Står glatt over både plater og plapring.
Mobile Fidelity One-Step 45rpm
- Trådstarter Espen R
- Startdato
- Ble medlem
- 06.04.2019
- Innlegg
- 7.615
- Antall liker
- 11.778
De har et par utgivelser fra før også.
Nåja, da går du glipp av Mr Fremer sin beretning om «jaw dropping experience» når han spiller Lp før og etter avmagnetisering hjemme hos seg selv.
Ja, og før det på 80 tallet utga MFSL/UHQR f.eks Dark Side Of The Moon.
- Ble medlem
- 06.04.2019
- Innlegg
- 7.615
- Antall liker
- 11.778
Ja men her var det AP som ble nevnt.
Det er fordi de ikke får lisens fra plateselskapene lengre til å reutgi mer normalt prisede plater. Vinyl er nemlig blitt butikk igjen for plateselskapene, og de reutgir dem igjen selv. Disse svindyre utgivelsene oppfattes ikke som en konkuranse, og plateselskapene sørger antagelig for nok royalties slik at de tjener like mye på dem som om de skulle gi dem ut selv.
Jeg har forøvrig litt problemer med disse utgivelsene: Er ikke dette en inrømmelse av at deres regulære utgivelser, som slett ikke er billige, ikke er gode nok?
Det er nok mye riktig. Det sies at grunnen til at MoFi nå utgir det meste på 45rpm er at det er det dem får rettigheter til.
Og det er stadig vanskeligere å få frigitt original mastere fra arkivene.
Måtte dra litt på smilebåndet selv når jeg så at Bernie Grundman dro på smilebåndet. Det var i anledning da han ble konfrontert fra Fremer at de originale 3-kanals session reels tape av Kind of Blue vistnok skulle være i så dårlig forfatning at de knapt kunne spilles mer. Det var disse tapene Grundman mixet «on the fly» til stereo da han gjorde Kind of Blue for Classic Records på 90-tallet. Og da var tapene i perfekt stand, nesten ikke spilt siden opptaket ble gjort. Så hva kunne skjedd med tapene fra 90-tallet frem til i dag? Sannsynligvis svært lite negativt. Det er bare buzz fra HiFi-miljøet, buzz om at ting er svært begrenset.
Amerikanerne er noe for seg selv. Dem er sykelig opptatt av at dem lever i en verden hvor det aldri blir nok av det å eie fysiske produkter. Mange HiFi freaks «over there» kjøper både 2 og 3 like produkter, både av samme plate (også SACD’er) og sågar elektronikk…sånn i tilfelle den ene går i stykker.
Sist redigert:
Sykling? Kalles det ikke egentlige for samlere? Det er mange som samler på alt mulig. Hvorfor skulle musikk skille seg ut?
Fordelen med å ha fysisk medier i hylla er jo også at du kan alltid. Ta fram den utgaven du vil. Ikke være avhengig av hva en eller annen datsentral velger å levere deg.
Fordelen med å ha fysisk medier i hylla er jo også at du kan alltid. Ta fram den utgaven du vil. Ikke være avhengig av hva en eller annen datsentral velger å levere deg.
Har MoFi sin 2 X 45 RPM utgave uåpnet pluss Classic sin 200 Gr utgave. Trenger ikke flere utgaver av denne for min delNå hiver Analogue Production/Acoustic Sounds på samme bølge med MoFi om å selge dyr vinyl.
En ny serie med UHQR vinyl til 100 dollar stk. Med på kjøpet får du eksklusiv innpakning.
Først ut er Miles Davis «Kind of Blue»
Det brukes tidligere «Metal Masters» fra Classic Records, som nå er nedlagt.
Først ut er 33rpm, senere kommer 45.
Noen som fikk med seg 2-timers plapringa til en gjeng «oldies but goldies» i går? Menn i 60/70-årene som snakker om alt fra magnetisme som skaper dårlig lyd i vanlig sort vinyl, nøyaktig temperaturkontroll på vinylen for optimal kvalitet, viberasjoner i maskineriet i presseriet som er en utfordring.
Mye langdryg plapring, særlig fra Mr Hobson fra Classic Records. Men interessant å høre mastering guru Bernie Grundman sine betraktninger.
