Pisk på pungen med en rusten og flisat stålvaier sku han hatt for å brenne eik. Evnt fått en bakstikker med ei ordntlig stor og tørr furukongla - satt på drillen
Dette med eik og andre flotte tresorter er ikke så enkelt når man er i «gokk» - furu og gran finner man enkelt. Kjenner man noen med skog, som har sag, så kan bjørk ordnes, om man har tid til å vente på tørkinga, men eik?
Jeg fant eikebenkeplate på feiltema, som jeg brukte til racket mitt. En del tørkesprekker på ene siden av de platene, og er du uheldig når du skjærer, så dukker det opp ei inni plata. Ble ikke så værst rack.
Skal lage meg et par småtasser til hytta med Seas L12, og da spekulerer jeg i å bruke eik hylleplater på utsiden - det går ikke så mye material på slike.
Ja, Fenalaar. Utilgivelig, rett og slett. Og så er han tømrer i tillegg!!
Kassene blir jo så små at uansett hvilke skoler man heller til når det gjelder kassebygg, blir det bra. Harde pinnestive kasser med matrix eller fjertekasser som Hornlyds - det er uinteressant i denne sammenhengen. Kjør på. God oljing med våt innsliping og kanskje polering etter herding. Det burde kunne bli ganske jålete. Og selv om resten av slekta er purister, kunne der kanskje være litt artig å pirke i de med en salmiakksprut eller to før oljinga. Kimen er sådd.......
Kanskje innsidemonterte basser og recesset diskant - og avfaset skrånende/spisset baffelparti fra bassen og oppover? Og diskanten trukket så langt ned mot bassen som mulig - gjerne med avskalling på nedre del av diskantfrontplate som korresponderer med tolvcentimeterens OD?
Det blir noe som fortrinnsvis må opp på vegg. Noe som skrår inn og ned hadde vært interessant, men nå har jeg litt begrensinger i hva ei bordsag med 10" blad fikser av vinkler og tykkelser. Antakeligvis må håndsaga, blyanten og kalkisen fram…
Tror forsåvidt ikke at ekstremt forseggjort matrix har så mye for seg på en kasse på 3-5 liter. Avstivingslistter på innsiden av sidene tenker jeg blir tingen, evnt på diagonalene.
En enkel måte å framkalle infarkt på, er å gå på nærmeste trelasthandel å spørre priser på hardved, - eik, ask, lønn etc.... i alle fall ute i provinsen... er vel litt enklere i Oslobyen....
Forøvrig.... er vel Lagga som har HT bygd av eikeplater...??
Fena;
Jeg tegner/beregner for deg om du vil. Gjærede hjørner er et must på sånt? Og kanskje inngjæret front også om det ikke kollliderer med noe. Resten fixer du også, er jeg overbevist om.
Aurora;
Forskjellene mellom Andøya og Senja er vel ikke verdt å nevne. Men hos Montér som er en del av Optimera kan du bestille. Det tar litt tid, men du kan få tak i det meste. Ganske mye, egentlig, bare en har litt tålamod.
Har forhørt meg litt på sånt. Fikk en forholdsvis grei pris på 21mm bjørk kryssfiner på selve materialene. Men frakten dro unna med en tilleggskostnad nærmere 2000kr på ei plate hvis jeg ikke husker feil - og dette var i 2018...
Fena;
Jeg tegner/beregner for deg om du vil. Gjærede hjørner er et must på sånt? Og kanskje inngjæret front også om det ikke kollliderer med noe. Resten fixer du også, er jeg overbevist om.
Jeg er litt glad i det trikset til Wilson Audio som de brukte på WATT - Rett og slett ha frontplata innfelt noen mm bakom sider og topp/bunn, og så ha lydfelleskum på fronten. Dette stopper diffraksjon og funker også som pakning.
Fena;
Høres helt urimelig ut, den prisen. Må vel gå an å slenge seg på en annen leveranse. Høres ut som at du har vært utsatt for en skikkelig utrivelig gjøk.
Wilson har alltid sett flott ut. Go for it.
