|
Ultrakompakt bygårds hornsytem
- Trådstarter habicht
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
2
2xJ
Gjest
Ækkeno Nissan Micra det her !!!
Så bra
Midbass, det er da et begrep som ikke er lett å fange. Det er knapt mulig å si at det foreligger konsensus om hvilket frekvensområde som skal kalles midbass. Men begrepet fasinerer, vi snakker om smekk, den taktile følelsen som merkes i brystkassen og flagrende buksebein. Mulig at det med buksebeina er mer mote relatert en lydrelatert men ett eller annet skal flagre før vi er fornøyd.
Jeg skal på ingen måte prøve å definere hva som er midbass og hvordan midbass nirvana skal oppnås. Det har jeg ikke erfaring eller kunnskap nok til. Det jeg kan fortelle om er hva som brakte meg til dagens midbas løsning i mitt system, dvs noen Autotech J- Horn bestykket med gammel JBL teknologi. Gammeldags, uoriginalt, utdatert. Bryr meg ikke, jeg liker det jeg hører fra mitt nåværende oppsett og bedre skal det bli. Ikke med endringer i utstyr, men med finjustering basert på målinger og så klart lytting til favoritt musikken. I tillegg synes jeg det ser kult ut.
Men tilbake til definisjonen, midbass. For mitt vedkommende i dagens situasjon setter jeg definisjonen av midbass til det man kalle pass bandet til mine J-horn 130-650 Hz. Dette kan strekkes litt men i det området tenker jeg vi er. Jeg har nå levd, godt ville jeg si med midbass, gjengitt fra et påkostet AE element konstruert for oppgaven i en lukket kasse på ca 115L. Bevares, ikke noen dårlig løsning i et ultra kompakt set up. Problemet er bare at jeg har gjentatte ganger blitt forført av kvaliteter som midbass horn løsninger, store og mindre store har, som gjør at jeg ikke helt falt til ro med den ultrakompakte løsningen. La det være sagt at jeg ikke på noen måte sier at OB eller kasseløsninger med tilstrekkelig kvalitet og membran areal på elementer ikke kan løse oppgaven.
For meg er det nok uansett slik, at skal jeg løse denne oppgaven innenfor min valgte formfaktor skal det horn til. Og slik ble det til slutt. Det ble noen omveier og uendelig mange konsept skisser men plutselig dukket det opp en finn annonse og da begynte ballen å rulle. Skal fortelle noe om omveiene, skissene og valgene, det kommer. Ikke minst pga at jeg synes det er fint å kunne fortelle om kompetansen og hjelpen man kan få i dette DIY hormiljøet som finnes bland oss. Det blir neste post tenker jeg. Nå skal jeg fordøye et utsøkt lamm, som ble skylt ned med en deilig rødvin etterfulgt av konfekt og avec. Og nå følger Margo Timmens meg mot en god natt søvn godt hjulpet av en ikke så galen japansk single malt. All in all, akkurat i kveld føler jeg meg privilegert, noe som heldigvis skjer regelmessig. God Påske
^ Jeg mener ingenting om horn etc, rett og slett pga null kompetanse og erfaring.
Derimot mener jeg innimellom bittelitt om livsanskuelse ala siste setning og blir blid i hele fjeset
Å noenlunde jevnlig huske på hvor privilegert man er, og samtidig huske å sette pris på all dritten man slipper å forholde seg til på daglig basis... Yay!
Imponerende med 15 tommere i håndbagasjen
Spennende prosjekt du har på gang.
Nå må jeg virkelig se å få hørt på oppsettet igjen, ser virkelig morsomt ut. Liker godt 2245 men de kassene er vel bare halvparten så store som de burde være? Tror det er mine gamle kasser forresten...
Tror også det er dine gamle kasser, men de er midlertidige.
Ikke riktig så små som du frykter men de som skal bygges blir ca 230L som er nok minimum, men er man ultrakompakt er det ikke plass til mer.
Det hadde vært veldig hyggelig å få deg på besøk, lenge siden sist.
Nei , her er det fortsatt dårlig med akustiske tiltak.
Yrkes skadet som jeg er er det ikke lett i en bygård fra 1890 tallet å implementere heller.
