Det ble skikkelig fine musikkopplevelser av å lytte til låtene som er foreslått!
Sigrid - Home to You flac (flac 48/24)
Veldig fint og polert.
Sigrid tydelig i midten, piano tydelig utover på sidene, strykere i mellom. Starter temmelig forsiktig, med lite volum på piano. Og så er det like forsiktig med vokal og strykere. Synes det høres ut som hun står et stykke unna mikrofonen. Strykerne er ofte litt lavt i mix'en - hører de, i flere lag, men mister lett fokuset fra de. Piano og vokal dominerer.
Grayson Capps - Love song for Bobby Long (flac 44,1/16)
Fin låt, og pent levert i både vokalen og gitaren.
Herlig liveaktig lydbilde, med masse dynamikk, særlig i vokalen.
Får en illusjon av at vokalen ligger litt høyere opp i lydbildet, og gitaren lenger nedenfor. Stemmen fra hodet, og gitaren fra magen. Mulig fordi vokalen er sterkere i mix'en, og har mer romklang, imens gitaren er tørr og dempet (og han spiller veldig fint). Kan høre det dere peker på med S'er, men synes de er ganske naturlige, og ikke FOR skarpe. Dette er med på å forsterke intimiteten og livefølelsen. T og F er veldig naturlige her.
Dream Theater - Bridges in the sky (flac 96/24)
Dette var tøft, og lekkert. Veldig dynamisk og engasjerende.
Intro er liksom en helt egen episk låt, og produksjon.
Så starter låta - med spesielt stilige tromme- og gitarlyder. Her er plass til mye, og det er ikke ofte at noe forsvinner i mixen. Vokalen kommer fremover i rommet, foran bandet. I det den starter virker den litt urolig flytende mot vekselvis høyre/venstre rett foran meg. Veldig stilig.
Måtte skru opp volumet litt når bandet startet. Er det mastret litt lavt volum? (eller er det anlegget mitt som må ha litt mer volum for å få frem livet og dybden? det er flere andre gode opptak som også er mastret med litt lavt nivå, og som blir svært dynamiske ved å øke volumet litt, som f.eks. Roger Waters - Amused to Death, eller Talk Talk - The Coulour Of Spring).
Insense - Surviving Self Resentment (flac 44,1/16)
Denne låta startet med litt høyt volumnivå, og jeg skrudde litt ned igjen etter Dream Theater. Lydbildet er skikkelig tøft, og musikken var fengende. Ingen ulyder. Spilt rett etter Dream Theater, blir det tydelig at hvert instrument, lyd/mic, ikke er like gjennomarbeidet. Hvert medlem er heller ikke like tydelige i mix'en. Men Dream Theater'en var en helt ekstrem produksjon, og en urettferdig målestokk. Dette er, og skal være, helt forskjellige uttrykk. Synes det er en fin balanse i denne mix'en, og får et ekte og engasjerende uttrykk av et samlet aggressivt band. Gitar hører jeg særlig godt ute på sidene. Lurte på om de har spilt inn leadgitar to ganger, nesten likt, og skrudd en ut til venstre, og den andre ut til høyre?
Det spiller tøft så det klarer seg her, men tenkte på om det ville blitt enda tøffere med subwoofere, eller større basselementer. Skal være forsiktig med hva jeg ønsker meg, for jeg synes det spiller lekkert her nå, og sterkere dypbass kan skape noen helt andre problemer i dette rommet.
PJ Harvey - The Last Living Rose (flac 44,1/16)
Dynamikk! Tydelige opptak av hver lyd, nært med mye headroom. Liker spesielt godt opptaket av gitarforsterkeren, og selve gitarforsterkeren.
Veldig behagelig klang med et unntak - bittelitt skarp/spiss stemme i mitt anlegg - spesielt ved ca 55" når hun roper siste Nothing!
Ryddig arrangement og lydbilde, med masse plass, og masse detaler i lag. Fint med demping/stillhet i hvert instrument - micropausene øker dynamikken.
Trommer (litt mot høyre), bass, sax (en sterkere fremover på venstre, og en mer dempet bakover på høyre side), kor, gitar (litt mot venstre) Bandet oppfatter jeg å være bak og rundt - med frøken(fru?) PJ bittelitt foran - som på en scene. Trommene låter separert - må ha brukt flere mic'er og panorert de litt fra hverandre i stereoperspektivet. Tamburin helt ute i kantene.
Tror at jeg mangler noe av det fysiske i bunnen med disse høyttalerne. Det er noen dype trommer her, som innimellom faller ut av fokus her hos meg.
.
Evnt via chromecast ultra når jeg sitter med mobilen.
