Da jeg etablerte meg i Oslo hadde jeg en lønn på 324.000 kroner, det tilsvarer ca 450.000 i dagens pengeverdi. Det var greit minus for en nyutdannet siv.ing. Da kunne jeg uten videre problemer kjøpe meg en toroms leilighet på 50 kvadrat rimelig sentralt i Oslo (jeg bodde på Kampen). Boligen gav jeg 1.45 millioner kroner for og om jeg husker korrekt var finansieringsbeviset jeg fikk på 1.5 millioner og i de tider kunne man også låne hele kjøpesummen. Jeg hadde noe egenkapital og mener jeg endte opp med å låne 1.2 millioner eller noe deromkring.Det er ingen menneskerett å bo i en fireroms Frogner-leilighet som nyutdannet. Stikk finger’n i jorda, folkens. De valgene man tar underveis har konsekvenser. Det er ikke nødvendigvis politikernes feil. Sutring er lite kledelig.
En del rare argumenter her.... Alle skal ikke ha en master, - det har vi ikke bruk for. Mange kommer overmodige ut fra videregående, og får nye krav og arbeidsmengde midt i fleisen, - og takler det ganske enkelt ikke, og må gi seg. Når det er sagt, så er det egentlig helt opp til en selv. Å fabulere om at de pengesterke leier støttelærere har jeg aldri hørt om, og jeg har møtt nokså mange hovedfags og masterstudenter i løpet av over 40 år. Det er vel heller ingen aautomatikk i at studenter må kjøpe egen leilighet, - at noen gjør det vha pengesterke foreldre er en annen sak... mange merkelige formeninger og rar praksis som har fått utvikle seg i de siste par tiår...
Når var dette? Boligprisene var på topp ca 1989, bunn ca 1992, og har steget stort sett siden det. Før vi bestemte oss for å dra til USA i 1992 snuste vi på en ganske stor leilighet i en gammel bygård på Skillebekk. Aller beste vestkant med diskret ringeklokke for å kalle på personalet fra vertinnens plass ved spisebordet, men totalt oppussingsobjekt og tvangssalg. Tror banken ville ha 900k for den, vi prøvde oss med et skambud på 750k, men så desperat var ikke banken, og vi reiste. Tipper den leiligheten ville gått for ca 15 mill nå.Da jeg etablerte meg i Oslo hadde jeg en lønn på 324.000 kroner, det tilsvarer ca 450.000 i dagens pengeverdi. Det var greit minus for en nyutdannet siv.ing. Da kunne jeg uten videre problemer kjøpe meg en toroms leilighet på 50 kvadrat rimelig sentralt i Oslo (jeg bodde på Kampen). Boligen gav jeg 1.45 millioner kroner for og om jeg husker korrekt var finansieringsbeviset jeg fikk på 1.5 millioner og i de tider kunne man også låne hele kjøpesummen. Jeg hadde noe egenkapital og mener jeg endte opp med å låne 1.2 millioner eller noe deromkring.
Da jeg etablerte meg i Oslo hadde jeg en lønn på 324.000 kroner, det tilsvarer ca 450.000 i dagens pengeverdi. Det var greit minus for en nyutdannet siv.ing. Da kunne jeg uten videre problemer kjøpe meg en toroms leilighet på 50 kvadrat rimelig sentralt i Oslo (jeg bodde på Kampen). Boligen gav jeg 1.45 millioner kroner for og om jeg husker korrekt var finansieringsbeviset jeg fikk på 1.5 millioner og i de tider kunne man også låne hele kjøpesummen. Jeg hadde noe egenkapital og mener jeg endte opp med å låne 1.2 millioner eller noe deromkring.
Med tilsvarende startlønn i dag ville noe slikt vært helt utenfor rekkevidde. I blokka jeg bodde i selges leilighetene nå for rundt 4 millioner kroner, noe som tilsier at det også må hostes opp 600k i egenkapital med mindre man kommer på dispensasjonskvoten til banken.
Det er vanskelig å se det som noen form for gode at noe såpass vesentlig som bolig har en prisutvikling som langt overstiger den generelle lønns- og prisutviklingen i samfunnet. Bolig i Oslo har gått fra å være greit oppnåelig for de fleste med en kurant jobb til ikke å bli det. Det er jo forsåvidt hyggelig for de som allerede eier så mye bolig som de skal, men for de som skal etablere seg er det ikke spesielt hyggelig.
