Må virkelig skryte av disse Van Damme høyttalerkablene. For min del var dette en større lydmessig oppgradering enn enkelte høyttaler- og forforsterkerbytter jeg har gjort tidligere. Kablene de erstattet har vært med meg gjennom over 20 år og jeg har aldri tenkt tanken tidligere at de var noe "svakt ledd", eller at det kunne være noen store forskjeller på hvordan høyttalerkabler låter ("bare de er tykke nok så er det bra nok" osv...).
Kliner inn bilde av de gamle kablene her:
Vis vedlegget 734169
Vis vedlegget 734170
Dette er noe 6kvadrat-greier jeg kjøpte på en eller annen hifi-sjappe i forrige århundre. Som dere ser er det tynne OFC kordeller, tykkere OFC korteller, og noen tynne SPC kordeller (SPC er vel sølvbelagt kobber, hvis jeg ikke husker helt feil...). De kostet i alle fall en hel masse kroner per meter
Hadde de koplet til med noen Nakamichi (aliexpress) bananplugger, men har hatt de skrudd rett i forsterker/høyttaler også.
Nå skal det også sies at jeg i tillegg også har gått fra ulik lengde på kablene til lik lengde. Så, kort oppsummert har jeg jo endret flere ting her.
- Byttet ca 20 år gamle "high-end" kabler, til nye Van Damme.
- Byttet ulik lengde, til lik lengde.
- Byttet aliexpress nakamichi-plugger, til Viborg-plugger (med endehylser på ledere).
- Fra singlewire med "bro" (eller jumpere), til biwire.
Så akkurat hvor forbedringen ligger er vel litt vanskelig å si. Det kan jo være en kombinasjon av flere også... Eller at de gamle kablene var "skikkelig dritt", eller at de rett og slett var gamle?! Jeg vet ikke. Forbedringen var i alle fall så stor at jeg sliter med å tro hva jeg hører...
ANYWAY.
Eneste grunnen til at jeg i det hele tatt gadd å bytte nå var at Montana-høyttalerne mine som jeg nylig anskaffet har biwire-tilkopling men uten slik "bro", og jeg fant liksom ingen løsning som rent estetisk så OK ut. Så jeg tenkte jaja, da tar jeg å lager noen skikkelige biwire-kabler og trekker de opp i jålete strømpe og det hele. "Endgame-kabler". Så slipper jeg tenke mer på det resten av livet liksom.
Jeg har nå før jeg gikk over til Van Damme hatt litt sånn den stereotypiske high-end lydsignaturen... Dere skjønner sikkert litt hva jeg snakker om. Der det (satt veldig på spissen) stort sett bare er 3-4 låter av Diana Krall og Kari Bremnes som VIRKELIG låter bra, og det meste annet er litt sånn... Ikke dårlig, men ikke skikkelig bra heller (ift frøken Krall/Bremnes), men fortsatt så låt det jo masse bedre enn mer "normale" anlegg på annen musikk også. Så ja, jeg var jo ikke misfornøyd med hvordan det låt heller, selv om jeg relativt ofte ikke hørte på musikk jeg virkelig liker, fordi den ikke låt særlig bra på anlegget i forhold til andre låter...
Men nå. Nå... Er det andre boller. Nå er musikk-gleden tilbake, og selv dårlige grøtete innspillinger fra Nirvana låter dritfett!
Signalkablene mine lever virkelig farlig, og blir nok byttet ut med Van Damme de også, i nærmeste fremtid.
(Det skal også sies at det ikke er BARE forbedringer da. Noe var jo faktisk bedre med de gamle også, men det begrenser seg til "instrumentplassering". Før kunne jeg tydelig plassere enkelte instrumenter og lyder både til venstre for venstre høyttaler, til høyre for høyre... Over, under og til og med enkelte ting bak meg. Nå med Van Damme så er alt mellom høyttalerne, men totalopplevelsen med Van Damme er milevis bedre). Dette ble mye og sikkert unødvendig tekst, men jeg bare "måtte få det ut"