Siden vi er inne på subjektive betraktninger, så er min private hypotese at blindtester ikke funker fordi hjernens normale balanserte virkemåte (lytte hjemme i stua) "tiltes" når den settes under prestasjonspress (blindtest). En blintest er jo i designet en helt logisk, vitenskaplig metodikk, verifiserbar/etterprøvbar - men putt det punkt-labile mennesket og den kompenserende menneskehjernen inn i settingen, og du får alt annet enn stabile vitenskapelige resultater. Vurderinger og resultater følger bare hjernens ekstremt komplekse virkemåte, som også har stor variasjon individer imellom - dette samspillet mellom steinalderdelen, en nye del og hjernebark/frontallapper.
Ta en (eller noen flere) person dere kjenner og sett vedkommende i en konkurransesituasjon, eller en situasjon hvor vedkommende skal prestere (bare tenk siste brettspill-seanse i familien, kandidater som skal opp til eksamen, når du leter i skogbunnen etter kantarell og ikke enser annet osv). Hypotesen min er at reptilhjernen aktiveres i prestasjonssituasjoner/blindtester; fokus snevres inn - overlevelsesmodus kaster alt "ikke kritisk" ut av sansepaletten - akkurat det du trenger for å høre de små nyanser. Det er derfor folk har vanskelig å skille komprimert og ikke komprimert musikk i test - lytt over tid, i en ikke-prestasjonssituasjon, og man vil klare å skille de to. Grad av konkurranseinnstikt hos den enkelte spiller vel også inn. Og ingen kan fortelle sin hjerne at de ikke er i en prestasjonssituasjon, når de faktisk sitter i en blindtest-session og skal vurdere noe opp mot hverandre.
Høyst uvitenskapelig hypotese selvsagt, bare en konspiratorisk tankerekke for å få blind-test resultater til å henge sammen med virkeligheten.