Politikk, religion og samfunn Russland - En tikkende bombe eller bare fjas?

[Tamburinmann]

Lengre opp i tråden her ble det nevnt at det hele er "bögarnas fel". Kanskje da på tide å sende inn Norges "supervåpen" så vi får en slutt på denne galskapen..

 

[Voff]

Gode eksempler her, som er forståelige. Samtidig er en del av problemet at ting hauses opp. Atomvåpen, "Stor- Russland" osv. Folk renner ned apotekene, for å kjøpe jodtabletter. Samtidig vil enkelte blande inn Nato. Krigen i Ukraina er ille nok som den er; den trenger ikke hauses opp til noe enda verre. Og slett ikke gjøres enda verre, ved at Nato blir en aktør.

Det er vel få som argumenterer for at NATO skal blandes inn, så her sparker du inn åpne dører. Atomvåpen og stor Russland er det Putin selv som har brakt på banen. Du har selv argumentert for at vi har gjort den feilen ikke har tatt han på ordet tidligere....

 

[Gjestemedlem]

Denne er litt morsom for tiden.

 

[4-string]

Relevant for tråden.

Derfor «bryr vi oss mer» om flyktningene fra Ukraina

I iveren etter å svartmale Vesten glemmer aktivistene noe viktig.

www.nettavisen.no

 

[Pink_Panther]

Når denne konflikten er over, uansett utfall, blir det spennende å se hvor godt konføderasjonen Russland henger sammen.

 

[lars_erik]

Det er vel få som argumenterer for at NATO skal blandes inn, så her sparker du inn åpne dører. Atomvåpen og stor Russland er det Putin selv som har brakt på banen. Du har selv argumentert for at vi har gjort den feilen ikke har tatt han på ordet tidligere....

Det siste er et holdbart argument. Men feila fra i går rettes ikke opp med nye feil, den andre veien, i dag. Russland står i Ukraina. Varslene om det var åpenbare; det var kun et spørsmål om tid etter 2014. Da ble svært lite gjort. Nå tenderer det mot at det skal tas igjen; koste hva det koste vil.

Store ord og fett flesk bør ikke bli tatt på alvor- hos noen av sidene. Dette fordi propagandakrigen er like viktig som den fysiske krigen.

 

[Gjestemedlem]

 

[OMF]

Relevant for tråden.

Absolutt - man kan jo klippe ut et par sitater.

Jeg har møtt mennesker som i fult alvor påstår at de bryr seg om alle jordas folk like mye som de bryr seg om sin egen familie. Det mildeste man kan si om det er at det er tullball.

I toppåret 2015 hadde vi en flyktningkrise i forbindelse med krigen i Syria. Men om dette året uttaler Frontex at cirka 40 prosent av de som ankom Europa kunne klassifiseres som flyktninger. Og ikke alle disse kom fra Syria. De resterende 60 prosentene tilhørte forskjellige grupper, de fleste økonomiske migranter.

 

[Handsoer]

Den russisk-orodokse kirken, ..... har sagt at årsaken til krigen i Ukraina ligger i vestens dekadense og aksept for homofili. Putin var nødt til å ta grep for at ikke hele verden til slutt skal gå under i et slags sodoma og gomorra.

Tror du den russisk-ortodokse kirken er et utskudd innen kristne kirkesamfunn når de tenker slikt?

 

[Dr Dong]

mer til whataboutismen

opplyste mennesker søker det universelle, prinsipper som skal være gjeldende for alle, om de nå er venn eller uvenn, om det er den nærmeste nordmann eller fjerneste kineser.

det er flere nivåer en kan forholde seg til slike prinsipper på:

– en fordømmer brudd på slike prinsipper. slike fordømmelser er med på å sementere anerkjennelsen av og gyldigheten til slike prinsipper. en griper ikke inn for å gjøre noe, men en offentliggjør sine vurderinger.
– en griper inn i uretten. det er en utbredt misforståelse at fordi en har anerkjent visse prinsipper, også må gripe inn der slike brytes. det sier seg selv at staten må gripe inn der urett skjer innen dens grenser. det er derimot ikke noen selvfølgelighet at en skulle ha noen moralsk plikt til å gjøre dette når det er brudd som skjer utenfor den statlige kontroll.

det blir av og til hevdet at det å ikke gripe inn over alt der urett skjer, er en form for prinsippløshet eller hykleri. en hører også at mennesket er et skralt vesen med sin psykologi, som forklarer slik unnfallenhet. intet av dette trenger å være den eneste mulighet; ja det er kanskje den minst gode forklaring rent prinsippielt.