2004 kjøpte jeg min første leilighet. Jeg solgte den to år senere for 575k mer enn jeg kjøpte den for. De som kjøpte den av meg i 2006 solgte den for øvrig med et tap på nesten 250k i 2009.Når var dette? Boligprisene var på topp ca 1989, bunn ca 1992, og har steget stort sett siden det. Før vi bestemte oss for å dra til USA i 1992 snuste vi på en ganske stor leilighet i en gammel bygård på Skillebekk. Aller beste vestkant med diskret ringeklokke for å kalle på personalet fra vertinnens plass ved spisebordet, men totalt oppussingsobjekt og tvangssalg. Tror banken ville ha 900k for den, vi prøvde oss med et skambud på 750k, men så desperat var ikke banken, og vi reiste. Tipper den leiligheten ville gått for ca 15 mill nå.
Det er ikke helt uvanlig at folk betaler for hjelp i fag de har strøket i. Det er langt fra uvanlig at folk betaler folk i Polen eller Pakistan til å hjelpe med obligatoriske innleveringer. Det grenser selvsagt til juks og det skjer.En del rare argumenter her.... Alle skal ikke ha en master, - det har vi ikke bruk for. Mange kommer overmodige ut fra videregående, og får nye krav og arbeidsmengde midt i fleisen, - og takler det ganske enkelt ikke, og må gi seg. Når det er sagt, så er det egentlig helt opp til en selv. Å fabulere om at de pengesterke leier støttelærere har jeg aldri hørt om, og jeg har møtt nokså mange hovedfags og masterstudenter i løpet av over 40 år. Det er vel heller ingen aautomatikk i at studenter må kjøpe egen leilighet, - at noen gjør det vha pengesterke foreldre er en annen sak... mange merkelige formeninger og rar praksis som har fått utvikle seg i de siste par tiår...
På slutten av det glade 1980-tall var det en del medstudenter som kjøpte leiligheter som spekulasjonsobjekter, for prisene ville jo bare fortsette å stige, ikke sant?Sliter med å skjønne helt hva du sikter til her. I min tid som student hadde jeg aldri hørt om medstudenter som eiede egen bolig. Var ikke et tema. Det var noen man gjorde etter man kom i jobb. Det at enkelte faktisk gjør det i dag forteller kanskje litt om forskjellsnorge? Må si jeg er forbauset over det lave studielånet/stipend de har i disse dager med tanke på de høye bo- og levekostnadene. I min tid gikk det an å klare seg på et studielån - faktisk er fundamentet i plateamlinga mi studielånfinansiert.
Overgangen fra videregående til univesitet er vel mindre i dag en før. Har inntrykk av at studentene blir gjetet mer enn før; universitetene er blitt høyskoler.
Som du sikkert også har regnet ut: 1,45 i 2004 og 4,0 nå er 6,2 % prisstigning pr år i snitt. Generell lønns- og prisstigning i samme periode er vel ca 2-2,5 % pr år, så det baller jo på seg.2004 kjøpte jeg min første leilighet. Jeg solgte den to år senere for 575k mer enn jeg kjøpte den for. De som kjøpte den av meg i 2006 solgte den for øvrig med et tap på nesten 250k i 2009.
For at en student på slutten av 80-tallet skulle kunne kjøpe seg leilighet så måtte han ha en god sponsor i ryggen.På slutten av det glade 1980-tall var det en del medstudenter som kjøpte leiligheter som spekulasjon, for prisene ville jo bare fortsette å stige, ikke sant?
For å si det med Øystein Sunde: «Detta går til hælvete,» sa jeg, og jeg fikk rett.
Jøss, hvilket land lever du iDet er ikke helt uvanlig at folk betaler for hjelp i fag de har strøket i. Det er langt fra uvanlig at folk betaler folk i Polen eller Pakistan til å hjelpe med obligatoriske innleveringer. Det grenser selvsagt til juks og det skjer.
