Ok da hadde jeg nok en slags feil intuisjon om at det er sammenheng mellom strømreserver og kontroll på elementene
Men med utgangspunkt i det trådstarter innledet med, og da med minst mulig retorikk: hvis du hører på en god 50-watter (eller et 200W målemonster ala Purifi for den saks skyld) og en 1200-watts sak ala McIntosh på lavt volum hvor ingen av dem vrenger hørbart, er det da kun frekvensrespons som kan forklare eventuelle hørbare forskjeller? Eller er det bare de fine VU-meterne til macken som fascinerer??
PS: Har ikke noen McIntosh altså, selv om jeg ikke hadde hatt noe imot det, men får snart et lass med Purifi-moduler som jeg håper skal låte greit selv om de ikke akkurat er noen strøm-monstre.
MC1,25KW har følgende spesifikasjoner:
Som du ser så ser dataene upåklagelige ut.
Med S/N på 124dB så betyr dette at denne forsterkeren har lite støy i forhold til maksimal effekt. Men den har jo svært høy effekt. Hva er
egentlig støyen? Vil denne suse i høyttalerne? Jeg synes det er synd at
faktisk støy ikke oppgis. Det går imidlertid an å regne det ut hvis man setter som forutsetning at de har målt S/N ved 8 Ohm.
Den leverer 1200W i 8 Ohm, og det tilsvarer en spenning på ROT(1200*8)= 98V. Støyen er 124dB lavere, og blir dermed 10^(124/20) = 1584893 ganger lavere enn 98V. Vi får: 98/1584893=62uV (A-veid). Det er anstendig og vil ikke være hørbart i det hele tatt på alt av høyttalere med følsomhet under 100dB/W.
Den vil altså i praksis gi null støy og vil dermed med hørselen ikke kunne skilles fra andre forsterkere som også har lav støy.
THD er på lave 0,005%, men det står ikke ved hvilken effekt. Det er dumt, men i manualen finner imidlertid følgende info:
Total Harmonic Distortion 0.005% maximum harmonic distortion at any power level from 250 milliwatts to rated power, 20Hz to 20,000Hz
Det er meget bra.
Når vi allerede vet noe om støygulvet er ikke THD+N så interessant. Da er kun THD viktig. Når den er så lav som 0,005% helt opp til 1200W så kan man trygt si at denne forsterkeren ikke kommer til å farge lyden på noen måte. Det er egentlig ikke viktig om det er 3. orden eller 5. orden forvrengning når den totale forvrengningen (THD) er på 0,005%. Det tilsvarer at summen av alt sammen er minst 86dB lavere enn signalet og da er det uansett så lavt at det er tvilsomt om det er hørbart.
Så var det dempingsfaktoren som er oppgitt til "over 40". 40 er et tall som er lavt nok til at det kan påvirke lydsignaturen i forhold til en forsterker som har dempingsfaktor på f.eks. 1000.
Dette er godt forklart her:
https://en.wikipedia.org/wiki/Damping_factor
La oss si du har en høyttaler med impedanskurve som den røde linjen på bildet under. Den varierer mellom (unormalt) lave 2 Ohm ved 4kHz og 20 Ohm ved 1500hz. Den har også den typiske toppen i bassen som her opptrer ved 70Hz.
McIntosch MC1.25 med sin dempingsfaktor på 40 vil da få:
- En heving på ca. 0,1dB ved 70Hz
- En heving på ca. 0,1dB ved 1500Hz
- En demping på ca. 0,25dB ved 4kHz med Q faktor på ca. 1,2.
En forsterker med dempingsfaktor på 500 eller mer vil
ikke gi disse effektene.
Konklusjonen er at på en slik høyttaler så vil forskjellen ved 4kHz på 0,25dB være såvidt merkbar. 0,25dB er ikke mye. Jeg gjorde en kjapp test nå der jeg lagde et filter med samme frekvensrespons og jeg klarte enkelt å høre forskjellen ved 0,4dB, men klarte ikke 0,2dB hver gang.