Nå tipper jeg du er klar til å punge ut? Kjøp nå, eller gråt senere. Det var gjennomgangstonen i sendingen i går.
- Ble medlem
- 22.11.2017
- Innlegg
- 1.875
- Antall liker
- 318
Morsomt å lese om LP plater i 2021. Når man spiller en LP plate får man masse harmonisk forvrengning.
Eller «varm» lyd om man vil. Dette liker hjernen vår.
Ettersom de fleste opptak er mikset dvs. de forskjellige instrumentene er plassert i stereomiksen, så lager en plateavspilling en illusjon av dybde i miksen, ettersom alle LP er mastret med en tangentialarm, og avspilt med en «vanlig» arm, som bare et par steder på plata gir korrekt informasjon i forhold til de to kanalene på innspillingen.
Denne holografien forsvinner ofte på CD, og da sammen med den varme lyden, så blir det en helt annen opplevelse.
Hva som er mest korrekt får jo bli opp til den enkelte å bestemme.
Ellers blir det jo brukt masse kompressorer og limitere ved innspilling, og ettersom musikk skal avspilles på alle mulige anlegg og på radio, så blir jo mastering gjort med dette i bakhodet.
Den gang jeg holdt på med LP plater, var det alltid best lyd på amerikanske pressinger, fordi de 10-12 studioene som den gang drev med dette, levde av å gjøre masterjobber for de store plateselskapene.
De oppgraderte og fikset på utstyret sitt hele tiden.
Det samme gjaldt da jeg gikk over til CD. Men siden 2000 tallet har mange i Europa blitt flinke til å mastre plater….
Den første remaster utgaven av Led Zeppelin i 1990 ble gjort i USA, 2014 utgaven ble gjort i UK.
Noen plateselskaper/artister/band har tatt godt vare på sine mastertaper, andre ikke.
Så man vet ikke hva kilden alltid har vært, den gang som nå.
Men helt klart at mange album har blitt «remastered» en haug med ganger, både som LP og CD, så da gjelder det å finne ut om det ble bra, bedre eller veldig vellykket…
The Loudness War gjelder neppe så mange av mine artister, og brorparten av mine CD er kjøpt for lenge siden….
Og mastering til CD er noe helt annet enn til LP….
Så til slutt: det finnes X-antall varianter av LP og CD utgaver av de mest kjente album i Rick og pop verden.
Kommer an på når du kjøpte albumet, og når remaster ble gjort, og hvilket land plata kommer fra og hvor den ble innspilt.
Det er lenge siden jeg holdt på med å sammenligne pressinger av både LP og senere CD.
Den amerikanske utgaven av Jennifer Warnes Famous Blue Raincoat var så mye bedre enn den vi fikk her i Norge.
Siden det har det kommet en 25 års utgave i tillegg. Cohens I’m your man, og Tony Joe White sin Closer to the Truth det samme. Vellykket remaster uten tvil: Jackson Browne Late for the Sky fra 2014.
Regner med at Dire Straits sine mastertaper er hos Warner Bros. i USA, og alle album bortsett fra det første er jo spilt inn i USA eller utenfor UK.
PS: det er 35 år siden jeg hadde en platespiller. Yamaha tangential PX1, AudioNote pickup og trafo, Audio Research pre amp og 2 Electrocompaniet 100 watt på Quad ESL 63….det var morosamt.
Det er 35 år siden du hadde platespiller. Sier litt.Mao du har på ingen måte noe å sammenligne med når det gjelder analog vinyl avspilling. Men som du skriver, det var morsomt dengang
Litt sånn generelt om Lp vs digitalt. Jeg satset på SACD i 1999 og er fornøyd med valget jeg tok. Jeg vet at Lp kan låte himla bra, har hatt mange minneverdige opplevelser hos folk med god vinylrigg og ditte gode pressinger.
Men en ting er sikkert; toleransegrensen min for knitring fra vinyl blir stadig lavere. Antakeligvis fordi jeg spiller så mye digital.
Men litt om denne Jennifer Warnes «Famous blue raincoat». Jeg er en av de ganske få som har denne, samt Belafonte at Carnegie Hall på Classic Records Gold CD fra 1995. Det ble presset ganske få av disse. Og de er blant de aller beste CD’ene jeg har. De låter rett og slett optimalt i forhold til hva CD formatet kan gi, tror jeg.
