Tiltredes:
NRKs musikkdekning – innlegg i Kringkastingsrådet 11.03.2021
Av Erling E. Guldbrandsen
Hvorfor er klassisk musikk fjernet fra P2?
Hvorfor er NRK Klassisk blitt en jukeboks?
Hvorfor behandles ikke kunstmusikk redaksjonelt i radio og TV lenger?
Hvorfor er musikkritikken fjernet fra lufta?
Hvorfor favoriseres bare mainstream pop?
Hvorfor avvises klagene av K-sjefen?
Er det ingen voksne hjemme i NRK?
De siste månedene og ukene har klagene på NRKs musikkdekning steget til et voldsomt crescendo i offentligheten. Vi ser det i artikler og kronikker i avisene, ytringer i de store mediene og diskusjoner i sosiale medier, fra både musikkinteresserte og representanter for store deler av musikklivet, og nå sist i klagen fra Norsk Komponistforening. Frustrasjonen over NRKs musikkprofil er stor og økende.
Hva går disse klagene ut på?
Hva er fakta om NRKs musikkdekning nå og før?
Og hva er bakteppet for denne uttalte misnøyen?
Jeg snakker her som musikkforsker (professor i musikkvitenskap ved UiO), men jeg er også lytter og bruker av NRKs plattformer, og representerer dermed også publikum. Jeg er dessuten kritiker i Morgenbladet og tidligere medarbeider i NRKs musikkredaksjon. Jeg vil si mye om P2, som er NRKs viktigste arena for kultur, samfunn og fordypning.
Alle kulturer vi vet om i verden og historien, tilkjenner musikken en vesentlig betydning i menneskelivet. Mange millioner mennesker, også i Norge, er dypt engasjert i musikk. Musikk er en kilde til glede, opplevelse og selvinnsikt, og bidrar til identitet og sosial tilhørighet. Musikk og musikkbruk er ikke en isolert sak, men er dypt integrert i livet til den enkelte og i samfunnslivet. Dette er grunnen til at musikk bør behandles journalistisk, redaksjonelt, kritisk, verbalt – ikke i nisjekanaler, men i NRKs allmennkanaler. Det skjer ikke lenger i dag.
Tidligere integrerte NRK musikken i sine allmennkanaler og ga den redaksjonell behandling i P1, P2 og P3 og NRK 1 og 2. Musikken ble tidligere sett i sammenheng med andre kunstarter, med hele kulturlivet, med folks dagligliv og eksistens og med bredere samfunnsmessige diskusjoner. Dette har forandret seg drastisk i NRK.
Et par eksempler: Den klassiske musikken er blitt fullstendig fjernet fra P2 og flyttet over til nisjekanalen NRK Klassisk. Hvorfor det? Musikken blir revet løs fra sin sammenheng. Videre er den journalistiske, kritiske og redaksjonelle behandlingen av musikk nesten fraværende på lufta. Kanalsjefen i P2 har som uttalt mål å gjøre P2 til en ren verbalkanal. Hvorfor det? Når skal vi få høre noen argumentasjon for at redaksjonell dekning av musikk ikke lenger hører hjemme i en allmennkanal?
I NRK-plakaten står det (sitat) «NRKs tilbud skal i hovedsak være av redaksjonell karakter.» Videre står det at «NRKs tilbud skal ha tematisk og sjangermessig bredde». NRK har ansvar for å dekke, ikke bare bredere populærmusikk, men også sjangrene jazz, klassisk, samtidsmusikk, kirkemusikk, folkemusikk, verdensmusikk. Det står at «NRK skal formidle en bred variasjon av norske kunstuttrykk», og at «NRK skal etterstrebe høy kvalitet, mangfold og nyskaping». «NRKs allmennkringkastingstilbud skal være kilde til innsikt, refleksjon, opplevelse og kunnskap.» «NRKs tilbud skal appellere til alle aldersgrupper.»
Jeg tror dessverre at NRK med sin nåværende musikkdekning misoppfatter vesentlige punkter i NRK-plakaten. Jeg tror også at NRK feilvurderer og undervurderer betydelige lyttergrupper i Norge, og at dette er en kilde til den voksende frustrasjonen.