Hele gården ble pusset opp i fjor med total rehabilitering av leiligheten vår også.
Huset har fått nye vinduer, dekkene er flyte sparklet og nyt parkett lagt.
Totalt har dette senket støygulvet her midt inne i byen og strammet opp rommet på delvis positiv måte.
Det som derimot er blitt verre og det var ille fra før, er etterklangstiden.
Jeg har noen tanker om kring dette og vil prøve på noen mindre tiltak.
Hadde håpet på noen tykke gardiner med akustiske egenskaper men møter foreløpig noe motstand i heimen med det.
Akkurat nå føles det som jeg har strukket strikken en del med det nye oppsettet slik at jeg klager ikke.
Men først skal det bygges noe litt penere benk rundt det hele med materialer som nettopp ble levert på døren.
Da får jeg stilt ting opp på en mer varig måte og ny runde med målinger og filtrering kan påbegynnes.
Har noen diskant eksperimenter på lur også. Mye moro i tiden som kommer og til tross for litt frem og tilbake spiller det allerede på en måt som tilsier at forventningene vil bli innfridd.
Velkommen skal du være
Litt mer historie fortelling
Min vei mot et hornbasert DIY system er beskrevet tidligere i tråden og i grunn ikke nødvendig å gjenta så mye av det. At det ikke har vært store endringer i mitt system over rett lang tid kan sikkert forklares på mange måter. Bedaglighet, manglende eksperiment vilje, tidsmangel, der tilmålt tid til hobbyen har vært brukt mer til lytting en bygging og endring.
Prøver å tro mest på det siste og ser det i grunn som et godt tegn at kunne være tilfreds med ting over tid. Er så grunnleggende naiv at jeg synes stort sett at jeg har god nok lyd til å kunne nyte godt av variert musikk. De endringene som er foretatt underveis tyder allikevel på ønske om noe mer, egentlig hele tiden men samtidig fokus på en rød tråd og troskap mot noen grunnleggende beslutninger og aksept for de kompromissene som de innebærer.
Jeg er nok ikke den typen DIYer som finner størst tilfredstillelse i å hele tiden prøve og bygge noe nytt. Snarere en som ønsker seg noe som er tilpasset egen situasjon og resurser og samtidig ønske om litt kapasitet og egen stil.
At jeg har levd så pass lenge med det ultrakompakte bass systemet er allikevel litt spesielt sett i lys av at jeg helt fra dag 2, ville jeg sagt har higet etter midbasshorn. Hver gang jeg har hørt et slikt system har jeg tenkt fa...jeg vil også. Men det var dette med formfaktorn og tilgjengelig plass i familiens stue, ikke noen lett nøtt å knekke.
Har mistet tallet på alle de tegninger og skisser som er laget i løpet av de siste årene av ulike variasjoner på tema. Kom i og for seg relativt raskt frem til hva som kunne få plass. Fikk hjelp til å simulere et kompakt horn i horn resp og ble positivt overrasket over resultatet. Det ble tegnet mer, mye tanker omkring design, detaljer samt hvordan det hele skulle bygges og settes sammen. Ytre dimensjonene på det ultrakompakte ble strukket noe, og bass skulle leveres av en 18 tommer. Fikk faktisk kjøpt de 2245 elementene allerede sent i 2017. Har også hat E130 liggende rett lenge, de var tilgjengelig med god hjelp og simulerte veldig bra i det hornet jeg hadde skissert størrelsen på.
Men det var ikke lett å bli enig med seg selv om de siste detaljene. Kom allikevel så langt for litt over et år siden å få ekspert hjelp til å regne på og simulere det som begynte å ligne på arbeidstegninger av det som skulle bli det ultra kompakte MKII. Som jeg har sagt mange ganger før, det er mye god hjelp å få i dette gamet, Takk til alle som har bidratt, ingen nevnt ingen glemt. Hjalp det å få en slags proof of consept og matematisk bevis på at det tenkte systemet skulle oppfylle målet? Nja, har vel aldri vært rask på avtrekkeren i denne bransjen og det drøyde med bygging. Men ikke helt sløv, man følger jo litt med på markedet og plutselig mot slutten av 2020 skulle en kjenning kvitte seg med et par J-horn, Litt tenking, par korte samtaler og en avtale var i boks, HI HA ! Ikke nok med det plutselig hadde jeg med hjelp av gode, eller skulle jeg sagt, dårlige venner ventekasser for 18 tommerne på vent nedover langs fjordens østside. Måtte i og for seg tegne nye design til omramming, og for sånne som meg er det ikke noen enkel sak, men er vel på vei med det også. En kjøretur i romjula og da var i prinsipp alle delene samlet under et tak . Og kun tre korte måneder senere spiller det hele. Ikke verst.