Det er heller ikke uvanlig at mor eller far hjelper godt til med masteroppgaven. Jeg har hørt historier hvor mor har skrevet "halve" oppgaven og datteren resten. Professoren sa at han merket enorm forskjell i språket. At ingeniør-far/-mor aktivt leser over oppgaven og korrigerer er ganske så normalt. Så joda, det er stor forskjell på folk og deres familiære ressurser.
At ikke alle skal ha master er noe du må ta opp med arbeidsgiverne. Det er en mastersyke her i landet.
Joda. Men som vi også har diskutert før: Prisutviklingen på industristeder i distriktet har ikke vært noe i nærheten av den i Oslo. Det er tilbud og etterspørsel: Av en eller annen grunn vil absolutt alle trøkke seg sammen innenfor ring 2, og det er bare ikke mulig å bygge like fort.Ikke bare i Oslo.
Min foreldregenerasjon, som knapt hadde folkeskole og som levde av en vanlig arbeiderinntekt, hadde alle råd til å bygge egen bolig. Alle min foreldres omgangsvenner hadde egne hus. Ingen av dem var velstående, men vanlige arbeidere. Mor var hjemme; en inntekt altså. På 60-tallet hadde vi bil, båt og hytte i tillegg. Riktignok var ingen av delene råflotte. Man kan lure på hvor velstandsøkningen faktisk er. Noen har i alle fall blitt veldig rike.
Jeg lever i Norge.Jøss, hvilket land lever du i
Vel, det er rett og slett skremmende å se hvordan du tror utdannelse og jobbmarkledet er i Norge.Jeg lever i Norge.
Når man ser at noen blar opp 2.6 mill for 11 kvadratmeter så kan man jo lure på menneskers mentale nivå.Joda. Men som vi også har diskutert før: Prisutviklingen på industristeder i distriktet har ikke vært noe i nærheten av den i Oslo. Det er tilbud og etterspørsel: Av en eller annen grunn vil absolutt alle trøkke seg sammen innenfor ring 2, og det er bare ikke mulig å bygge like fort.
Derimot får du en velholdt villa med panoramautsikt til Rondane øverst i Folldals Verk for en snau million, havsutsikt i Meløy koster ikke stort mer, og det vel ikke så veldig forskjellig på mange andre småsteder rundt om. Prisutviklingen er ikke jevnt fordelt.
Jeg VET at folk benytter sine ressurser. Jeg VET at mamma og pappa leser over masteroppgaven, bedriver korrektur og kommer med råd. Det betyr selvsagt ikke at kandidaten er udugelig. De får gratis veiledning av sine foreldre. Hvorfor? Fordi foreldre vil at avkommet skal komme så godt fra universitet som mulig.Vel, det er rett og slett skremmende å se hvordan du tror utdannelse og jobbmarkledet er i Norge.
Om du har brukt mamma eller en polakk til å gjøre Masteroppgaven din, så lykkes du ikke så veldig godt i arbeidslivet.
Kan ikke annet enn å være enig.Når man ser at noen blar opp 2.6 mill for 11 kvadratmeter så kan man jo lure på menneskers mentale nivå.
Jeg skjønner liksom ikke helt hvor denne urettferdigheten du så sårt ønsker at skal være der skal korrigeres.Jeg VET at folk benytter sine ressurser. Jeg VET at mamma og pappa leser over masteroppgaven, bedriver korrektur og kommer med råd. Det betyr selvsagt ikke at kandidaten er udugelig. De får gratis veiledning av sine foreldre. Hvorfor? Fordi foreldre vil at avkommet skal komme så godt fra universitet som mulig.
Jeg VET også at i en rekke fag som er vanskelige, så søker studenter hjelp fra personer som tilbyr sine tjenester på internett. Hjelp med å innleveringer. Hjelp med øvinger. Det er litt på linje med studentassistenter, bare det at du får fasiten i hånda for en 500-lapp eller 1000-lapp.
Selvsagt så gjør ikke alle dette, langt derifra, men på hvert kull så er det flere.
Du er bra naiv hvis du tror at foreldre som er villige til å betale 30-50k for kurs til sine barn ikke er villige til å hjelpe dem faglig. Det er selvsagt ikke slik at noen får en ferdig masteroppgave i hånda.