BB- det er akkurat det som er problemet udi provinserne... frakta de beregner blir gjerne mer enn varekost... Det ser ikke ut som de beregner samtransport, men priser det som om det kom en kar gående fra Oslo, - med kost og diett....
Fena;
Høres helt urimelig ut, den prisen. Må vel gå an å slenge seg på en annen leveranse. Høres ut som at du har vært utsatt for en skikkelig utrivelig gjøk.
Wilson har alltid sett flott ut. Go for it.
Jeg jobber som du vet i byggebransjen, så jeg har normalt bra priser når jeg handler til privaten. Aberet er at dette er ikke noe de tar inn mye av, så dette må de spesialbestille, og da er det leverandøren til byggevarehandleren igjen som legger på fraktkosten med høysvans.Om jeg skulle hatt en hel pall med plater hadde nok fraktprisen pr plate blitt overkommelig. Kryssfiner utenom konstruksjonsfiner og weatherboard går det nesten ingenting av.
Zurt.
Nesten sånn at jeg hatte lagt noen langsiktige tanker, hengt hengeren bakpå åg tatt en reise over Saltfjellet. Så langt jeg måtte og tatt meg en oval weekend sammen med kjæresten.
Alternativt, så fins det god finer på rull som heller ikke er å kimse av. Gode strykjern og PVAv er også en drøm å leke med.
BB
Håvard;
Helt forbannet enig. Skjønner innimellom nullognada av hvor veien tar veien når det smeller inni skallen.... Bekymringen din har fått fotfeste inni haue.
Hater forresten begrepet redesign som jeg tror pallene sklir innunder, men det kan jeg betrakte litt om når kaffen ikke smaker så godt som den gjør akkorat no.
Pallene synes jeg er supre. Det som ikke er like bra, er det som oftest kommer ut når det redesignes. Eneste aberet med pallestabelen er hvor i helvete man skal gjøre av pedalene. Akkurat som de nye elbilene som ikke har plass til tærne når man sitter i baksetet. Ingen plass og en asolutt terror når man skal lenger enn 150 meter.
CNC-Fræsarn – enda en off topic som jeg presser inn i tråden….
Long, men ikke forgotten drøm om en CNC-fres tror jeg nærmer seg realisering relativt snart. Arbeidet med Høvvelbenken går mot sin ugjenkallelige slutt og Mannen må ha noe nytt å sysle med.
Den gang da jeg hadde et giret forhold til dette prosjektet støtte jeg på noen små problemer som jeg ikke fant helt ut av og gadd vel egentlig ikke bløtlegge skolten lenger. Drømmen hadde ikke helt sloknet merket jeg, for den dukket stadig vekk opp. Lenger og lenger innimellom tankebesøket riktignok, men ikke helt fordunstet.
En luring på Jessheim, som er en av de glupeste jeg liker å kalle venn, som endelig fikk sin maskin innomhus, fikk i gang euforien igjen. Og nå er jeg i gang igjen. «Bedre sent enn for sent» blir kanskje prosjektnavnet etter hvert. Fremdeles bortimot like uvitende, men med fornyet pågangsmot.
Det som fikk skallen til å snu, var at jeg ble opplyst om at det hadde skjedd noe på motorfronten. Servomotorer er det de store gutta sysler med, men jeg er ikke en av dem, så jeg valgte å bruke steppere eller stepper-motorer. Mest pga uvitenhet, men også pga at jeg stort sett finner støtteprosjekt der ute som baserer seg på steppere. Meget viktig for en som ikke ante noe som helst om sånne saker. Viktig kilde.
Servoer og tilhørende kontrollere «baserer» seg på melding og tilbakemelding for å huske hvor den har gått og hvor den skal. Steppere har ikke hatt denne korrekturen og derfor går et feilstep eller flere i glemmeboka momentant etter handlinga. Gullfisken av disse to.