Årsaken her ligger mest i masteringen av Bernie Grundman fra original mastere og god 20-bit A/D. Men, så er det en liten detalj her. På den tiden disse ble mastret eksisterte det er lite digital firma som het Audio Alchemy. Firmaet hadde blant annet en liten boks som var en «jitter killer». Denne ble satt inn i studioet hos Grundman i en digital linje, altså digital inn og digital ut. Men ikke nok med det, dem fant ut at ved å sette flere av disse «jitter killers» i linje, forbedret man lyden enda litt mer. Helt merkelig! Så dem brukte 3 stk Audio Alchemy jitter killers i linje.
Jeg er overbevist om at dette er en medvirkende årsak til den naturlig analoge varme lyden og at man «ser inn i mastertapen».
De siste 2%-ene kan være så avgjørende!
Sist redigert:
Det sies mye om Jennifers blå regnfrakk.
Den amerikanske vinylen er helt analog, den europeiske er en digital versjon etc
Min svenske Sonet pressing vet jeg er hel analog, om noe ble gjort annerledes seinere vet jeg ikke.
Uansett dritbra skive,
First we take Manhattan, then we take Berlin
Den amerikanske vinylen er helt analog, den europeiske er en digital versjon etc
Min svenske Sonet pressing vet jeg er hel analog, om noe ble gjort annerledes seinere vet jeg ikke.
Uansett dritbra skive,
First we take Manhattan, then we take Berlin
- Ble medlem
- 29.10.2016
- Innlegg
- 9.543
- Antall liker
- 24.910
- Sted
- Hjortshøj, Danmark.
- Torget vurderinger
- 2
Åhh ja..... Den berømte blå regnfrakken
Af den har jeg 3 versioner. Den første på alm. vinyl, en 180g pressing og så en 3LP-45rpm box fra Cisco, nr. 569 av 6000.
Den Cisco versionen...... Af alle mine "dyre" pressninger ligger den i top10 m.h.t. alle superlativerne: Dynamikk, overall lydkvalitet, støyfri vinyl og alt det andet.
Kan helt klart anbefales
Af den har jeg 3 versioner. Den første på alm. vinyl, en 180g pressing og så en 3LP-45rpm box fra Cisco, nr. 569 av 6000.
Den Cisco versionen...... Af alle mine "dyre" pressninger ligger den i top10 m.h.t. alle superlativerne: Dynamikk, overall lydkvalitet, støyfri vinyl og alt det andet.
Kan helt klart anbefales
- Ble medlem
- 22.11.2017
- Innlegg
- 1.875
- Antall liker
- 318
Har ingen forhold til Famous Blue Raincoat på LP, men Sonet utgaven på CD var ikke noe å skryte av.
Og angående folk som Bernie Grundman og Bob Ludwig, de utvikler og oppgraderer mastering utstyret sitt hele tiden, mens han som sitter med et A4 anlegg på en fabrikk i Tyskland, Østerrike osv. har dette som en 9-4 jobb.
Og angående folk som Bernie Grundman og Bob Ludwig, de utvikler og oppgraderer mastering utstyret sitt hele tiden, mens han som sitter med et A4 anlegg på en fabrikk i Tyskland, Østerrike osv. har dette som en 9-4 jobb.
Hør lyden av Mickey Fremers $500 000 platespiller her.
Men converted til 24/96 Pcm.
Han tilbyr oss en blid test. Hvilken versjon låter best av Paul Simons «50 ways»?
Original 1975 Lp
Ryan Smith 2014 mastering
One-Step MoFi
For meg er ett av kuttene klart best. Og det lyttet via Iphone x innebyde høyttaler.
www.analogplanet.com
Men converted til 24/96 Pcm.
Han tilbyr oss en blid test. Hvilken versjon låter best av Paul Simons «50 ways»?
Original 1975 Lp
Ryan Smith 2014 mastering
One-Step MoFi
For meg er ett av kuttene klart best. Og det lyttet via Iphone x innebyde høyttaler.