Hvem er de musikkinteresserte i Norge? Det profesjonelle musikklivet har svært høy kvalitet og aktualitet, og NRKs synkende tilstedeværelse på de arenaene er mer og mer slående. Amatørmusikkbevegelsen omfatter hundretusenvis av mennesker som er mer enn gjennomsnittet kunnskapsrike og engasjerte i musikk. Jeg kan nevne korpsbevegelsen, korbevegelsen, musikkskolene, hele amatørmusikklivet, de sterke miljøene for folkemusikk, for jazz, for opera rundt i landet, orkestermusikk, samtids¬musikk, kirkemusikk og kammermusikk, med festivaler over hele landet. Unge jenter og gutter synger og lager låter og lærer seg musikkproduksjon på laptopen sin. Amatørmusikklivet syder og bobler, og for hver og én av de aktive utøverne er det mange personer til som deltar som lyttere og musikkelskere med betydelig kunnskap og engasjement.
Alt tyder på at NRK undervurderer disse lytterne i sin nåværende musikkdekning. Disse hundretusener av musikkelskere føler seg mer og mer tilsidesatt, oversett og utdefinert av NRK. De føler seg veid og funnet for lett, de er telt og funnet for få – til å bety noe nevneverdig for vår allmennkringkaster. Kritikken går ut på at NRKs musikkdekning mer og mer oppleves som tilfeldig, oppstykket, småpratende, pludrende, overfladisk og noen ganger – dessverre – rent ut pinefull å høre på. For tusener av lyttere. Dette er Kringkastingsrådet nødt til å merke seg. Fjerningen av programmer, og av vettuge samtaler og diskusjoner om det vi hører, oppleves som et tap og en sorg. Og, det oppleves at kritikken mot NRK preller av.
Hvilke flater og programmer er fjernet? La meg først si at utskifting av titler og programmer er en helt naturlig del av det å drive en kringkasting. Men:
De fjernet Spillerom på P2 i 2019. Dermed forsvant fem timer ukentlig musikkjournalistikk, den siste journalistiske flaten. Spillerom ble erstattet av Drivkraft, som handler om noe helt annet, og Kulturstripa, som bringer anbefalinger, ikke kritikk.
På fjernsyn ble Hovedscenen flyttet fra NRK1 til NRK2, og får da langt mindre ressurser enn før. Programmet er et fyrtårn og et vindu mot norsk og internasjonal kunstmusikk og jazz, men hvorfor skal Hovedscenen så å si ikke gjøre egen¬produksjoner for NRK lenger? Svensk og finsk fjernsyn gjør cirka én egenproduksjon i måneden.
I radio er også følgende programmer blitt fjernet:
Midt i musikken var et musikkjournalistisk aktualitetsprogram som gikk alle hverdager kl 15-16, med stor bemanning, med reportasjer, kulturpolitikk, opplevelsessaker, anmeldelser, gjester og live-musikk i studio, det hele på tvers av sjangrer.
På sporet var mektig populært i årevis, med musikkritikk og diskusjon av nytt på cd. Man fjernet Studio Sokrates, med jazz og filosofi, og en rad med andre jazzprogrammer, som Jazzbasillen, Swing & Sweet, Jazz på CD, Blå minutter. Videre: Radiofront, Popfront, Tropisk aroma, Bak Lydmuren, Sløyt & drøyt. Man fjernet Musikkantikk, Visebølgen, Klang i katedralen. Man fjernet Orkesterplass på torsdagskvelder (og mange fredager): Direktesendte konserter med norske institusjonsorkestre. Man hadde egne konsertsendinger fra festivaler for kammermusikk, samtidsmusikk, kirkemusikk, folkemusikk. Man fjernet Opera på lørdagskveldene. Morgenkonserten søndag. Fra Europas konsertsaler. En mengde frie temaprogrammer, halvannen times flater med fordypning i forskjellige temaer, med lytting og gjester.
Det er viktig å peke på det som er bra. «Musikk i brennpunktet» var et magasin for samtidsmusikk, halvannen time i uka gjennom mer enn 40 år. I dag har vi «Spillerom søndag», én time i uka med gjester og redaksjonell dekning av samtidsmusikk. Et uhyre viktig og sjeldent program. Sammen med «Hovedscenen» på fjernsynet. Men disse to står nå nesten alene.
Så hvorfor blir alt dette fjernet? Ledelsen i NRK henviser til to ting: til måling av klikk, lyttertall og seertall, og det de kaller «endrede medievaner». Ja, det skjer endringer, men kanskje ikke helt slik som ledelsen muligens tror. Norske lyttervaner har endret seg mye gjennom de siste 20-40-60 år. På 1960-tallet bestod musikklivet i stor grad av atskilte båser. Du drev enten med «pop», eller klassisk, eller «ny musikk», eller rock, eller jazz, eller opera, eller folkemusikk. Hvis du drev med det ene, så drev du IKKE med det andre – vanligvis.