For mange, mange år siden handlet jeg inn biter. Motorer – først noen svære som kan drive lokomotiv framover, så noen mer fornuftige. Nema er en standard for innfestingsplatas format og jeg landet på Nema 23 i siste innkjøp. Disse var de som stoppet meg sist, men nå har det dukket opp noe nytt og interessant. Closed loop-motorer. Disse driver brevutveksling med kontrolleren og gir det som jeg bare trodde servoene var forunt. Dørene åpnet seg igjen da denne opplysningen kom fra forannevnte. Problem solved så langt, så det blir nok minst to nye innkjøp, men først etter litt konsultering. To motorer blir det fordi jeg i min konstruksjon har valgt å gå for to separate motorer i stedet for en sentral motor med kjede eller reim mellom kuleskruene som trekker x-aksen. To elektrisk synkroniserte motorer i x og én i hver av de to andre. Closed loop i x og fortrinnsvis de jeg har, men som ikke er CL i de to andre.
Controlleren som skal styre disse avgjør dette og jeg har rett og slett ikke satt meg inn i dette ennå. Den jeg velger er en sånn enhet som denne som kan festes på en svingbar bøyle og som forenkler tenking og arrangering mer enn med en PC. Slik ser jeg det nå, men jeg kan ta het feil. Tiden viser vei.
Masse greier fins der ute å få kjøpt som Meccano, men siden jeg gjorde det veivalget jeg gjorde for mange år siden og la diverse kroner inn i dette allerede da, velger jeg å vandre oppover samme veien. Sluttsummen blir helt sikkert ikke lavere enn det jeg kunne kjøpt sånt for i dag, men jeg ønsker å få med meg den kunnskapen som ligger i å ta alt helt fra start av. Stjele noen idéer og stjele noen idéer der. Ligger i blodet, men det er ikke min feil så derfor gjør jeg det helt uhemmet. Delene som er kjøpt, håper jeg er av grei kvalitet. Føringene er bra kvalitet – gode Hiwin selv om jeg kanskje skulle ønskt meg noe tysk om lommeboka hadde vært av dobbel størrelse.
Kuleskruene skulle ja ha ønskt meg litt tykkere. Dette kan føre til noen vibrasjoner i ilgang, men da får jeg heller redusere denne litt. Det er uansett ikke det slaget som vinner krigen.
Fresemotoren er ikke kjøpt inn ennå, men det blir en som er kraftig nok. Hvilket chuck-system jeg lander på er ennå litt ute i det blå. En prat eller to vil sikkert sortere ut dette, men det blir antakelig en semi-industriell sak. Helvariabel hastighetskontroll får jeg antakelig gjennom styringen og tror derfor at jeg slipper unna uten VFD. Det må være kraftig nok, dog. Luftkjølt, for jeg kan ikke ha vann å plages med oppi alt dette.
Jeg legger ikke opp til automatisk verktøysskift, men ønsker meg et kjokssystem likt de som brukes fordi alle innmatede data er koblet til hvert enkelt verktøy. Kalibrering mellom verktøysskift er derfor unødvendig fordi verdiene allerede ligger inne. Bildet viser en motor der kjoksen har utskiftbare hylser tilpasset aktuelle tangediametre. Ikke øverst på ønskelista, men greit nok om man tar jobben med å nulle fresedybden hver gang verktøyet byttes.
Understellet kommer til å komme i samme fesj som Høvvelbenken med et relativt massivt gothishe eikepreg. Målsettinga er et så rigid som mulig fundament til freseren som jeg anser nødvendig. 100mm er et greit mål å forholde seg til alle veier.
Hovedbordet blir en lukket sandwich med hulrom inni (høres ut som en kake), muligens med klomutre festet på innsiden. Klomutre fordi de er enkle å bruke og fordi stålkvaliteten er jamnt god og tåler stadige inn- og utskruvinger. Rampaer er også et alternativ, men om disse velges, blir det ikke udefinert Kina-import men 8.8, 10.9 eller 12.9. Bordplate blir som sagt leget som en sandwich. Av MDF, men med seisede kanter. MDF er søkklæk i seg selv – derfor er dette viktig når vakuum skal være et av to festesystem. Når rampaene ikke brukes, skal hullene tjene som sugere (ja, da, Rolf – jeg vet hva du tenker og jeg tenker det samme….) Tildekking rundt der emnet ligger må da tildekkes, men dette er enkelt med en plastfolie eller liknende. To fugler i en smekk – små emner kan settes fast med skruer og klemmere og store emner får godt feste gjennom arealet. Pumpa er allerede her og vil få en ambulerende funksjon mellom diverse vacuum-jigger og fresemaskinen.