hvis det var slik at en skulle være moralsk forpliktet til å gripe inn over alt hvor urett skjer – whatabout – så lander en i en posisjon som mest er å betrakte som en rigid fundamentalisme hva angår moralske prinsipp. vi kjenner alle til utilitaristen, som er forpliktet på å maksimere nytten (lykken) for alle berørte parter. en tolkning av denne tesen fører til at en ikke bare i mange diskusjoner kan innta the moral high ground; du skal tenke på alle berørte parter og ikke bare din egen gruppe; hvorfor hjelper du ikke den fjerneste kineser. en viss tolkning av den deontologiske doktrine kan også føre til noe av det samme.

problemet med dette er at det innebærer en logikk som fører til en form for besettelse. det er alltid visse handlinger en kunne gjøre som ville ha maksimert nytten for alle berørte parter, eller det er alltid steder til enhver tid hvor urett begåes. det var som om vi var satt inn i verden som rene midler til å bekjempe uretten. (noe som ikke er det samme som at en ikke skal bekjempe urett overhodet.)

utilitaristen mill advarte mot en slik forståelse av det hele. det var, som han sa, bare naturlig at en først og fremst innskrenket dette til de nærmere ting, og ikke alltid også strakte seg ut til den fjerneste kineser i sine kakyler.

andre etiske teorier operer med et skille mellom fullkomne og ufullkomne plikter (kant er bare én av mange). andre snakker om negative og positive plikter. poenget med dette skillet er blant annet at en ikke skal la det moralske overta hele livet. negative plikter angår det du ikke skal gjøre. ikke drep, ikke lyv. det er mange andre ting du kan gjøre i stedet, bare unngå å gjøre slikt. gjør en slikt, bryter en en fullkommen plikt. de ufullkomne pliktene (ofte omtalt som positive plikter), angår ting som du bør gjøre mot andre. befordre deres lykke, hjelpe når noen trenger det og slikt. det er en oppfordring til handling, ikke å avstå fra en handling. grunnen til at det kalles ufullkomne plikter, er at vi har et stor spillerom for når, hvor og overfor hvem vi utfører slike plikter. vi har sågar slike ufullkomne plikter mot oss selv; kant snakker om at vi ikke skal la våre talenter gå til spille, men hvilke talenter, og når og hvor det passer å perfeksjonere dem, der er det et stort spillerom.

hvis det ikke var et slikt spillerom hva angår hvem, når og hvor vi skulle utøve disse pliktene, så ville vi bli ført rett inn i fanatismen; besettelse og utmattelse følger. det ville overta hele vårt liv.

de ufullkomne plikter er altså en oppfordring til å hjelpe, men ikke et krav om å hjelpe over alt til enhver tid. slik sett har dette intet med en skral menneskelig psykologi å gjøre. var det det siste, så kunne vi klandres for å se bort og ikke gjøre nok; men ser vi dette som noe som angår de ufullkomne plikter, og ikke menneskelig psykologi, så forstår vi også at det er for å unngå at vi skal havne i fanatismen/besettelse/utmattelsen, og å leve et liv som ikke helt blir overtatt av det moralske.

mye av whataboutismen har sitt utspring i at en ikke greier å se slike skiller. men det lar de selvsamme (whataboutister) også har følelsen av å innta the moral high ground, og trekke hyklerkortet.

vi kan alle gjøre bedre, og vi kan alle hykle mindre. men det er ikke helt det samme som de retoriske øvelser vi nå ser.

 

[Handsoer]

En må jo lure litt på den jevne russer etter hvert. ...... Denne løgnaktigheten mikset sammen med offermentalitet, grandiositet og eksepsjonalisme gir altså til tider en fullstendig giftig miks. Russland er fremdeles mentalt midt i andre verdenskrig og vil egentlig være der. Jeg sliter med å forstå den glideforskyvningen over i autokratiet uten at store deler av befolkningen faktisk synes det er helt greit......

Tar vel antageligvis en generasjon eller to å komme seg ut av?
..Så - langt fram i Russland mao

 

[lars_erik]

Kjøreskoler og Viking Hotell i Tromsø har tydeligvis skjønt det.

På dette hotellet ønsker de ikke russiske gjester: - Står for det vi gjør

Viking Hotel i Tromsø innlosjerer ukrainske flyktninger gratis på sine hoteller, men ønsker ikke russiske gjester på samme hotell. Det får flere til å reagere.

www.tv2.no

 

[KjellR]

Geniets 3 feil...

Putins 3 feil

 

[Fivus]

Geniets 3 feil...

Putins 3 feil

Flere av poengene kommer også her, sammen med en del andre temaer som har vært diskutert her de siste ukene. Vestens ansvar/rolle, Putins feilberegninger, Ukrainas uventede motstand.