Mo-Fi Does the "One Step" With Paul Simon's Still Crazy After All These Years
Seven years ago (2014) Sony/Legacy reissued for Record Store Day a swell version of Paul Simon's Still Crazy After All These Years, mastered by Ryan K. Smith at Sterling Sound and pressed at RTI. It was positively reviewed on this site.
www.analogplanet.com
Må bare sitere meg selv på den nye UHQR vinyl av Kind of Blue til $100.Nå hiver Analogue Production/Acoustic Sounds på samme bølge med MoFi om å selge dyr vinyl.
En ny serie med UHQR vinyl til 100 dollar stk. Med på kjøpet får du eksklusiv innpakning.
Først ut er Miles Davis «Kind of Blue»
Det brukes tidligere «Metal Masters» fra Classic Records, som nå er nedlagt.
Først ut er 33rpm, senere kommer 45.
Noen som fikk med seg 2-timers plapringa til en gjeng «oldies but goldies» i går? Menn i 60/70-årene som snakker om alt fra magnetisme som skaper dårlig lyd i vanlig sort vinyl, nøyaktig temperaturkontroll på vinylen for optimal kvalitet, viberasjoner i maskineriet i presseriet som er en utfordring.
Mye langdryg plapring, særlig fra Mr Hobson fra Classic Records. Men interessant å høre mastering guru Bernie Grundman sine betraktninger.
Nå tipper jeg du er klar til å punge ut? Kjøp nå, eller gråt senere. Det var gjennomgangstonen i sendingen i går.
Har fulgt den aktuelle tråden på Hoffman forum. Realitene er i ferd med å synke inn blant folket. Lyden er ikke bedre enn Classic Records utgivelsen fra 2004, til $30. ikke rart siden det er samme metal masters som er benyttet. Og pressekvaliteten på de nye UHQR platene er veldig variable. Ca 30% opplever støy og knitring og har bedt om å få tilsendt nytt eksemplar.
Dette er USA i et nøtteskall; masse marketing-hype, keiserens nye klær, same shit - new name, osv.
Skjønner ikke at folk gidder det her og ønsker å støtte opp om hypen.
Mange drømmer seg tilbake til JVC super vinyl.
Forundrer meg ikke. Amerikanerne har aldri kunnet det der med å presse perfekt vinyl. Det er vel Analogue Production QRP som presser disse. De er bare middelmådige i kvalitet tross hype. Joda, man kan være heldig.
Japanerne og Tyskerne klarte i sin tid å presse feilfri vinyl......
Men dem har vist klart å få hullet sentrert i midten av plata. Noe som ikke er en selvfølge i 2021. Og dette i en tidsalder hvor man pakker tusenvis av transistorer ned på 1mm.
Drømmen ville være at gode, gamle Telefunken gjenoppstod og begynte å presse plater igjen. Alt jeg har derfra er av fabelaktig kvalitet.
HiFi-freaker må være noen av de største fjott-kukene på denne jord!
Tilbake til denne 33rpm Kind of Blue fra Analogue Production til 125 dollars. Denne endeløse lange tråden på Steve Hoffman forum handler stort sett bare om folk som får defekte pressinger tilsendt i posten.
Og dette av et produkt som ble markedsført som en ultrahøy-kvalitets-vinyl-formula som attpåtil er håndpresset og hvert eksemplar er nøye kvalitetskontrollert med lupe.
Jau du…
Ett av de siste innleggene i tråden på Hoffman forum:
«…First time long time on this thread, haha. Thought I’d chime in with my experience on the UHQR KoB. First off don’t kill me, I purchased three copies, yes I know how dare he. One for myself, one to sell (to offset some of the costs) and another to age like a fine wine.
My order finally arrived after a couple months and was glad to see that I received copies in the 6500’s. I read somewhere, I think here, that the problem with the pressing defects was resolved after the first batch of 6000 were pressed. So I was hopeful upon opening one album that I got a good press. Well not the case. Just as many have stated, my copy on both Blue in Green and Flamenco Sketches were unlistenable. I’m a fairly laid back vinyl listening guy so I can handle some light pops and light surface noise here and there but this wasn’t that, this was grinding sandpaper. I would’ve returned this if it happened to be a $25 record.
