Men det får meg til å undre på om du på sett og vis ikke aksepterer at man, etter å ha tenkt sjæl, ender med samme standpunkt som flokken? Kanskje har flokken rett i en god del ting?
Dermed kan man altså ende med å være mest enig med myndighetene, og argumentere ut fra et sånt ståsted. Altså ganske uenig med dine synspunkter. Men uenighet behøver ikke være tegn på indignasjon, eller føles veldig personlig, selv om man fører en saklig argumentasjonsrekkefølge overfor dine synspunkter.
Det virker nesten som om du anser enkelte sysnpunkter som illegitime, og det sliter jeg litt med å forstå. Dessuten, når noen fører argumenter som strider imot ditt ståsted, er det egentlig hersketeknikk å benytte begreper som "flokkmentalitet", ettersom det er fullstendig mulig å ende med et flertallsssynsunkt, selv etter å ha spandert ganske mange tanker omkring et tema.