I dag er den typiske musikklytteren mer omnivorous: Det betyr altetende. Lyttere beveger seg gjerne på tvers av båser, i en pluralitet. Man hører gjerne på rap og hiphop og også opera og samtidsmusikk, man hører jazz, man liker joik, og folkemusikk og man hører gjerne orkesterverker og elektronika og verdensmusikk og soul. Eller noe av dette. Eller mesteparten. Musikk og identitet har endret seg i kulturen, og lyttere er fordomsfrie og altetende på en annen måte enn før.
Faglig ligner det derfor en misforståelse av NRK å rendyrke hver sjanger i sin egen kanal, isolert fra de andre. Som lytter og menneske er vi ikke delt opp i 13 tynne skiver. Å velge én kanal som bare spiller jazz hele døgnet? Hva er begrunnelsen, faglig? Ut fra lyttevaner ville det være langt bedre grunnlag for å sammenstille ulike sjangere på en og samme kanal og behandle dem redaksjonelt.
Redaksjonelt, ja. Hva betyr det å følge NRK-plakaten og behandle musikken redaksjonelt? Det betyr å ikke bare spille låtene, men verbalt sette musikken i en sammenheng. Å forstå noe er å integrere det og se det i en sammenheng, ved å lytte og spørre og diskutere det man hører og sette begreper på det, gjerne sammen med en samtalepartner.
Vi har sammenhengen rundt musikken, og sammenhengen i musikken. Rundt musikken fins kulturelle og historiske sammenhenger. I musikken finnes sammenheng fra begynnelse til slutt – i et helhetlig album eller verk. Disse sammenhengene skvises i NRKs allmennkanaler. Hvorfor? Jo da, det finnes spredte eks. på kritikk og kontekst på P2 og andre steder. NRKs ledelse kan ramse opp lister over dette, men for en alminnelig mediebruker er det umulig å vite når og hvor disse spredte innslagene dukker opp i disse lange flatene, og de er heller ikke søkbare, og de drukner.
NRK Klassisk ble for noen år siden gjort om til en formatert kanal med lettere klassisk musikk. Kanalen skulle fungere som en gateway inn mot fordypningen i P2. Men da klassisk musikk forsvant fra P2, ble vi sittende igjen med bare dette, nå har vi NRK Klassisk, «kanalen for deg som liker lyden av klassisk musikk». Der er det verken journalistisk, redaksjonell eller musikalsk sammenheng å spore.
Jeg hører på NRK Klassisk på dagtid, og det kjennes ille: Jeg kastes fra det ene til det andre, jeg hører et nummer fra en Verdiopera, et nummer fra en barokksuite, en melankolsk Griegsang, en feiende janitsjarmarsj, en pianoetyde av Debussy, litt gregoriansk sang, og en scherzosats fra en symfoni, som blir hengende totalt i luften, fordi du aldri fikk fortsettelsen. Spillelista surrer og går, uten sammenheng, rundt og rundt. Og dette skal folk høre på, som har et personlig forhold til denne musikken?
Og NRKs fagpersoner i staben, de som ikke er blitt nedbemannet, skal sitte og innannonsere denne jukeboksen! Styrt av algoritmer og en formatering som programmedarbeideren ikke har innflytelse over.
Musikkritikken er fjernet fra radio. Vi får ikke lenger kritikk av jazz og folkemusikk i NRK. Kritikken av kunstmusikk er god, men den er redusert, marginalisert, og flyttet til en skriftlig plattform, nrk.no. Hvorfor det? Radio er jo velegnet for musikkritikk. Der kan du både snakke og høre den framføringen som omtales, direkte, i samme medium, du kan fade ut og inn og sammenligne nyansert. Dette kan ikke trykte medier gjøre. NRK har her et gyllent fortrinn. Musikkritikken kunne vært et gyllent sted for NRK. I stedet er den fjernet fra radio og flyttet til en skriftlig plattform. Hvorfor?
Med flyttingen har vi også fått en drastisk reduksjon i antallet anmeldelser, fordi ting plutselig regnes som «for smalt». En sak om at Lise Davidsen debuterte på The Metropolitan Opera i New York, ble stanset på nrk.no. Hvorfor det? Noen bestemmer at saken ikke skal på, men hvem er de, og hva er begrunnelsen? Lise Davidsen, voice of the century, på The Met: For smalt. Sier hvem? Siden omleggingen har det kun vært én anmeldelse av en konsert med et norsk symfoniorkester. Samtidig anmelder man hver eneste låt i norsk MGP og i Stjernekamp. Verdivalgene må fram i lyset, og de må begrunnes.
