Hva skulle dette oppgjøret med FrP bestå i utformet som praktisk politikk, da spesifikt på dette området? Man kan sikkert diskutere grunnen, men en betydelig mer liberal innvandringspolitikk i Norge må være en av de sikreste veiene til å begå politisk selvmord som stort parti. En annen måte å se det på er at Ap har tilpasset seg realitetene i Norge - dette har, som kommentaren linket til fra Aftenposten påpeker, vært et av Arbeiderpartiets ømmeste punkter - de sliter selv med å kommunisere den, noe som burde være en sikker indikator på at de egentlig mener noe annet enn hva det skal fremstå som at de mener. Hadde det vært greit samsvar mellom innhold og retorikk burde ikke det være et spesielt stort problem skulle man tro. Problemet til AP er altså at de essensielt mener det samme som FrP, men det må bare formuleres på en måte som gir inntrykk av klar avstand når den i praksis knapt eksisterer.
Over hele det politsike spekteret er refrenget stort sett "Så få som mulig, og sørg for at de som er her og kommer blir en del av det norske samfunn så fort som mulig". Om det står FrP, Sp, Ap, H. Rødt strekker seg helt til å hinte om kanskje en liten økning i antall asylsykere som mottas i tråd med anefalingene fra FN. Det er også så langt SV går, altså noen flere enn i dag men ikke særlig mange. På venstresiden av den poltiske skalaen er man mest opptatt av hva som kan gjøres andre steder, om man leser programmene fremstår de ikke som spesielt sugne på at de skal komme til Norge i alle fall.