So I did contact AS and was told to send back the defective record only and as soon as they received it they would then send a new and hopefully perfect copy back to me promptly. It’s now been over two weeks and I haven’t heard anything from them.
On a side note, I did sell one unopened copy and stayed in contact with my buyer to make sure they got a good copy. My buyer did get a perfect copy and was very thankful with how the transaction went. Now I have the small dilemma of whether I should open my third copy or not.»
Jeg har sagt det før, og jeg sier det gjerne igjen; Amerikanerne er eksperter på marketing-mumbo-jumbo og keiserens nye klær. Bakom budskapet er det ofte bare det skrale tomrom.
At folk virkelig gidder å gi sin support til Chad Kassem og Analogue Production, det er for meg en gåte.
LP & CD produksjon er sleggemekanikk
I rettferdighetens navn skal de sies at de har endel utmerkede utgivelser også.....
Det er sikkert riktig.
Men til denne prisen kan man virkelig forlange det ypperste.
Er jo litt morsomt at etter som tråden skrider frem, er ikke gjennomgangsmelodien at «…du har vært uheldig og fått et eksemplar med feil», men «…du har vært heldig og fått et eksemplar uten feil».
Det er sikkert riktig.
Men til denne prisen kan man virkelig forlange det ypperste.
Er jo litt morsomt at etter som tråden skrider frem, er ikke gjennomgangsmelodien at «…du har vært uheldig og fått et eksemplar med feil», men «…du har vært heldig og fått et eksemplar uten feil».
Tenkte mer på Analogue Production. Ville aldri betalt over 1000kr for en slik LP. Det er jo en måte å innrømme at deres ordinære pressinger ikke er gode nok. Fullt mulig å gjøre et topp jobb for normale summer....
Har selv run of the mill pressinger fra 60 og 70 tallet som for meg låter bedre enn såkalte audiofile pressinger.
De eneste jeg kommer på som jeg syntes låt bedre er Sheffield Lab fra 80tallet
De eneste jeg kommer på som jeg syntes låt bedre er Sheffield Lab fra 80tallet
- Ble medlem
- 06.03.2007
- Innlegg
- 5.249
- Antall liker
- 6.000
80 talls vinyl synes jeg låter veldig bra, tror ikke jeg har en som låter dårlig.
Litt tilbake til :
Mobile Fidelity One-Step 45rpm
Jeg har kun en' utgave og det er Yes/Fragile, veldig fornøyd med mellomtone og diskant. Men det er smurt på med bass, så det holder.
Hva er dokkers erfaring med MFOS 45 rpm.
Analouge Production: Janis Ian/Breaking Silence, har den som 33x og 45 rpm. Flott musikk og lyd, ingen ting å utsette.
Analouge Production UHQR: Jethro Tull/Aqualung. Kanskje ikke helt plan skive, artig å sammenligne med Steven Wilson sin remix. I mine ører sammenlignet med UHQR så er det smurt på litt for mye bass.
Likte bedre MFSL sine utgivelser på 80 tallet av 70 tallets musikk f.eks:
Emerson, Lake & Plamer/Pictures At An Exhibition og Pink Floyd/DSOTM.
Ved å sammenligne DSOTM på MFSL og MFSL/UHQR så kom i alle fall jeg til at begrensningene ligger i programmaterialet og ikke i anlegget.
Der noe religiøst å å lytte til UHQR, lar seg vanskelig beskrive på annen måte.
Mobile Fidelity One-Step 45rpm
Jeg har kun en' utgave og det er Yes/Fragile, veldig fornøyd med mellomtone og diskant. Men det er smurt på med bass, så det holder.
Hva er dokkers erfaring med MFOS 45 rpm.
Analouge Production: Janis Ian/Breaking Silence, har den som 33x og 45 rpm. Flott musikk og lyd, ingen ting å utsette.
Analouge Production UHQR: Jethro Tull/Aqualung. Kanskje ikke helt plan skive, artig å sammenligne med Steven Wilson sin remix. I mine ører sammenlignet med UHQR så er det smurt på litt for mye bass.
Likte bedre MFSL sine utgivelser på 80 tallet av 70 tallets musikk f.eks:
Emerson, Lake & Plamer/Pictures At An Exhibition og Pink Floyd/DSOTM.