Hvert år blir det færre medarbeidere i kulturavdelingen. De tar sluttpakke. De skvises ut. Eller de presses til å arbeide under sitt kompetansenivå. Dette vet vi fra oppslag i avisene. Dette er sløsing med faglige og menneskelige ressurser. Og det har vart lenge. Synne Skouen sa opp som sjef for kulturavdelingen på grunn av nedskjæring og skvising av musikkprofilen i 2001. Mange andre har sluttet. Er dette en villet nedrigging?
NRK-ledelsen viser til endrede medievaner: At unge lyttere, spesielt menn mellom 20-30 år, ikke ser lineær-tv og ikke hører radio sånn som man gjorde før. Nei. Men for å få tillit må man forme en medieprofil som står for noe. Man må rett og slett ivareta et samfunnsoppdrag som ikke nødvendigvis bare gir klikk. Klikkene ser ikke forskjell på innhold og innhold.
Jeg kan klikke på absurditeter på Dagbladets forside på nett, «se anakonda kvele en jaguar», det er spennende, hurra, men det betyr faktisk ikke at jeg fra nå av bare vil lese om anakondaer. I det lange løp trenger vi de sakene som krever tid og fordypning, selv om de får færre klikk. Metodologisk kan klikkene gi et galt bilde av hva folk faktisk vil ha.
NRK-ledelsen er muligens slått av en slags mediepanikk, at vi må fange inn denne gruppen av unge, spesielt menn i 20-årene og 30-årene. Men: Jeg kjenner godt disse lytterne og denne generasjonen. De bruker YouTube og TED Talks og nettet og strømmetjenester for å finne det de vil ha. Og hva vil de ha? De vil blant annet ha alvor, dybde, kunnskap, fordypning, lange diskusjonsprogrammer, gjerne morsomme og utfordrende, der noen som kan noe diskuterer det gjennom tid. De vil ha opplysning. De vil ha underholdning og avkobling, ja visst, og de vil ha alvor, veiledning, hjelp til å finne ut av livet sitt. I hvert fall unge folk slik jeg kjenner dem.
Får de det i NRKs musikkdekning? Neppe. Hvis NRK vil fange inn denne gruppen, må de også tørre å gå i dybden, gå grundig til verks, og diskutere og behandle musikken redaksjonelt.
I tillegg treffer man da også kanskje de andre lytterne som i dag føler seg så tilsidesatt. Med programmer som kan plassere musikken inn i den allmenne kulturdekningen, i dekningen av nåtid og samfunn og gjøre musikken relevant. De som er over 40, 50, 60 år, hvor mange er ikke dét? Vi har en eldrebølge i dette landet. Demografisk vil også folk på 20–30 kunne endre vaner når de bikker 50. De vil kunne tenke annerledes da og komme til NRK, i stedet for at NRK gjør seg lekre for dem, gjør seg til spilleliste og jukeboks.
Med all respekt: NRK som allmennkringkaster er ikke her for å lage spillelister for oss. Strømmetjenestene lager mye bedre spillelister uansett. Sjekk Spotify. Hver av oss kan lage våre egne spillelister. NRK kan gjøre noe mye mer enn dét, NRK kan sette musikken i en meningssammenheng. Det vegrer de seg nå for å gjøre.
Hvem tar beslutningene som fører oss inn i dette? Hva er ledernes begrunnelse? Deres argumentasjon? Når står de fram? NRKs organisasjonsstruktur er såpass uoversiktlig, med avdelinger og kanaler og redaksjoner og NRK Kringkaster som bestiller, at det fremstår fordekt og utydelig hvem som bestemmer hva og hvorfor. Det er utydelig utad, og også innad. Dette er maktstrukturer som trekker i tråder i kulissene og sjelden viser kortene. Når skal vi få en prinsipiell argumentasjon for nedbyggingen av NRKs musikkdekning?
Kvalitet og innhold er ikke et spørsmål om hvor «mye» som sendes, i minutter og sekunder, men hvordan det omtales og behandles. Hva som sies, diskuteres, hvordan musikken spilles, høres ut, erfares, tematiseres. Én vesentlig opplevelse kan veie mye tyngre enn 15 likegyldige.
Jeg leser kanskje 10–15 krimbøker i året for å koble av. Og så leser jeg én roman som skaker meg i mine grunnvoller. En opptelling ville mene at krim da er 15 ganger så viktig for meg som denne ene romanen. Det er jo feil. En avgjørende roman kan man ha med seg hele livet, mens krimbøkene er mer eller mindre glemt. Man kommer ikke utenom å snakke om kvaliteten på det man presenterer, ikke bare antallet. Var dette en vesentlig erfaring? En vesentlig bok? Dette er kvalitativ fortolkning. NRKs ledelse må også snakke om innholdet i det man presenterer og i måten det presenteres og diskuteres på, på radio og tv og på nettet, og argumentere derfra. Det gjør de ikke i dag.