Hva er det de vise sier, hastverk er lastverk
The story continuesSist redigert:
Takk samme, får legge turen innom når du er klar for synspunkter
Velkommen skal du være Roald. Om ikke alt for lenge skal ting stå litt mer som tiltenkt fremover. Litt hulter om bulter fortsatt.
Det gamle systemet står fortsatt her i hjørne på stuen og bør nok ut før jeg får tatt målinger som blir mer i tråd med min daglige situasjon.
Ligger på finn nå, vi får se.
Bra med gode tilbakemeldinger når man driver å justerer inn nytt system.
Skal prøve å holde ting litt oppdatert her nå i denne fasen.
Du hører fra meg, har faktisk ett spørsmål til deg om rippe robot, Shy har sladret. sender deg en PM en av dagene
Skulle egentlig fylle med på bilder og floskler om tilleggs oktaver i bass og enorme forbedringer i øvre mellomtonen etc. Slikt man leser at skjer når man bytter en kabelstump men det må vente litt. Drar i stedet innom et sidespor som har tatt en del tid og oppmerksomhet fra selve høyttaler prosjektet i det siste men er så absolutt en del av det hele
Skriver litt om en kamp som utspiller seg for tiden i mitt system, en shoot out som det ofte kalles. Men ettersom begge kombattantene er av amerikansk herkomst kunne man si at dette er kanskje mer en wrestling duell. Blir litt mer fargerikt slik og ingen dør.
I det høyre hjørnet, satte 15 kg med strømforsyning, Stålskallen. (fanfare)
AKA, Manley Steelhead. Et prestisje produkt fra en av de kuleste damene i audio bransjen EveAnna Manley. Kjent for sin MC stil, og rett frem væremåte. En Harley kjørende dame som jeg tror har byttet fil etter tidligere ekteskap med kjent kar i rør verden. De fleste som driver med vinyl avspilling som noe mer en selskapslek kjenner dette produktet. Et rør basert RIAA trinn, forforsterker kan man vel si ettersom den har en linje inngang, med transformator koblede MC innganger. Diger, vakker synes noen av oss med sitt litt spesielle design og svær strømforsyning. Kritiker rost og til og med Fremer sin referanse i lengere tid for de som setter pris på slikt. Det kan vel sies slik at sol og måne sto rett på himmelen når noen ga meg et tilbud som man ikke kunne si nei til og jeg ble eier av en flunkende ny referanse RIAA. Det begynner å bli noen år og den har virkelig gitt meg mye musikk glede.
I det venstre, Flatbankeren, rundt et kilo tenker jeg. (trommevirvel)
AKA, KA Electronics flat phono MC preamp. Kommer fra en kar ved navn Wayne Kirkwood i Huston Texas. Et lite firma, sannsynlig en enmannsbedrift som lager kits og halvfabrikat tiltenkt studio folk. Søker man på disse produktene kommer man inn på sider som The Secret Society of Lathe Trolls. De som tørr kan finne ut selv hva det er for noe.
Det som kom i posten er et lite tett befolket printkort, ca. 9 x 14 cm. Dette må settes i en egen valgt boks, plugger loddes på og en strømforsyning av valgfritt fabrikat kobles til. Det med strømforsyning fortjener en egen fortelling, kommer til det senere. Ikke nødvendig vis et vakkert skue, men det går selvfølgelig an å finne en finere boks en den jeg hadde for hånden. Jeg vet ikke mye om Wayne, men han virker som en seriøs entusiast som tar det han driver med på alvor.
