virker som det kan bli mer og mer prestisje for sitt standpunkt jo høyere man kommer, og det er like mye arroganse som ydmykhet å skimte.Å tro at vi vet alt er da i seg selv ekstremt uvitenskapelig. Det er nysgjerrigheten etter å forstå mer som er motoren, og ingen ting er morsommere enn å snu opp ned på etablerte sannheter. Feynman definerte vitenskap som troen på eksperters ignorans. Hvis vi trodde at vi visste alt kunne vi jo bare legge ned alke forskningsinstitutter, Nobel-prisen og det hele. Men det er forskjell på å forholde seg til hva vi vet med stor grad av sikkerhet og å tillegge alt sludder like stor vekt. Derfor er kontrollspørsmål som «hvordan vet du det?» ganske viktige.
What is Science? – Richard Feynman
Presented at the fifteenth annual meeting of the National Science Teachers Association, 1966 in New York City, and reprinted from The Physics Teacher Vol. 7, issue 6, 1969, pp. 313-320 by permission of the editor and the author. I thank Mr. DeRose for the opportunity to join you science teachers.www.feynman.com
Og vi har jo diskutert dette før, Asbjørn, for du har tydelig uttalt at du ikke ønsker å kaste bort tiden din på å høre på en hifikomponent som beviselig måler helt bedritent. Men jeg gjentar allikevel invitasjonen, du er alltid velkommen hit til å høre det utrolig imperfekte, bare for å snu litt opp ned på de etablerte sannheter, mener jeg!Å tro at vi vet alt er da i seg selv ekstremt uvitenskapelig. Det er nysgjerrigheten etter å forstå mer som er motoren, og ingen ting er morsommere enn å snu opp ned på etablerte sannheter. Feynman definerte vitenskap som troen på eksperters ignorans. Hvis vi trodde at vi visste alt kunne vi jo bare legge ned alke forskningsinstitutter, Nobel-prisen og det hele. Men det er forskjell på å forholde seg til hva vi vet med stor grad av sikkerhet og å tillegge alt sludder like stor vekt. Derfor er kontrollspørsmål som «hvordan vet du det?» ganske viktige.
What is Science? – Richard Feynman
Presented at the fifteenth annual meeting of the National Science Teachers Association, 1966 in New York City, and reprinted from The Physics Teacher Vol. 7, issue 6, 1969, pp. 313-320 by permission of the editor and the author. I thank Mr. DeRose for the opportunity to join you science teachers.www.feynman.com
Var i kontakt med en som lager lydutstyr. Han sa han lagde et produkt i en kategori som skulle måle mest mulig korrekt etter specs.hifikomponent som beviselig måler helt bedritent
Dette, sammen med det faktum at det finnes så utrolig store forskjeller i høyttaleres klangsignaturer og evne til å gjengi hele frekvensspekteret under en mest mulig lik tonal klangbalanse, gjør at jeg undrer meg over det store fokus på den «enkle» delen av lydkilden - dvs.utstyret FØR høyttaleren tar fatt på sin vanskelige oppgave.Det spørs jo en del hvordan driveren er konstruert. Man kan konstruere en driver med ekstremt linjær motor, som kan ta unna mye effekt uten å bli vesentlig oppvarmet, og uten at magnetfeltet gir nevneverdig etter, og fint klare seg med 1/2-forhold, eller mindre. Så finnes det motorer som sliter med stabilitet (kjempetunge membraner og 4, 6 eller 8-lags spoler), grisehøy induktans, asymmetrisk kraftkurve, problemer med å bli kvitt varme, ekstremt lav følsomhet, tungt oppheng osv. Alt dette bidrar til å gjøre slaglengde ekstremt hørbart.
Da må man vel ha det klart for seg hva referansen er. Ett målebrev er jo ikke referansen, med mindre att det kun er målebrev og data som skal sammenlignes. Referansen må jo være musikk, og hvordan forsterkeren er i stand til å gjengi dette. Nytter jo svarten ikke med 2km med måleresultater, når hornrekka i orkesteret høres ut som noe en barnehage har hamret ut av Bjellands fiskebollbokser og trompetene høres ut som ett opptak fra ei kappsag. Det er jo musikk man skal lytte til, og da er musikken referansen.Og vi har jo diskutert dette før, Asbjørn, for du har tydelig uttalt at du ikke ønsker å kaste bort tiden din på å høre på en hifikomponent som beviselig måler helt bedritent. Men jeg gjentar allikevel invitasjonen, du er alltid velkommen hit til å høre det utrolig imperfekte, bare for å snu litt opp ned på de etablerte sannheter, mener jeg!