En hyllest til Fridtjof Nansen
Collage som er montert på veggen av Rådhuset i Oslo, vestre vegg inn mot Roald Amundsens gate.
Som de berømte polfarerne er også denne utsmykningen laget av stål. Sågar rustfritt!
Fantastisk fin formgivning hvor ansiktet til Nansen er gjengitt i en s.k. kubeteknikk.
Jeg må innrømme at det første som slo meg var en slag vakkert utført akustisk innretning. Til jeg så barn, hunder og fotballer. Da tenkte jeg det måtte være klanen på en litt dårlig dag.
Gikk kjapt over Vøringsfossen i går. Veldig til tilrettelegging, det må jeg si. Våre dagers brutalisme, slik ekstrem funksjonsbestemt formgivning.
Jævlig synd at det ikke er sammenhengende sykkelvei opp Måbødalen lenger. Det er et stort tap.
Ikke akkurat møbler men... Herregud så mange flotte hus det er i Danmark. Ikke minst er interiøret helt fantastisk, i motsetning til mange gørrkjedelige norske hjem.
Det finnes selvsagt gørrkjedelige hus og interiører i Danmark også, men altså.
Sammenlignet med hva danskene har fått til fra Arne Jacobsen og ut er vi rett og slett et U-land her oppe, vi fjellaper.
Vil anbefale denne dokumentarn på NRK.no for de som ikke har sett den. Har ikke kommet lenger enn til 2. episode, men for meg som er glad i design uten å ha noe peiling på det var dette veldig interessant.
PH-lampa, Tripp Trapp-stolen, Stelton-kanna og Margrethe-bollen er eksempler på klassisk, nordisk design på sitt beste, men hva kjennetegner egentlig vår nordiske måte å formgi på? I 8 episoder går vi gjennom det nordiske hjemmet rom for rom. Hvorfor ser våre hjem ut som de gjør, og hvem er...
Mye tegl og kakel i Danmark, for de som liker det.... At norske hjem er kjedelige får vi evt skylde på interiørbladene for.... alt må jo være hvitt eller nyanser av grått - både utvendig og innvendig...og ve den som vi ha "stereoanlegg" i slike interiører....
Mye tegl og kakel i Danmark, for de som liker det.... At norske hjem er kjedelige får vi evt skylde på interiørbladene for.... alt må jo være hvitt eller nyanser av grått - både utvendig og innvendig...og ve den som vi ha "stereoanlegg" i slike interiører....
Verdens vakreste?? Veeel...............??
Det vi sikkert kan enes om er at det faktisk er godt at smaken er ulik. Elegant og imponerende, men samtidig så åpent og med ubegrenset innsyn. Greit at jeg er lett paranoid, men det at man er paranoid betyr ikke automatisk at ingen er ute etter deg!
Nei spøk tilside, jeg synes det er imponerende som konsept, men å bo silk på utstilling er nok ikke for meg.
Nei kom med et gammelt slott med vollgrav og skyteskår eller noe på en fjern fjelltopp som kunne tilhøre "The evil mastermind of Spectre". Det hadde vært noe.
Nei kom med et gammelt slott med vollgrav og skyteskår eller noe på en fjern fjelltopp som kunne tilhøre "The evil mastermind of Spectre". Det hadde vært noe.
Er ikke dette et av slottene som den gale kongen/keiseren bygget? Husker ikke hva fyren het, men har har etterlatt seg mange flotte slott som kostet mer enn hva staten hadde råd til å betale.
Et besøk ja, men bo der ? Altså hvis man bare kunne plukke fra historiens øverste hylle ?
Og da vil man sitte bak kalde steiner uten å slippe dagslyset inn ? Neppe. En vingård i Toscana? En bungalow på fiji ? Alhambra ?
Verdens vakreste?? Veeel...............??
Det vi sikkert kan enes om er at det faktisk er godt at smaken er ulik. Elegant og imponerende, men samtidig så åpent og med ubegrenset innsyn. Greit at jeg er lett paranoid, men det at man er paranoid betyr ikke automatisk at ingen er ute etter deg!
Nei spøk tilside, jeg synes det er imponerende som konsept, men å bo silk på utstilling er nok ikke for meg.
Nei kom med et gammelt slott med vollgrav og skyteskår eller noe på en fjern fjelltopp som kunne tilhøre "The evil mastermind of Spectre". Det hadde vært noe.