Denne dingsen er rett og slett laget til å tilpasse signalet fra en MC pick up, for gain og impedans, to av de viktigste oppgavene til et tradisjonelt RIAA trin, før det sendes til RIAA korreksjon i det digitale domenet
Om noen tenker nå at det ligger noen stigmatiserende holdninger her til seksuell legning kan jeg forsikre at det ikke er tilfellet, eventuelle hinter om noe er kun der for å krydre fortellingen.
Akkurat som jeg synes at folk skal få velge sin hifi etter egne premisser og preferanser og da helst uten å proklamere det som den enste veien til nirvana, skal folk få velge seg partner også. Vis respekt, vær tolerant og møt verden med åpent sinn.
Men før vi drar den klassiske, Huston we have a problem, litt om forhistorien til hele øvelsen.
Jeg er altså en av de som liker å spille vinylplater, noe som ikke har fått mye plass her i tråden. Grunnen til det og utstyret som brukes får vi ta i en annen post.
I mange år nå har jeg brukt DSP til å styre mitt system, nærmere bestemt Audiolense, som lenge, kanskje alltid, har hat mulighet for å ta RIAA korreksjonen som en del av prosedyren. Det som jeg har sett på som litt problematisk med tanken om det, er nettopp gain og impedans tilpassing av PU til mitt valgte lydkort. Har tenkt på det i perioder men ikke kommet til skudds. Så var den den alltid like tålmodige JoHoo som fikk fart på sakene og de som er interessert kan følge noe av den historien i hans egen tråd Rai Rai og i Audiolens tråden. Tiden var derfor moden for å finne ut om det fantes en god måte å gjøre dette på. En step up passiv eller aktiv som kunne føre det skjøre mc signalet inn i dsp systemet og at det skulle komme ut på en like, om en evt annerledes, tilfredsstillende måte som mer tradisjonelle metoder.
Mulige kontenders er også den vevre frøken Honululu, aka Hagerman Piccolo, den diskre engelske Mr. Slee, Graham Slee elevator. Begge aktive step ups, som grunnet begrenset gain må kobles til mikrofon inngangene på lydkortet. En kvalitets step up trafo hadde også vært svær interessant å prøve. Så om noen som leser dette har tilgang til en slik med 1:5 viklingsforhold, ta gjerne kontakt.
Alle disse skal i ringen før en endelig vinner blir kåret.
Grunnen til mitt valg av Flatbankeren som utfordrer er at den har opp til 62 dB gain og kan dermed kobles rett i de vanlige analoge inngangene bak på lydkortet. Noe som gir en ryddigere kabelføring som enkelte av oss ser på som viktig.
Mr. Slee har allerede vært på besøk sammen med BjarneTv, en seanse som ble beskrevet i hans tråd men essensen kan jeg gjenta her.
I den innledende runden når Bjarne kom på besøk prøvde vi ut en ikke helt perfekt tilpasset passiv trafo, en AT 650 som raskt ble slått ut på knock out. Igjen stod Mr. Slee og Stålskallen. Jeg må si at Mr. Slee imponerte, oppløst, klar, distinkt om en kanskje litt på den slanke siden. Helt klart en gjengivelse til å leve med, i hvert fall nå når systemet har fått vesentlig mer tyngde nedover i frekvensene som mitt har nå i det siste. Fortellingen om det må bli nok en annen post med en kavalkade av floskler. Kan hende at jeg hadde funnet Mr. Slee en smule for slank og diskre i et mindre kraftfullt system. Stålskallen som tross alt er rørbasert og kommer fra the house of EveAnna var vesentlig fyldigere, mer pupper og lår som noen sier. Men jeg vil ikke få noen meetoo agenter etter meg og toner ned de sensuelle begrepene.
En Manley Steelhead er en kraftfull formidler av musikk med mye klangfarger, harmonics, pondus, detaljer og det hele. For noen, inklusive Bjarne rett og slet a bit to much. Selv er jeg jo rett rund i formen og kan veldig godt leve med den type gjengivelse. Når det er sagt, Mr Slee sammen med RIAA korreksjon i AL er et meget bra og fullverdig alternativ.
Nå til bake til the main atraction, Flatbankeren mot en flatbanker. Eller mer politisk korrekt, Manley Steelhead mot KA Electronics flat phono MC preamp, hvordan gikk den kampen?