Og hvor relevant en masteroppgave er for arbeidslivet... minimal. Masteroppgave forbereder deg på å bli forsker. De færreste blir forskere.
Nei, men vedkommende må være ganske desperat etter å bo midt i gryta, uten å ha tenkt så mye over alternativer som en langt større leilighet et stykke utenfor byen og en masse togbilletter for resten av besparelsen. Og deretter kom covid.det har vel mindre med mentalt nivå å gjøre enn et marked og betalingsevne…
om en da ikke mener at markedet er en form for idiotindeks; som jo noen også mener.
Jeg snakket om masteroppgaven, ikke mastergraden. Masteroppgaven handler ikke om utførelse av fag. Det handler om å produsere en 40-100 siders forskningsrapport. Er den god så publiseres det en forskningartikkel av det i etterkant.Det er forresten doktorgraden som er forskerutdannelse. Mastergraden er det ikke. En mastergrad forbereder for selvstendig utførelse av et fag, f eks som ingeniør eller arkitekt, hvor man kan ha bachelors som ansatte assistenter. Doktorgraden er et fagbrev i forskningsmetode og forbereder for å undervise i faget.
Seriøst - har du noen anelse om hvor vanvittig klovn du fremstår som om du hadde instruert HR avdelingen i en bedrift om at de skal ansette nevøen din fremfor den som var best kvalifisert.Hardt arbeide kan lønne seg. Nettverksbygging lønner seg bedre......
jada, det sies så.Det er forresten doktorgraden som er forskerutdannelse. Mastergraden er det ikke. En mastergrad forbereder for selvstendig utførelse av et fag, f eks som ingeniør eller arkitekt, hvor man kan ha bachelors som ansatte assistenter. Doktorgraden er et fagbrev i forskningsmetode og forbereder for å undervise i faget.
en trenger ikke være dogmatisk, men det er ikke uten grunn at nettverksbygging – og den tilhørende lojalitet til nettverk mer enn institusjon – ansees som noe av det mer viktige nå for tiden. en skal dra verden rundt og studere, ikke fordi en nødvendigvis blir bedre i hodet, men fordi en skaffer seg et nettverk –eller som det heter på snåsaengelsk; kontakter.Seriøst - har du noen anelse om hvor vanvittig klovn du fremstår som om du hadde instruert HR avdelingen i en bedrift om at de skal ansette nevøen din fremfor den som var best kvalifisert.
Smal sak. Man har aktuells kandidats CV foran seg og skriver utlysningen deretter og legger til "personlige egenskaper vil vektlegges". Nevøen skal ha ekstremt uflaks om en med enda bedre kompetanse enn han dukker opp, og skulle det skje så har man alltids jokeren personlige egenskaper å gjemme seg bak.Seriøst - har du noen anelse om hvor vanvittig klovn du fremstår som om du hadde instruert HR avdelingen i en bedrift om at de skal ansette nevøen din fremfor den som var best kvalifisert.
Korrigeres? Jeg bare påpeker at ikke alle har samme ressurser.
Det er vi enig om. Livet er altså ikke rettferdig, men like muligheter det har vi
Du kjøper at din suksess er dine meritter. Var det dine meritter som gjorde at du ikke timet ditt eksamensår med nedtur i bransjen? Var det dine meritter som gjorde at du ikke måtte gå arbeidsledig i 2-3 år, fordi det ikke var jobb å få?
Nå linket jeg til en undersøkelse som viste at i Coronaåret 2020, så hadde over 90% av Tekna medlemmene jobb 5 mnd etter ferdigstilt studie. Disse innsigelsene dine har er kun ting du finner på i eget hode. Legg frem dokumentasjon - så kan vi disktuere.
Det er alldeles ikke slik at alle stiller likt her til lands. Ja, folk har mulighet til å ta høyere utdanning. Det betyr ikke at de har samme mengde ressurser til å kunne fullføre til toppkarakter. Det er ikke slik at det er viljen det står på. Det er ikke slik at det er dine meritter du får jobb på.
Joda, viljen og evnen varierer mye - men mulighetene er like. Og siden jeg har jobbet med rekruttering de siste 10 årene - så kan jeg si med sikkerhet at det er merittene dine som er det eneste som betyr noe når du søker og får jobb. Jeg har vel signert ca 750 ansettelser løpet av disse 10 årene - og absoluttt ingen av de har blitt valgt pga noe annet enn sine egne meritter.
