Takk for hyggelige hilsener!
Kvelden og deler av natta ble viet musikkhygge, med AKG'en som rilleplog. Det var på sin plass å hente fram
et par av skivene som nok ble spilt med den AKGen jeg hadde for ca 35 år siden, og det ble bl.a. to herlige gjenhør.
Deep Purple - mange, mange år siden jeg har spilt dette. Veldig stas å høre albumet med dagens anlegg, det låt knall
og det er et kjempealbum. Det siste albumet med Nic Simper og Rod Evans - så kom Ian Gillan og Roger Glover, og vi fikk
In Rock, kanskje DPs beste album, stor musikkhistorie ble skrevet.
Men først kom dette
Det føltes naturlig å hoppe videre frem til et annet album jeg spiller svært sjelden, også dette mange år siden. Hvorfor? Fordi handa naturlig griper
etter Made in Japan, hver gang. Machine Head ble også en liten åpenbaring, det er jo rett og slett et perfekt album, ikke noe fyllmateriale her, kun
sterke låter!
Pickupen oppførte seg eksemplarisk. Jeg har tenkt på det Arve spurte om over her. Jeg synes det ofte er vanskelig å sette ord på persepsjoner,
men for å si det enkelt, så opplever jeg det slik at, - sammenlignet med de nevnte Pickering og Stanton, har AKGen et mer "moderne uttrykk", den
føles relevant også i dag, for å uttrykke meg litt klønete.
Jeg ble litt overmodig og satte på Leonard Cohen - You want it darker. Det kunne jeg bare glemme, SÅ mye bevegelse er det ikke i opphenget til
nålefanen (ennå?).
/Morten