Det må innrømmes at dette forgikk ikke under vitenskapelige forhold, signalstyrke ble ikke tilpasset til 0.5 dB, tidsintervaller for lytting av A mot B ble ikke kontrollert. Det ble spilt plater og noen ganger i løpet av kvelden ble det koblet fra den ene boksen til den andre. Resultatet fra denne litt ad hoc seansen? Vel, den alltid like tålmodige JoHoo sier at saken er biff etter 30 sekunder lytting uansett og det er noe i det mener jeg også, første inntrykkene sier mye.
Denne gangen sa de følgende, det er nok ikke Huston som har et problem, det er nok mer Little Houghton UK og Chino, California som har et problem.
Lyden av Stålskallen er allerede beskrevet og jeg må nok være forsiktig med å sammenligne Mr. Slee med Flatbankeren ettersom de har ikke møt hver andre i ringen ennå. Kommentarer om Slee vs Flatbanker bør derfor tas med forbehold.
Det som trygt kan sies er at Flatbankeren er tro mot sin opprinnelse fra mastering miljø.
Den er nøytral, direkte, oppløst, presis og kontant. Mye av den beskrivelsen ville kunne appliseres på Mr. Slee, men det er forskjeller. Som jeg husker Slee vil jeg si at Flatbankeren har mer pondus. Ikke pupper og lår som Manley, men den er kraftfull og potent. I dirkete sammenligning med stålskallen fremstår den som mer presis, mer korrekt om man kan si noe slikt. Utklinging på piano, transienter, anslag kan nesten sies å være bloomy på Stålskallen. Noe som gir stor romfølelse og vil nok kunne foretrekkes av mange, men i direkte sammenligning med flatbankeren kan det nesten oppleves som en slags etterslep. For ordens skyld, disse skribleriene er resultatet av litt mer lytting og vurdering en 30 sekunder. Det bør også tillegges at disse inntrykkene skal verifiseres over tid. Bjarne må også inviteres på nytt besøk med sin følgesvenn Mr. Slee.
Det jeg er inne på nå er som så mye annet i denne hobbyen når man har kommet til et visst nivå, spørsmål om preferanser, smak og behag rett og slett og det er lov.
Selv har jeg over tid jobbet mot at smak setting av lyden skal primært skje ved hjelp av de remediene man har til rådighet i AL. Det som er blitt beskrevet her er en del av den prosessen.
Jeg sier bare som Francis Albert, I did it my waySist redigert:Snorre kan bare gå å legge seg. Dette er stor fortellerkunst og førebels konklusjoner gleder. Ser fram til å få min egen flatbanker nå. Frøken Honolulu trives ille med strømnettet mitt, men jeg har ikke gitt henne helt opp ennå
Ja jeg stryker henne medhårs, men okke som brummer hun snurt tilbake
Har igjen å kvele varmepumpe, datamaskin og andre sannsynlige syndebukker, men obsternasige frøkenener har jeg liten sans for, så mulig det må erklæres som et feilsteg. I allefall i mitt oppsett. Synd, for det låter virkelig godt
søndag passer bra!
Saken er Biff. Nærmere bestemt flatbiff. Nå er det ikke alltid slik at en flatbiff regnes som den mest gourmet riktige måten å traktere deler av en okse på, men denne flatbiffen, som det er skrevet litt om her på sentralen i det siste må jeg si at virkelig kan hevde seg. Sett i lys av sammenhengen blir kanskje Kobe feil variant å sammenligne med, kanskje heller en prime T bone.
Uansett, ikke mer spoilere, fortellingen må få en korrekt kronologisk utvikling.
I en litt tidligere post fortalte jeg litt om Mr. Slee sitt forrige besøk og at det var en gentlemanly ting å gjøre å invitere han til bake. Slik at han kunne ta en reell fight med Flatbankeren, ikke bli bedømt udugelig på bakgrunn av en gammel gubbes dårlige hukommelse og behov for bekreftelser for egne valg.
Mr Slee ankom sammen med sin alltid like hyggelig og imøtekommende følgesvenn Bjarnetv. Mulig at han ante en tøff kamp, for han hadde med seg sin bror, Reflex M.