Fresen kommer til å få begrenset arbeidsflate. Dette er landet ut fra flere hensyn. Forutsett tilgang til gulvplass, stabilitet og ikke minst vekt som skal aksellereres er det som virker mot størrelse. Som alltid kompromisser, men jeg har formet en greie som kan forskyves i x-retninga om det er ønskelig. I overkant av 700mm er arbeidsbredden.
Rektangulær aluprofil (50x150x5mm) er det som blir brukt i vanger og travers. Kunne kanskje vært 3mm godstykkelse – det hadde spart betydelig vekt men håper det skal funke likevel.
Jeg gikk noen runder rundt føringene og landet på Hiwin sine fordi jeg vet at disse har et bra ord på seg og fordi jeg ikke var helt fornøyd med de første lineærføringene jeg kjøpte inn. Slark er absolutt et tema når konstruksjonen blir som den har blitt. Spesielt vandringen langs x-aksen er dette kritisk. Et moment som er vesentlig, er det som tillates av hensyn til aksjonsområdet maskinen konstrueres for, et annet, minst like viktig, er plasseringen av skruen som skal trekke traversen fram og tilbake i forhold til føringene. Her styrer jeg mot en mer fundert løsning når riggen står der. Har ikke gode nok matte- eller simuleringskunnskaper til dette og stoler på fingerspitzgefühl når tiden er der.
Paller kan brukes til så mangt. Selv laget jeg en vegg hvor jeg pusset og beiset pallebord. Ble veldig fint synes jeg, litt "lodge" følelse i stua.
BB; bruttern laget en killer cnc sammen med en annen nerd. Holder til i Moss. Han kan frese metall også hvis han vil. Mener han bruker Arduino som styringssystem.
Arduinogutter er arduinogutter - tipper han er bittelitt nerdet? Sånne nymotens saker skjønner jeg meg ikke på. Da skal man være adskillig mer kunnskapsvillig enn jeg er. Har problemer selv med noe så elementært som å montere en disk i Linux. Kred til han - har skjønt så mye at Arduino er sjukt mer anvendelig enn størrelsen skulle tilsi.
Mach 3, nå 4
.....er det programsystemet jeg har skult mest til. Kontrollpanelet jeg har vist, likner veldig på dette. Greit å ha et miljø på egen alder å suge fra når man er kommet dit, tenker jeg.
Vi må snakke sammen, Håvard - kommer til å trenge bøttevis med hjelp om jeg skal komme i mål med dette!
Inntil videre så kødder jeg ufortrødent videre med mitt. Onsdagskvelden hadde jeg besøk av yngstegutter - en yngling som på papiret ingenting kan, men som er en djevel på å løse de rareste oppgavene. Et hurragjeng i Hovedstaden samles ofte til et slag poker. Godt og vel tyve i tallet der de og et innfall fra ham var å lage en vandrepokal pluss et hedersbevis til alle. Masse arbeide, mao. Har ikke bilde av den siste ferdig og eikefoten er maskert. Likevel, her kommer bilder - alt i akryl. Supplerer kanskje med et-par til som viser ferdiglagde saker.
Skuffene i høvvelbenken trenger handtak.
For mange av dem til å gidde å gjøre det for hand. Derfor en ny fresejigg med utskiftbare inlays. Akryl igjen. Hålltakarn med feil årstall er født.
En litt sliten kar med dobbelt sett hjernebaner og en som ikke ble tilgodesett med mer kapasitet enn dårlig utrustet senjaværing men utstyrt med gode arbeidshender, må jo være en god kombo.
Du og jeg. Vi må stikke hodene våre sammen oftere. Blir som riskrem med rødsaus.