Ved å sammenligne DSOTM på MFSL og MFSL/UHQR så kom i alle fall jeg til at begrensningene ligger i programmaterialet og ikke i anlegget.
Der noe religiøst å å lytte til UHQR, lar seg vanskelig beskrive på annen måte.
- Ble medlem
- 06.03.2007
- Innlegg
- 5.249
- Antall liker
- 6.000
Breaking Silence er et fantastisk album
Det varierer med 80-talerane også. Tendensen er at dei heilt tynne platene ikkje er like gode som dei tjukkare. Eg uttalar meg på litt "tynt" grunnlag, for det er ikkje mange dublettar eg har frå denne tida. Men platestrammar og -krans har meir føre seg på tynne plater uansett. Og desse luksusutgåvene på 180 og 200 gram fungerer veldig bra utan platekrans, medan eg treng platestrammar (spelaren min er designa med tanke på å bruke slik)
DSOTM er det hovudsakleg to versjonar av; standardutgåva som har mest imponerande bass, og halvfartsutgåvene som har størst presisjon i lydbildet (sjekk klokkeklemtinga, her merkast det svært godt når det spelast halvfartsgravert)
Analogue production har eg utelukkande gode erfaringar med. Vi snakkar om ca 10 plater, tenkjer eg.
Det aller beste av vinyl eg har, er JVC sin litt sære innspeling av Beethoven-sonate, og dei blanke Quiex frå Classic Records med 45 rpm og 200 g.
Er det ikke rart at dem ikke bare kopierte det som funket?
Jeg er ganske sikker på at AP ønsket å kopiere det MoFi gjør; altså å selge vinyl dyrt til et betalingsvillig publikum. One-Step har vært en stor suksess for MoFi. Men AP kunne ikke gjøre One-Step, dette er en produkt av MoFi, derfor måtte dem finne på noe annet for å rettferdiggjøre en høy pris. Men så blir det bare søl ut av det hele. Å presse 8000 plater for hånd, samtidig som dette skal gjøres i en fei for å møte en etterspørsel som er Her og Nå, det er ikke en enkel oppgave.
Også mange som skriver at vinylen dem bruker er veldig statisk, den suger til seg støv og knitrer lett. En vanlig 3M kullfiberbørste kan ikke brukes, da blir det bare værre. Plata må vaskes og lufttørkes.
Dette er ikke på grensa til komikk, det er way beyond, Imo.
Men selger ut, det gjør de. Aqualungen min, untouched og fremdeles i plast, selges allerede for det doble av hva jeg gav. Det blir interessant å se hva den henter om noen år.
- Ble medlem
- 06.03.2007
- Innlegg
- 5.249
- Antall liker
- 6.000
Er vel litt "tynt" grunnlag jeg uttaler meg også - har bare noen få hundre plater - men synes 80 talls vinylen låter veldig bra - tynne og skranglete som de ofte er - men de låter allikevel bedre enn tyngre varianter, 180g osv, som jeg har fra andre tider.
Har aldri konstatert noen korrelasjon mellom platetykkelse og lydkvalitet.....
Det er stor forskjell på hvor mye støv plater trekker til seg. Etter min erfaring er ellers utmerkede plater fra Speakers Corner (tror de er pressett av Pallas i Tyskland) de værste synderne. P,latene blir øyeblikkelig full av støv - som en slags støvsuger - og det er "umulig" å få av.....
De første vinylplatene ble presset for rundt 75 år siden. Det som er underlig i mitt hode er at det må kunne være mulig på alle disse årene å finne ut av hva som funker, og hva som ikke funker så bra, og kopiere det som funker.
Eg har nokre plater frå 1957 - 1962 som har vore heilt vanlege standardplater i si tid, og dei ligg ikkje etter moderne pressingar, iallfall
Brukast det platestrammar og krans av fleire enn meg?
Brukast det platestrammar og krans av fleire enn meg?
Våger påstanden at du har ikke hørt DSOTM før du har hørt MFSL/UHQR utgaven, synd at den bare er trykt i 5000 eksemplarer.
Rart å tenke på at innspillinga er snart 50 år (juni72-jan73)
Hva er krans?
Tipper han mener clamp som det heter på utenlandsk