Jeg hadde jo gått ut rett bastant i å deklarere Flatbankerens fortreffelighet og nå måtte jeg stå for mine ord. Hvordan skulle dette gå. Ville jeg måtte skrive dementier, unnskyldninger eller noe så drastisk som å spise mine signal kabler. Ble vist på mote her om dagen å spise masse rare ting, pannebånd og diverse, om man hadde utalt ting som siden kunne tilbakevises.
Vet ikke om signalkabler har høyt kolesterol innehold eller ikke, men heldigvis, om ikke annet en for min fordøyelse, ikke snakk om mitt omdømme ble det pasta med asparges til middag og ikke svart gummi, ispedd med kobber, teflon og gud vet hva.
Bjarne har jo sluppet katta ut av sekken i sin tråd allerede og om noen trenger en second opinion er det bare å lese der. Han er jo glad i katter og bra at han ikke holder de innesperret i en sekk. Vi ble faktisk observert i perioder av et kritt hvitt eksemplar fra andre siden gaten, men nok katzenjammer.
Til poenget.
Tidsintervallet 30 sekunder er tidligere nevnt og det er noe med første inntrykk, den umiddelbare reaksjonen på at noe bare sitter. Kronologien mann kronologien.
Vi må ta dette i riktig rekkefølge. Når Bjarne og brødrene Slee ankom var Flatbankern allerede i gang med lett oppvarming. Jeg hadde faktisk tidligere på morgningen tatt ny måling, grunnet litt ommøblering og litt mer presis oppstilling av høyttaler systemet og måtte forsikre meg om at nye filtre var i orden og hadde så vit rukket sette på litt musikk når ringeklokka begynte å kime.
Som den dannede verten jeg er ble gjesten selvfølgelig umiddelbart plassert i sweet spot og lyttingen kunne begynne.
Ikke bare hadde Mr. Slee tatt med bruttern men kom i tillegg tungt bevæpnet med Bjarnes favoritt plater. Etter en kort runde med Idiot prayer, mulig tittelen var passende i sammenhengen, overtok gjestene musikk valget og en kavalkade av kvalitets japansk jazz, fransk electronica og andre gullkorn strømmet ut i stuen. Ting virket på plass og gjestene var klare til å prøve seg. For orden skyld skal det sies at straks ved ankomst ble Mr Slee koblet til strøm slik at han også skulle være oppvarmet når han skulle forsvare kulaholmens ære.
Og da, da er vi tilbake til de 30 sekundene. Jeg tror i og for seg at denne gangen var det vel knapt mer en 23 sekunder. Enkelt forklart, knock out tidlig i første runde, det er bare å innse at den godeste Flatbankeren er et råskinn, take no prisoners nedslaktings råskinn av en step up. Tillater meg rett og slett å klippe inn Bjarne sin beskrivelse om noen skulle tro at jeg gir min slåsskjempe unødvendig mye skryt.
Lytteinntrykket kan enkelt og greit oppsummeres med at Slee var som å sitte i leiligheten og høre et orkester marsjere forbi utenfor, mens Flatbankeren var som å gå ned på gata og høre orkesteret rett foran seg.
Alt var rett og slett bedre - mer bassfundament, mer organisk lyd, større lydbilde, bedre instrumentseparasjon, mer detaljer, bedre diskant, osv.
At det skulle være såpass stor forskjell mellom de to hadde jeg ikke trodd, men her var det tydelig utklassing fra første tone. Lytteinntrykket kan enkelt og greit oppsummeres med at Slee var som å sitte i leiligheten og høre et orkester marsjere forbi utenfor, mens Flatbankeren var som å gå ned på gata og høre orkesteret rett foran seg.
Alt var rett og slett bedre - mer bassfundament, mer organisk lyd, større lydbilde, bedre instrumentseparasjon, mer detaljer, bedre diskant, osv.
At det skulle være såpass stor forskjell mellom de to hadde jeg ikke trodd, men her var det tydelig utklassing fra første tone.
Det var det, kan man da si. Her har vi en flatbanker som virkelig har baller. Som jeg tidligere var inne på, Flatbankeren er tro til sin opprinnelse fra mastering, miljø som ikke tillater annet en korrekt, etterrettelig og presis behandling av signalet.