Er det noen voksne hjemme? Er det noen i ledelsen som bryr seg om innholdet i det man presenterer, også hvis klikktallene trekker i en annen retning?
Hvorfor er klassisk musikk fjernet fra P2?
Hvorfor er NRK Klassisk blitt en jukeboks?
Hvorfor er musikkritikken fjernet fra lufta?
Hvorfor behandles ikke musikk redaksjonelt i radio og TV lenger?
Hvorfor favoriseres bare mainstream pop?
Hvorfor avvises kritikken av kringkastingssjefen?
Er det ingen voksne hjemme i NRK?
Telle- og måleregimet betrakter «behov» og «ønsker» og «etterspørsel» som noe allerede gitt. Lytterne «har» disse behovene, og vi må serve dem. Men behov kommer fra et sted. Behov er i endring, behov er noe som skapes og formes. NRK kan våge å mene at dette her er viktig, dette her er bra, dette her vil jeg at lytterne skal utsettes for. Så får de selv se om de vil ha det eller ikke.
Noen vil mene at NRKs gamle samfunnsoppdrag er belærende, et paternalistisk formynderi fra 1950-tallet. Nei, det trenger det ikke å være. Folkeopplysning kan gjøres på andre måter enn den bedrevitende og belærende sorten. Man kan stille spørsmål. Musikken kan løftes inn i en kritisk offentlighet der man snakker om hva man hører, kritisk, utforskende og spørrende. Dette kan NRKs programmedarbeidere og gjester gjøre. Åpne opp musikken gjennom diskusjon og kommentarer, sammenhenger og lytting og bakgrunnsstoff. Og diskutere hva den betyr emosjonelt, intellektuelt, personlig, eksistensielt, kulturelt. Ikke utropstegnet, men spørsmålstegnet kan åpne opp for NRKs samfunnsoppdrag.
Da kan man også trekke til seg disse antatte unge mennene og lytterne som i dag ikke er interessert i NRK fordi det NRK sender, ikke er relevant for dem. OG i tillegg holde på de hundretusener av lyttere som faktisk ønsker seg en substans å bite i, en erfaring å bryne seg på. Å gi lyttere muligheten til å høre det velkjente, men også mulighet til ny erfaring.
NRK har enorme ressurser. 6 milliarder i årsbudsjett, en enorm infrastruktur, og dyrebare faglige og menneskelige ressurser. NRK kan bruke disse ressursene, ikke til å «avspeile» et mainstream-musikkmarked som allerede finnes, passivt, men å bidra til å utforme og utdype innsikter som vi ikke hadde på forhånd. Dette vil si å gjøre noen verdivalg, hele veien, og stå for dem. Fordi noen tror på dem og vil legge dem fram og prøve dem ut i en kritisk offentlighet. Til glede for andre. Politisk og kulturelt, kunstnerisk, journalistisk, kritisk – og musikalsk.
NRK som allmennkringkaster er forpliktet til å bidra til dette, i tråd med vedtektene og NRK-plakaten, også på musikkfeltet. Hvis ikke, går de voksne lytterne andre steder, og ungdommen, som NRK skyver foran seg i debatten, går til YouTube og TED Talks for å finne musikk eller timelange samtaler om ting de synes er vesentlig, der.
Mange av de gamle som jeg også savner...men mange av de er gamle, og flere er gått ut av tiden.... skal noe til å slå Knut Borge og Smokerings, bare fo rå nevne de to... Forøvrig skal det vel tilsettes ny musikksjef med det nærmeste...
fine greier!
Jeg er også enig at det er viktig å få frem nye talenter, men jeg synes de overeksponerer enkelte låter som gjør at man blir møkkalei låtene veldig fort. Det er jo ikke veldig imponerende med en base på ca 3000 låter.
Vi har vel Cowboy på P13 med Malin Pettersen. Eller hadde? Lenge siden jeg har hørt programmet men jeg hører kun på radio i bilen og da pleide dette programmet klaffe med tur hjemover i 7-tiden på søndager. Mye bra her synes jeg men vet ikke helt om det sendes enda? For øvrig er det så mye dritt på radioen at jeg ofte slår av og foretrekker bilturen i stillhet.
radio.nrk.no
nl.wikipedia.org
Hvorfor har det blitt sånn?
