For å fremme den nye og svekke den gamle tro ble fremmedartiklene av 1569 innført. De nedla innvandringsforbud for mennesker av annen tro enn den lutherske. Senere ble det også forbudt for dansk-norske borgere å studere ved jesuittuniversiteter i Europa.
[...]
Kongeloven av 1665 gav kongen uinnskrenket myndighet over «all Clericiet fra den høyeste till den Laweste» (St.meld. nr. 17 (2007–2008): 82). Ulike pedagogiske og strafferettslige virkemidler ble brukt for å sikre den konfesjonelle enheten. Kongens oppgave var å «holde landet rent for falsk lære og sikre utfoldelsen av det åndelig livet» (NOU 2006: 2: 37). Det var dåpsplikt og nattverdsplikt, og det ble innført obligatorisk krav til kirkegang på søndager (Sabbatsforordningen fra 1735). Det var obligatorisk å være medlem av Den norske kirke helt fram til dissenterloven fra 1845 gav tillatelse til å melde seg ut av kirken.
2 Embetets makt ble formalisert gjennom den såkalte Konventikkelplakaten fra 1741, som regulerte den private religionsutøvelsen. Det var forbudt for lekmenn å forkynne uten prestens tillatelse.
[...]
Den dansk-norske kongen Kristian 6. (1730–1746) var pietistisk inspirert og opptatt av å heve det religiøse og moralske nivået i befolkningen. Konfirmasjon ble innført i 1736. Uten å være konfirmert var det vanskelig å kunne skaffe seg fast arbeid, og en kunne ikke gifte seg (Telhaug og Mediås 2003: 49). Skoleforordningen i 1739 innførte obligatorisk skole i Norge, riktignok med beskjedent krav til omfang. Kravet var skole i 3 md. i året i alderen 7 til 10–12 år. De obligatoriske fagene var kristendomskunnskap og lesing, og de færreste fikk mer enn dette.
[...]
Det ble utover på 1800-tallet arbeidet for å endre religionslovgivningen. Det førte i første omgang til at et enstemmig Storting i 1842 opphevet Konventikkelplakaten fra 1741, tross motstand fra kongen, regjeringen, flertallet av biskopene og det teologiske fakultetet ved universitetet.
[...]
Det moderne gjennombrudd
9 beskriver et vendepunkt i det norske samfunnet rundt 1870–1880 der kirken mister sin makt over ulike samfunnsområder. En viktig endring skjedde på universitetet. Med brødrene Sars’ ansettelser ved universitetet på 1870-tallet ble et positivistisk og evolusjonistisk vitenskapssyn introdusert, noe som representerte en overgang mot det livssynsnøytrale universitet.