Kan du droppe det preiket om IQ?
Hvorfor det - det er helt uten sidestykke den faktoren som best forklarer om du lykkes i livet eller ikke. Og det er også den faktoren som best predikerer om du kommer til å tjene mase penger eller ikke. Det er jo litt teit å skulle diskutere disse tingene og ikke ville ta med en arvelig faktor som er viktigere enn alle de ander faktorene. Men det er klart - den slår jo bena under disse "gutteklubben grei" argumentene dine - så skjønner at du ikke vil ha den med.
Nei, det er ikke en naturlov av suksessrike mennesker er smarte. Det er heller ikke en naturlov at barn av suksessrike selv blir suksessrike, men det hjelper å arve noen millioner og pappas nettverk. Det hjelper å omgås de rette personene.
Det hjelper veldig å arve sine foreldres IQ om de er smarte og det hjelper veldig på vokse opp i et hjem der man prater positivt om utdannelse.
Det handler om gener og holdninger, sier du For noe kvalmt pisspreik. Som om de som mislykkes verken har gener eller holdninger på plass. Det er et utsagn til å spy av
Du får spy så mye du vil, les det gjerne litt opp på tema før du dømmer andre. Dette er såpass kjente mekanismer at det er kun folk som er opptatt av å fremheve sine egne overlegne holdninger som mener at dette ikke er relevant.
har du tenkt tanken på at denne enkle likningen fra profeten blir litt vrien når det viser seg at ulikheten reproduseres? for å forklare det så må en vel nesten ta å kose seg med litt genetisk dritt (latskapsgenet). eller en må se på hva som skjer når det gjelder utgangspunkt som ikke er så abstrakt likt som en gjerne sier. reproduksjoner i empirien er noe annet enn postulerte kausale sammenhenger i teorien. kanskje vi ikke har equality of opportunity.En av de få fornuftige tingene Jordan Peterson snakker om er at equality of outcome ikke må forveksles med equality of opportunity. Har en følelse av at Larson med følge ønsker seg førstnevnte, men det kan nok gi noen ganske forutsigbare bivirkninger som ikke er helt heldige.
Selvfølgelig er kontakter viktig i jobbsammenheng. Men alle er ikke klar over at dette går begge veier. Skaffer du deg en jobb via "nettverk" som du fikk uten at du var kvalifisert og gjør en dårlig jobb så er det ikke sikkert nettverket jobber for deg neste gang...en trenger ikke være dogmatisk, men det er ikke uten grunn at nettverksbygging – og den tilhørende lojalitet til nettverk mer enn institusjon – ansees som noe av det mer viktige nå for tiden. en skal dra verden rundt og studere, ikke fordi en nødvendigvis blir bedre i hodet, men fordi en skaffer seg et nettverk –eller som det heter på snåsaengelsk; kontakter.
Smal sak. Man har aktuells kandidats CV foran seg og skriver utlysningen deretter og legger til "personlige egenskaper vil vektlegges". Nevøen skal ha ekstremt uflaks om en med enda bedre kompetanse enn han dukker opp, og skulle det skje så har man alltids jokeren personlige egenskaper å gjemme seg bak.
Eller man lar være å utlyse stillingen. Det kryr av nepotisme her til lands.
Husk at det gjerne ikke er nevø som skal få jobben, men kompiser, kontakter. Du klør min rygg. Jeg klør din.
Du har ikke noe litt mer konkret enn noe du så på TV for 15 år siden?Så et innslag på TV, det er sikkert 15 år siden minst, hvor en professor ved UIO hevdet at det var bedre for den fremtidig karriere at studentene menget seg mest mulig med sine medstundenter og de ansatte. Dvs bruke mer tid i kantina og mindre tid på lesesalen. Moralen var at en student som isolerte seg fordi man jobbet som gal for å få de beste karakterer, hadde mindre sjanse til å dra i land jobben enn vedkommende hadde bygd opp et nettverk og hadde mer normale karakterer.
Det er mye sannhet i utsagnet "It's not what you know, but who you know"....