Was it inevitable? A short history of Russia’s war on Ukraine | Keith Gessen

The long read: To understand the tragedy of this war, it is worth going back beyond the last few weeks and months, and even beyond Vladimir Putin, writes Keith Gessen

www.theguardian.com

 

[Gjestemedlem]

mer til whataboutismen

opplyste mennesker søker det universelle, prinsipper som skal være gjeldende for alle, om de nå er venn eller uvenn, om det er den nærmeste nordmann eller fjerneste kineser.

det er flere nivåer en kan forholde seg til slike prinsipper på:

– en fordømmer brudd på slike prinsipper. slike fordømmelser er med på å sementere anerkjennelsen av og gyldigheten til slike prinsipper. en griper ikke inn for å gjøre noe, men en offentliggjør sine vurderinger.
– en griper inn i uretten. det er en utbredt misforståelse at fordi en har anerkjent visse prinsipper, også må gripe inn der slike brytes. det sier seg selv at staten må gripe inn der urett skjer innen dens grenser. det er derimot ikke noen selvfølgelighet at en skulle ha noen moralsk plikt til å gjøre dette når det er brudd som skjer utenfor den statlige kontroll.

det blir av og til hevdet at det å ikke gripe inn over alt der urett skjer, er en form for prinsippløshet eller hykleri. en hører også at mennesket er et skralt vesen med sin psykologi, som forklarer slik unnfallenhet. intet av dette trenger å være den eneste mulighet; ja det er kanskje den minst gode forklaring rent prinsippielt.

hvis det var slik at en skulle være moralsk forpliktet til å gripe inn over alt hvor urett skjer – whatabout – så lander en i en posisjon som mest er å betrakte som en rigid fundamentalisme hva angår moralske prinsipp. vi kjenner alle til utilitaristen, som er forpliktet på å maksimere nytten (lykken) for alle berørte parter. en tolkning av denne tesen fører til at en ikke bare i mange diskusjoner kan innta the moral high ground; du skal tenke på alle berørte parter og ikke bare din egen gruppe; hvorfor hjelper du ikke den fjerneste kineser. en viss tolkning av den deontologiske doktrine kan også føre til noe av det samme.

problemet med dette er at det innebærer en logikk som fører til en form for besettelse. det er alltid visse handlinger en kunne gjøre som ville ha maksimert nytten for alle berørte parter, eller det er alltid steder til enhver tid hvor urett begåes. det var som om vi var satt inn i verden som rene midler til å bekjempe uretten. (noe som ikke er det samme som at en ikke skal bekjempe urett overhodet.)

utilitaristen mill advarte mot en slik forståelse av det hele. det var, som han sa, bare naturlig at en først og fremst innskrenket dette til de nærmere ting, og ikke alltid også strakte seg ut til den fjerneste kineser i sine kakyler.

andre etiske teorier operer med et skille mellom fullkomne og ufullkomne plikter (kant er bare én av mange). andre snakker om negative og positive plikter. poenget med dette skillet er blant annet at en ikke skal la det moralske overta hele livet. negative plikter angår det du ikke skal gjøre. ikke drep, ikke lyv. det er mange andre ting du kan gjøre i stedet, bare unngå å gjøre slikt. gjør en slikt, bryter en en fullkommen plikt. de ufullkomne pliktene (ofte omtalt som positive plikter), angår ting som du bør gjøre mot andre. befordre deres lykke, hjelpe når noen trenger det og slikt. det er en oppfordring til handling, ikke å avstå fra en handling. grunnen til at det kalles ufullkomne plikter er at vi har et stor spillerom for når, hvor og overfor hvem vi utfører slike plikter. vi har sågar slike ufullkomne plikter mot oss selv; kant snakker om at vi ikke skal la våre talenter gå til spille, men hvilke talenter og når og hvor det passer å perfeksjonere dem, der er det et stort spillerom.

hvis det ikke var et slikt spillerom hva angår hvem, når og hvor vi skulle utøve disse pliktene, så ville vi bli ført rett inn i fanatismen; besettelse og utmattelse følger. det ville overta hele vårt liv.

de ufullkomne plikter er altså en oppfordring til å hjelpe, men ikke et krav om å hjelpe over alt til enhver tid. sllik sett har dette intet med en skral menneskelig psykologi å gjøre var det det siste så kunne vi klandres for å se bort og ikke gjøre nok. men ser vi dette som noe som angår de ufullkomne plikter, og ikke menneskelig psykologi, så forstår vi også at det er for å unngå at vi skal havne i fanatismen/besettelse/utmattelsen, og å leve et liv som ikke helt blir overtatt av det moralske.

mye av whataboutismen har sitt utspring i at en ikke greier å se slike skiller. men det lar de selvsamme også har følelsen av å innta the moral high ground, og trekke hyklerkortet.

vi kan alle gjøre bedre, og vi kan alle hykle mindre. men det er ikke helt det samme som de retoriske øvelser vi nå ser.