Takker og bukker, alle saman. Kjenner iblant at jeg gleder meg over gjennomsnittet til å legge ut skrytebilder og skravvel når jeg har noe å poste. At folk liker det jeg liker, er også veldig motiverende. Ellers, så har jeg ikke så mange å dele greiene mine med, men de siste dagene har det nærmest vært valfarting inn på benkeverkstedet. Av folk som har hørt om Benken eller av kollegaer som har med seg andre på syning. Morsomt. Takk så masse.
Og takk til dere som gidder å titte innom - det betyr faktisk mer enn litt.
Jan;
Denne kommer til å stå på skolen i to og et halvt år til - deretter karteres den til Senja der dere var og forhåpentligvis kommer igjen og blir noen dager???
Snickers;
Ikke lett å ta knekkeken på skravlinga di, så jeg setter pris på å iallefallengang å ha greid det. Tror likevel ikke på det egentlig - tror egentlig ikke at det går an å bremse deg.
Du Borealis, du Borealis. Jeg koser meg voldsomt. Så mye, at når jeg er på skolen en undervisningsfri dag, går hele dagen uten stopp. Uten kaffe, uten pause. Må si at snartfemogsekstiåringen fugerer bra. Digger livet. Du har ikke et vinterbilde eller to å by på fra omegnen. Savner mørketida noe så innihelvete. Gleder meg til andredagen når nesen peiker nordover.
Insel;
Tror faktisk vi får ta en dag nede på skolen ei helg og bare skravle. Wille-Willy er også i samme kohort - han er jo igrunnen ganske føyelig og snill? Kanskje litt dumsnill?? Bare kose oss og skravle??
Rapport kommer, BB.... akkurat nu e det bærre pessrøyta og vinden røsker i nova... Han Gustian Krislefoss har lovt snyelinga natt teil lillejulaften, så vi får nu sjå..
Starter kjempetidlig i dag og fikk laget meg noen emner jeg kunne leke med mens hjuleverkstedet jobbet uten min medvirkning. Trodde jeg. I dag var et rent helvete med unger sm skule ha med seg julegaver hjem. Heldigvis var det noen fellesopplegg som frigjorde noen timer. En deilig følelse å stå igjen i et tomt verksted og fremdeles stå i lønnet arbeide. Burde prøves av flere....
I går plukket jeg fram aluminumen som sto ute og frøs. Fikk slipt av litt gammel morro og dro det opp til 400-korning. Det får holde som arbeidsfinish, men jeg har paner om å ta det hele opp til 1000-1500 etterhvert. Med kanskje litt polish og overflatebedekning. Kan forbannet lite om alu, kjenner jeg. Et merkelig materiale. Slekket rettheten i delene, og de var peise beine. Må si at lettelsen over det var god å kjenne på.
CNCer skal få vakuum-bord og M-innfesting og kanskje også T-slot-bord. Første ut er basen som inneholder både vakuum-kammer og M-bøssinger. Disse kommer også til å fungere som sugepunkt. Gleder meg til ettervert å legge snurrebassen bortpå for å sjekke undertrykket. Kan bli morro, men jeg må ha av-knappen i nærheta for sikkerhets skyld.
Bordet blir en slags metrix-konstruksjon. MDF er søkke lækt, så jeg går for å seise på inn- og både utside for å tette s godt jeg kan. Innvendig bruker jeg vanlig hvitlim og utvendig blir det kanskje en form for listing langs kantene og en eller annen lakk på flatene.
Spennende å følge med på byggingen av CNC. Dette er noe jeg absolutt kunne ha hatt selv. Har jo Trestokken rett oppi høgget her, men det frister jo med noe som står 10 meter fra heimen også...
Nesten synd att dette kunstverket skal brukes, ett smykke av en høvelbenk. Har fulgt noen høvelbenk byggerier de siste par årene, men denne tar kaka. Hadde det vært VM i bygging av slike så hadde 1 premien godt til denne.
Du kan polere alu helt opp til speil, men da holder det ikke med 1200. Hvis du har kan du godt bikke både 2000 og 3000 med vann før du begynner med maskinpolering, men det er en helsikes jobb, og grisete, alt blir svart.
