Grunnen er jo nettopp dårlig samvittighet. Ikke bare den kollektive, for Holocaust, men for "deres egen" opptreden gjennom historien. Tross alt er den katolske kirken opphavet til så nær som alt jødehat, med unntak av det som Israel selv har forårsaket fra 1920-tallet og til i dag (teknisk sett eksisterte Israel selvsagt ikke før 1948, men det gjorde Irgun og Haganah, som senere ble grunnlaget for IDF).
Årsaken til at en god del idioter den dag i dag har en forestilling om jøder som griske pengepugere, tyver og generelt sleipe, underhendige mennesker som kun bryr seg om penger og makt ligger helt og holdent ved kirkens dør.
I første omgang ble Judas, som angivelig solgte sin guru for 30 sølvpenger, gjennom 1000+ år tungt promotert som den arketypiske jøden. Ta en titt på måten Judas blir fremstilt i billedlig kunst (som nærmest utelukkende var kristen kunst) gjennom hele middelalderen og inn i renessansen.
Dernest var det en dødssynd for kristne å ta renter på lån. Det første konsil i Nikea i 325 erklærte at renteinntekter var en dødssynd for geistlige og senere konsiler utvidet dette til å gjelde legfolk. Konsilet i Wien i 1311 gjorde det så til kjetteri og som sådan potensielt straffet med brenning på stake.
Bankvirksomhet er imidlertid et nødvendig onde for en stats funksjon og siden den ikke kan fungere uten å kreve renter ble det til at så godt som all bankvirksomhet i Europa og Midt-Østen (renter var og er likeledes en synd i islam) ble drevet av jøder - siden jødedommen ikke har noen slik regel - gjennom århundrene. Om bankere er lite populære i dag kan man tenke seg hvor godt likt de var gjennom middelalderen og videre: de var bankere, de var jøder, de hadde solgt og drept Jesus, de liværte seg ved å bedrive en dødssynd - og de var uvurderlige for statens og rike og mektige menns ve og vel. Stort mer forhatt kan man vanskelig bli.
Denne organiseringen ble med oss inn i reformasjonen. Selv om det i England i 1545 ble innført en fast rente på lån ble det i Westminster Confession of Faith i 1646 slått fast at alle renter, uansett størrelse, er en synd og strider mot det åttende bud. I praksis, i det virkelige liv, svant forbudet mot renter hen mot slutten av 1500-tallet og begynnelsen av det neste og jødene mistet sitt påtvungne monopol. Men 1200 år setter sine spor og jødene vil nok være belemret med oppfatninger skapt at kirkens propaganda og hat de neste 1000 år også.
Den katolske kirken har forøvrig beholdt forbudet og fordømmelsen av renter; de bare snakker ikke om det lengre....
