TERF eller
terf, et
akronym for
transekskluderende radikalfeminisme, er en retning innen
radikalfeminismen som hevder at
transkvinner ikke kan regnes for å være fullverdige
kvinner, og at førstnevnte bør utestenges fra offentlige arenaer forbeholdt kvinner. TERF-grupperinger kjennetegnes av motstand mot lovgivning og utviklingstrekk som anerkjenner transpersoner.
[1]
Transekskluderende radikalfeminisme har røtter i den
separatistiske delen av radikalfeminismen og særlig
lesbisk separatisme og legger til grunn at transkvinner egentlig er menn, og dermed en del av «
patriarkatet».
[2] Retningen er motstandere av feminismens tredje bølge[
klargjør] og særlig
interseksjonell feminisme. Begrepet TERF ble tatt i bruk av radikalfeminister som en betegnelse for å skjelne mellom TERFer og transinkluderende radikalfeminister, og ble raskt også tatt i bruk av interseksjonelle og andre feminister.
[3]
Transekskluderende radikalfeminisme har historisk røtter i den
separatistiske delen av
radikalfeminismen som vokste frem i 1970-årene, særlig
lesbisk separatisme, som var kjennetegnet av ideen om at kvinner i størst mulig grad bør leve uten menn og som så på det å være lesbisk som en motstandshandling mot «
patriarkatet».
[9] TERF-retningen bygger på en form for biologisk
essensialisme som legger til grunn at transkvinner ikke er og ikk kan være kvinner, en oppfatning av alle transkvinner som menn og del av «patriarkatet»,
[2] og at transkvinner er en fare for kvinner.
[10] TERF-bevegelsen sier at de arbeider for «kvinners kjønnsbaserte rettigheter» (
sex-based rights) som de forstår i biologisk forstand til forskjell fra sosialt kjønn (
gender).
[4] TERF-bevegelsen omtaler seg selv ofte som «kjønnskritiske feminister» (
gender-critical feminists) og har fra 2016 i økende grad tatt i bruk betegnelser og begreper fra
antikjønnbevegelsen, herunder det som kalles «
kjønnsideologien».
[4] TERF-tilhengere bruker ofte uttrykket «adult human female» (
voksent hunnkjønn el.
voksent kvinnemenneske) for å gi uttrykk for at transkvinner ikke er kvinner, og i Storbritannia har politiet etterforsket slik utsagn som hatefulle ytringer.
[11][12] Transekskluderende radikalfeminister omtaler transkvinner som «menn», «hankjønn» eller lignende.
[13]
Kjønnsforskerne Janne Bromseth, Elisabeth Lund Engebretsen, Lin Prøitz,
Katrina Roen og
Stine H. Bang Svendsen har uttalt at «TERF står for en ensidig opprettholdelse av essensialistisk kvinnekamp og en splittende identitetspolitikk, og motsetter seg aktivt en bredere koalisjons- og solidaritetsbasert feministbevegelse».
[20] Svendsen skriver at «det er bare de kjønnskonservative antifeministene som vinner» på kampen mot transrettigheter.
[21]
Ifølge forskerne Amira Hasenbush m.fl. er TERF -aktivismen preget av alarmistiske utsagn med manglende empirisk grunnlag, for eksempel gjennom fremstilling av transkvinner som «menn»/«hankjønn» som utgjør en trussel og mulige overgripere mot ciskvinner. Hasenbush m.fl skriver at i TERF-miljøet fremstilles ofte transkvinner som potensielle overgripere mot ciskvinner dersom de får tilgang til offentlige fasiliteter som toaletter.
[22]
I 2021 utgav
International Lesbian, Gay, Bisexual, Trans and Intersex Association en rapport som uttalte at
J.K. Rowling har påført LHBT-rettigheter «stor skade» i Storbritannia gjennom hatefulle ytringer mot transpersoner.
[33] Rowling har blitt omtalt som verdens mest kjente transekskluderende radikalfeminist, og har fra 2019 opplevd en rekke boikottaksjoner og omdømmetap som følge av transfobiske ytringer.
[34][35][36][37][38][39][40][41][42] I 2021 ble Rowlings navn bestemt fjernet fra en videregående skole etter krav fra elevene, på grunn av støtte til påstått hatefulle ytringer.
[36]
Norge
En av de første større debattene fant sted i 2017 da SVs kvinnekonferanse trakk invitasjonen av
Julie Bindel etter at
Fri protesterte på grunn av hennes holdninger til transpersoner og beskrev henne som TERF.
[46][47] I Norge har
Tonje Gjevjon startet flere organisasjoner som arbeider mot spesielle rettigheter for transpers, og hun har blitt beskrevet av
Martine Aurdal og kjønnsforskere som en representant for TERF-retningen.
[20][48] Gjevjon startet LLH 2019, som ifølge
Blikk arbeider for lesbiske men mot transrettigheter.
[49]
Gjevjon, Christina Ellingsen og
Kari Jaquesson, som har beskrevet seg selv som TERF,
[50] står også bak den selverklært «
kjønnskritiske» Women's Human Rights Campaign Norge, som tar navnet fra en britisk-amerikansk organisasjon.
[10] Women's Human Rights Campaign Norge deltok i 2021 på parolemøtet for 8. mars i Oslo og foreslo paroler som «Nei til
vranglære i grunnskolen, jenter og kvinner har ikke penis» og «kun kvinner er kvinner».
[51]
Rød Ungdom har gått sterkt mot TERF og brukt slagordet «føkk TERF-er!».
[52] Rød Ungdom-leder
Alberte Bekkhus har uttalt at TERFer «allierer seg med høyreekstreme grupperinger» og har «ingenting i kvinnebevegelsen å gjøre», og at «man kan ikke kalle seg feminist dersom man er transekskluderende».
[53] Daisy Sælen Hafstad og Vegard Rødseth Tokheim har omtalt TERF-ideologien som «hatprat og konspiratoriske ideer» og «farlig tankegods overfor en sårbar minoritetsgruppe».
[54] TERF-ideologien har fått støtte av nettstedet
Steigan.no,
[55] der bl.a. Kari Jaquesson er skribent.
[56]
www.nrk.no
www.aftenposten.no
