Lørdag konstituerer det nye Stortinget seg – 169 folkevalgte som velgerne har gitt tillit de neste fire årene.
De overtar en nasjonalforsamling som den siste perioden har vært et stadig tristere syn. Ikke noe storting har vært så hjemsøkt av skandaler som det som nå avløses. Dessuten har stortingsflertallet latt regjeringen få økt makt på de folkevalgtes bekostning.
Slik er Stortinget som institusjon blitt en taper.
Historisk president
Dessverre er det bare så typisk for den siste fireårsperioden at det de siste ukene har haglet med avsløringer av
stortingsrepresentanters misbruk av pendlerboliger.
Like typisk er det at Aftenposten lørdag kunne avsløre
at Stortingets presidentskap regelrett kastet ut en aktiv riksrevisjon da den ville foreta undersøkelser Riksrevisjonen mente man «hadde rett og plikt til å gjøre».
Daværende stortingspresident Olemic Thommessen ga Riksrevisjonen et sjeldent arrogant rapp over ivrige fingre med ordene: «hvis vi har behov for hjelpende hender skal vi si fra».
Men stortingspresidenten så intet behov for en hjelpende hånd. Det var dumt av ham. For i mars 2018 ble Thommessen den første stortingspresident i moderne tid
som strippet for tillit måtte gå av etter en byggeskandale der kostnadene
gikk helt ut av kontroll.
Slik ble han historisk – om enn på et annet vis enn Thommessen kunne ønske seg.
Olemic Thommessen ble i praksis avsatt av stortingsflertallet etter Stortingets byggeskandale.
Dette parlamentariske jordskjelvet innledet en stortingsperiode der ordet skandale nesten er blitt et hverdagsuttrykk.
Da det gamle Stortinget samlet seg til avskjedsmiddag i Oslos storstue, Rådhuset, var en av representantene forhindret fra å møte fordi han soner en dom
for å ha jukset med reiseregninger. En annen stortingsrepresentant er anklaget for det samme
og venter på et rettslig oppgjør.
Men så kom presset fra Solberg-regjeringen. Den ville ikke at Sivilombudet under noen omstendigheter skulle få adgang til regjeringsnotater eller dokumenter knyttet til disse.
Og flertallet i Stortingets presidentskapet [COLOR=var(--link-color)]sviktet sin lojalitethttps://www.aftenposten.no/meninger...g-javel-statsminister-det-er-helt-ubegripelig til de folkevalgtes forsamling og nikket et underdanig ja til regjeringens krav.[/COLOR]
Noe tilsvarende skjedde da Stortinget behandlet ny lov om Stortingets ombudsmann for Forsvaret. Også da satte regjeringen foten ned – og flertallet av de folkevalgte bøyde nakken.
Kontrollorganer overkjørt
Like alvorlig er at Stortinget aksepterte at Solberg-regjeringen overkjørte to av de viktigste kontrollorganene de folkevalgte har til sin disposisjon.
Dette har skjedd ved at et regjeringslojalt stortingsflertall har akseptert at kritiske rapporter fra Riksrevisjonen ikke ble tillatt behandlet i åpent storting. Og det til tross for at disse etter riksrevisor Per-Kristian Foss solide skjønn tålte behandling i full åpenhet.
Nøyaktig det samme skjedde med Stortingets kontrollorgan for de hemmelige tjenestene – EOS-utvalget –[COLOR=var(--link-color)] og deres Frode Berg-rapport.https://www.aftenposten.no/norge/po...erg-hemmelighold-vi-oensket-mest-mulig-offent[/COLOR]
Stortinget har ikke stått opp for sine egne kontrollorganer, men snarere undergravet deres autoritet. Slik abdiserer halvparten av Stortingets presidentskap fra sin rolle som vokter av nasjonalforsamlingens langsiktige interesser.
Tålmodig tillit
Klassiske skandalesaker og devaluering av de folkevalgtes posisjon overfor regjeringen synes høyst forskjellige, men henger likevel på et vis sammen.
For summen av alt dette viser frem en nasjonalforsamling som mangler kontrollbevissthet. Men det viser også hvordan bevisstheten om egen rolle er svekket.
Her ligger det en tvilsom arv til det storting som skal konstituere seg på lørdag. Den bør det nye Stortinget systematisk jobbe for å kvitte seg med.
Det positive er at grunnlaget for et oppgjør med skandalestortingets ukultur er godt. Det viser Arendalsukas årlige tillitsundersøkelse der Stortinget troner øverst på tillitstoppen blant landets politiske institusjoner.
Nå gjelder det for et nytt storting å gjøre seg fortjent til nordmenns tålmodige tillit.