Trappetrinnshypotesen, dvs at cannabis leder til avhengighet av mer skadelige rusmidler viser seg å være både rett og feil så vidt jeg kan se.
For gruppen unge med predisposisjon (omsorgssvikt, traumer, overgrep, vold etc) er den statistiske sannsynligheten for for at det er en sammenheng mellom cannabisbruk og utvikling av f.eks heroinavhengighet, absolutt til stede. I gruppen unge med mye personlige og familiære ressurser, er det ikke signifikant sammenheng.
Hvorvidt dette skyldes at det er noe med cannabis som rusmiddel som appellerer til at man ønsker å begynne med andre typer rusmidler, eller at både cannabis og andre og farligere rusmidler befinner seg i det samme miljø, kan man jo så diskutere.
Jeg tenker at når cannabis blir blir legalisert og solgt i regulerte former, vil det bli et av våre aksepterte rusmidler sånn som alkohol er. Som med alkohol vil det utvikle seg en kultur der vi kan ruse oss sammen. For uansett hva slags rusmiddel vi snakker om, så liker vi mennesker å bruke det i fellesskap med andre.
For egentlig så er det ikke noen hensikt lenger å diskutere hvorvidt cannabis skal legaliseres eller ei. Det er på vei til å bli legalisert og i forskjellige former regulert i hele verden. Og uansett hvor uenig man er, kommer det til å bli sånn i Norge også.
En mer nyttig debatt er hvordan tenker vi den reguleringen skal se ut i Norge. Det er det som er spørsmålet nå. Og hvor lenge skal man vente med å få i gang prosessen. Sannsynligvis vil Norge følge i hælene på Danmark sånn som tilfellet har vært f.eks under pandemien.