Haha, ja mange gamle slott er utvilsomt veldig flotte og spennende. Å bo i et er jeg mer usikker på, men har man romslig økonomi, masse varme klær og forkjærlighet for mørke rom med mye romklang, så er det sikkert fint
Du uttaler deg med glimt i øyet, men jeg må likefullt påpeke at det er en ørliten forskjell på «Verdens vakreste» og «I mine øyne et av verdens vakreste» Det noen kaller innsyn, kaller andre kontakt med omgivelsene eller «minimalt» skille mellom ute og inne. Har man det så åpent og bor midt i et byggefelt, da er man definitivt på utstilling. Det er det svært få som liker. Her er imidlertid situasjonen ganske annerledes, det er ikke naboer eller andre åpenbare grunner til å frykte innsyn. Åpenheten er forøvrig i første rekke fokusert fremover, mot vannet. Foruten inngangspartiet på baksiden, er de fleste øvrige åpninger høyt oppe på veggen for å få mye lys inn og hindre evt. innsyn. Baksiden er for det meste lukket opp til 2,10m høyde og utgjør således en trygg «rygg» i huset.
Men uansett er det selvsagt snakk om smak og behag Om det alltid så bra at smaken er ulik, blir jeg faktisk mer og mer usikker på ettersom årene går. Synes med noen hederlige unntak, at det bare har blitt styggere og styggere rundt oss. Vet ikke helt, men kanskje skyldes det til dels at smaken er altfor ulik...? Tenker da mer generelt, og ikke relatert til akkurat dette huset som jo ikke forholder seg direkte til andre bygde omgivelser.
Tror vi i dag har for mange valgmuligheter (og her kommer begrepet smak inn) og for liten kompetanse. Det vokser stadig vekk frem nye trender som vi ukritisk omfavner og trykker til våre bryst. Vi blander alt mulig sammen og ser ikke/bryr oss ikke om at helheten lider. Vi ignorer også i stor grad samspillet med topografi og natur, og bygger oftere «på tross av» enn «i forhold til».
Jaja, best å gi seg før jeg tar helt av Det var bare et aldri så lite hjertesukk som måtte ut på slutten her…
Kompetanse er nøkkelordet. Noen ganger handler det om vår kompetanse i vurdering. Et offentlig kunstmuseum i en hovedstad skal vurderes med helt andre kriterier enn en privat utbygget boligblokk.
Jeg mener den største kompetansesvikten ligger hos byggherren. F.eks i evnen til å se forskjell på bærekraftige ideer og kortlivede påfunn. Eller rett og slett i evnen til å se sin egen begrensning.
Det er nærmest livsfarlig å begynne å snakke om kompetanse i forbindelse med noe som er til de grader preget av smak og behag. Selvsagt befinner det seg kompetanse og fagvurderinger innen design men det handler i stor grad om forståelsen av konsensus og subjektive mekanismer. Om vi skulle begynne å kalle lyden folk flest liker for feil fordi folk flest er idioter er vi temmelig ute å kjøre. Samtidig vet vi at vi kan "dra det videre" ift hva folk flest liker, eller i det heletatt vet om, men det ene er ikke dermed sagt mer riktig enn det andre. Vi må forstå design på samme måte, det folk liker er ikke verken mer eller mindre riktig enn det trendsetterne og designforståsegpåerne mener. Dessuten vil sistnevnte gruppe stort sett være såpass påfallende selvsentrerte at de uansett aldri kan bli enige om noe som helst. Det flotte ved det er at da får vi ekstreme tilfeller av design og arkitektur som noen liker og andre hater, og til syvende og sist blir noen av dem hverdagsobjekter vi slutter å føle noe som helst for. Så hvordan i all verden skal vi da kunne snakke om rett og galt?
Et besøk ja, men bo der ? Altså hvis man bare kunne plukke fra historiens øverste hylle ?
Og da vil man sitte bak kalde steiner uten å slippe dagslyset inn ? Neppe. En vingård i Toscana? En bungalow på fiji ? Alhambra ?
Har alltid hatt lyst til å bevege meg rundt med sort kappe med rødt for og selvsagt spisse hjørnetenner! Det "huset" hadde jo passet perfekt! Tenk deg å starte en B&B der da!
Når en fagfilosof snakker om rett og galt lytter jeg litt mer oppmerksomt enn når en hvilken som helst legperson gjør det samme.
Hvorfor skal det være anderledes med fagpersoner innen formgiving, arkitektur, byutvikling ?
Kall det gjerne livsfarlig, men jeg mener helt oppriktig dette ikke kun handler om smak og behag. Vidsyn, nysgjerrighet, erfaring. Erfaring er viktig.