For oss som har funnet vår vei i form av aktive, dsp drevne systemer med den kontante dynamiske gjengivelse det kan by på passer dette som hånd i hanske.
Tillater meg igjen å bringe Francis Albert inn i saken, en mester når det gjelder timing, frasering, rytme og musikalsk forståelse. En fryd å høre på, alt er på plass, alt er korrekt og samtidig musikk, musikk musikk. Om Mr Slee er en elegant engelsk herre, er flatbankeren mer som Old Blue eyes, minst like stilsikker men mer flamboyant, mer der, kan man si uten å gå over streken.
De som ønsker å vite hvordan det gikk med brutter Slee kan finne det i tråden til Bjarne, har ikke så mye å tilføre der.
Får vel ikke avslutte helt uten å nevne Stålskallen, den fikk holde seg på sidelinjen i dag og skal få gå i pensjon med verdighet. Mye som tyder på at den får ett nytt hjem innom kort. Et godt og møblert hjem som er til stor trøst, jeg vil nok alltid savne den litt.
I mitt system og hvordan det er tenkt utviklet er den rett og slett ikke den beste løsningen. Det er og forblir en stein kul apparat som med god grunn har fått den status den har i RIAA trinn verdenen men det er noe med horses for courses.
Wayne Kirkwood imponerer rett og slett med sin løsning til oss DSP folka, KA electronics flat Phono MC preamp.
Kongen er død, leve dronningen
Vært mye prosa her i det siste og lite visuelle inntrykk. Må selvfølgelig tro at mine fantastiske beskrivelser er så sprudlende at alt står frem som lys levende.
Men for sikkerhets skyld fant jeg frem noen snapps på mobilen. Ikke ferdig bygget i det hele tatt men litt ryddigere er det blitt. Testing og innstillinger pågår. fortsatt
Sist redigert:
Ja takk for det du
Like konstruktiv som alltid
Men du har helt rett, de er et eksperiment.
Jeg har også lovet floskler, har tross alt byttet noen kabler
Men la oss ikke være stigmatiserende eller polariserende, nok av det her på forumet. Jeg og noen flere som følger med i denne tråden har funnet vår vei til forbedringer. Det fungerer for oss mens andre metoder gir stor uttelling for andre. En av metodene som vi liker er mer horn, mer membran areal. Sagt som gjort. Som tidligere forklart gjorde noen J horn sitt inntog, bestykket med JBL E- 130 godt hjulpet under 110 Hz av et par 2245 18 tommere i lånte br kasser.
Og dæven, hold dere fast nå kommer flosklene.
Jeg hadde selvfølgelig forhåpninger til disse endringene, innerst inne store forhåpninger. Enkelt forklart de ble innfridd og vel så det, skulle hatt ennå større forhåpninger.
Ikke bare gir disse J horna her hos meg det såkalte smekket jeg hadde håpet på, de bringer mer oppløsning og dybde langt opp over i frekvens, helt besnærende. Kunne snakket om enkelte instrumenter, skitne gitar riff på americana, Pablo Cassals solo cello, mine favoritt vokalisters stemmeprakt og så videre og så videre. La oss holde oss til enkle beskrivelser. Dette har rett og slett gitt dypere innsyn i innspillingene og dermed musikken. Mission accomplished.
Og da var det bassen. Ohhh stakkers naboer. Det er vel ikke uten grunn at JBL2245 er av mange JBL fans ansett som det beste basselementet derfra på musikk, og derfra sier ikke lite det. Ja, jeg kjenner til beskrivelsene av 2242 og jeg har hørt en kvartet 2269 i fri dressur. I min beskjedne setting bringer disse to et fundament som jeg ikke trodde var mulig i min stue, innenfor minn valgte formfaktor. Tillater meg en gjentagelse, Mission accomplished.
Noen, inklusive skogstrollet, har kanskje lagt merke til noen andre horn på toppen en før og det stemmer. Det prøves ut litt variasjoner på tema for toppregistret fra ca 8000 og oppover. Derfor er nye stativer for toppstakken ikke ferdig designet eller laget. Men det for bli en annen historie
Det er vel bare passe å avslutte denne posten med den største floskelen av de alle, jeg har fått en ny platesamling -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…