Noe av dette som utgjør min store begeistring for akkurat disse driverne. Samtidig som de i form av 4 eller 8 stykker (for tilstrekkelig membranareal for nedre mellomtone/øvre bass) kunne klatret ytterligere nedover i bassen - således hadde de trengt kun en diskant og sub-bass driver i hver ytterkant av frekvensskalaen - med dette kunne en og samme driver-type tatt hånd om enda flere oktaver.
Burde jo være en hver høyttalerbyggers våte drøm. Men, medaljens (trolig eneste) bakside her heter kostnad.
Når det er sagt - skulle også vært morsomt å vite om Reidar har forsøkt seg med Illuminator mellomtonene - sannsnyligvis har han det.
Deler ikke ditt syn på at eneste nedside med å bruke 4 eller 8 mellomtoner er pris. Du vil kunne spille høyere med samme tilførte effekt, men utover dette er det mange ulemper. Skal forsøke å forklare hvorfor jeg mener dette.
Hvis en spiller samme tone på fire blokkfløyter vil det ikke høres likt ut som å spille på en blokkfløyte selv om blokkfløytene er like og det spilles like høyt. Hvorfor ikke?
Blokkfløytene står ikke på samme plass, og det er ikke mulig å få de 100% like. Lyden fra hver fløyte vil ikke treffe øret samtidig pga. forskjellig plassering av fløytene. Refleksjonene fra vegger gulv og tak vil ikke treffe øret samtidig pga. forskjellig avstand fra disse.
Så hvis du har et opptak av en blokkfløyte og skal spille dette av på en høyttaler med fire mellomtoner vil denne høyttaleren ikke kunne gjengi dette autentisk og uten farging da de fire elementene ikke er 100% like, lyden fra hvert element når ikke øret ditt samtidig og det gjør heller ikke gulv, vegg og takrefleksjonene fra hvert av elementene.
En kan godt velge å like resultatet, men hvis en er på jakt etter presis og realistisk gjengivelse må det være et element pr. frekvensområde.
Hvis fire elementer står over hverandre I et kabinett vil det ikke bli samme akustiske resistans inne i kabinettet. Dette vil gjøre at det øvre og nedre elementet slår lenger enn elementene i midten. Dette vil bidra til å øke forskjellen i gjengivelse mellom de fire mellomtonene. Kan løses ved å lage egne kammer for hvert element.
Hvis fire elementer skal gå like dypt som et, må også volumet i kabinettet de står i være fire ganger så stort. Hvis ikke vil de ikke gå like dypt.
Flere elementer gir derfor en større frontbaffel med mer refleksjoner og mer farging. Hele høyttaleren blir også større og den vil i seg selv lage mer flater og refleksjoner som er med på å farge lyden. Ideelt bør en høyttaler være så liten som mulig, men her blir det alltid et kompromiss for å kunne gjengi lave frekvenser.
Flere elementer som gjengir samme frekvensområde vil gi utfasinger mellom elementene og mer ujevn spredning vertikalt og horisontalt. Det betyr at det blir avvikende frekvensgang når en beveger seg til siden eller opp og ned I forhold til rett foran elementene. Dette gjør at det blir umulig å sitte riktig i forhold til elementene, og lyden som går ut til sidene og blir reflektert fra vegger, tak og gulv vil ha avvikende frekvensgang. Dette går ut over homogeniteten I lyden.
Hvis en bruker flere like elementer vil ikke dette gjøre at de går lenger ned i frekvens selv om arealet er større. Egenskapene til det enkelte element vil være de samme, og de vil derfor ikke gå dypere i frekvens. En kan tenke seg at istedenfor en 10” bass setter en inn 100 diskanter. Disse vil fortsatt ikke spille dyp bass. Diskantens egenskaper er de samme, og de kan fortsatt ikke gjengi lave frekvenser.
Når det gjelder store høyttalere med mange elementer kontra mindre med et element pr frekvensområde kan en gjerne trekke en parallell til bilsport.
Hvis en tenker seg formel 1 biler har disse mange gode egenskaper som gjør at de kan anvendes til kjøre fort rundt en bane med svinger, akselerasjoner oppbremsinger og kompresjoner i høy hastighet.
I en dragracer er en egenskap vektlagt foran andre. Raskest mulig akselrasjon rett fram. Til gjengjeld er den ikke godt egnet til å kjøre raskt rundt en bane.
Det er selvfølgelig ikke noe feil med å velge en høyttaler der det å kunne spille høyt er prioritert på bekostning av andre egenskaper, men for meg er det en høyttaler som gjengir musikk med minst mulig farging og mest mulig realisme i forhold til virkeligheten som er det interessante.
Uttrykket "less is more" kan gjerne brukes i denne sammenheng.