Så vakkert skrevet. Noe av det beste jeg har lest på HFS.

Jeg tar ikke fem øre for å si hva jeg mener om jeg er uenig, og Dr Dong har fått sin del av min misnøye. Men dette er gull og poesi.

 

[Hardingfele]

Verden vi lever i. Abramovich fikk noen dager på seg til å flytte verdier fra UK til andre steder, men i går ble resten frosset. Marine Hyde reflekterer litt.

Tomorrow Chelsea will host Newcastle, who are now owned by a group led by the sovereign wealth fund of Saudi Arabia – but remember, those guys are the good autocrats, because they buy our weapons. And use them in a war in Yemen that has thus far gone on for seven years, killing or starving hundreds of thousands, the vast majority believed to be children under five.

So Abramovich was on Team Putin the whole time. Who knew? | Marina Hyde

With the erstwhile Chelsea boss sanctioned, many feign surprise at his links to the Kremlin. Oh come on; we’ve been turning a blind eye for years, says Guardian columnist Marina Hyde

www.theguardian.com

 

[heia1956]

Det er litt vanskelig å diskutere med russere om dette temaet. Får beskjed om at vi ikke helt forstår Russland og kultur og historie som er nokså forskjellig fra norsk. Russere er nokså rasistiske og min kilde sitt syn på ukrainere er litt nedlatende og at de ikke forstår sitt eget beste. Hun mener at de er russere og må være en del av Russland. Hun tror veldig på at det er foretatt overgrep mot russere i Ukraina av nazister og fascister , men forstår også at det er masse propaganda fra begge sider selv om hun stoler mest på russisk info. Litt trist for henne nå at det etter 2 år uten å kunne reise til Russland pga av corona det ser ut som det blir en stund til før det er mulig å reise.

 

[RojohII]

Klarer ikke å fri meg fra tanken: Lesser evil eller greater good?

 

[erato]

Vær så snill lars_erik. Ikke gjør nok en tråd til en tråd som handler om din høye moral. Vi vet det nå. Og det holder å si det en gang i hver tråd.

 

[hogen]

Verden vi lever i. Abramovich fikk noen dager på seg til å flytte verdier fra UK til andre steder, men i går ble resten frosset. Marine Hyde reflekterer litt.

Tomorrow Chelsea will host Newcastle, who are now owned by a group led by the sovereign wealth fund of Saudi Arabia – but remember, those guys are the good autocrats, because they buy our weapons. And use them in a war in Yemen that has thus far gone on for seven years, killing or starving hundreds of thousands, the vast majority believed to be children under five.

So Abramovich was on Team Putin the whole time. Who knew? | Marina Hyde

With the erstwhile Chelsea boss sanctioned, many feign surprise at his links to the Kremlin. Oh come on; we’ve been turning a blind eye for years, says Guardian columnist Marina Hyde

www.theguardian.com

Definitivt ett poeng dette som noen og enhver bør merke seg.

 

[Tamburinmann]

Et solid innlegg her oppe Dr.Dong! Bra at de filosofiske dimensjoner blir trukket frem. Jeg er selv påvirket at vitenskapsteori og da spesielt Karl Popper. Det er også Georg Soros (uten sammenligning forøvrig...) Popper er veldig opptatt av å falsifisere hypoteser. Skal man få til det må man altså lete etter bevis som motbeviser gjeldende hypotese. Da er man avhengig av å samle inn mest mulig diversifisert informasjon, og slik er min tilnærming til det meste. Jeg var så pro-USA/imperialisme i diskusjoner på gymnaset at jeg ble trukket en karakter i samfunnsfag av min samfunnsfagslærer som var mørkerød.. (Han innrømmet dette flere år senere i en passiar vi da hadde).

Karl Popper – Store norske leksikon

Karl Popper var en østerriksk-britisk filosof. Han ble født i Wien, men emigrerte til New Zealand før Hitler-Tysklands innmarsj i Østerrike. I årene 1949–1969 var han professor ved London School of Economics.

snl.no

Jeg er også tilhenger av Voltaire når det kommer til ytringsfrihet: “Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil til min død forsvare din rett til å si det.”

 

[erato]

Den som ikke for lengst har skjønt at internasjonal fotball er gjennomkorrupt har jaggu tungt for det.

 

[RojohII]

Et solid innlegg her oppe Dr.Dong! Bra at de filosofiske dimensjoner blir trukket frem. Jeg er selv påvirket at vitenskapsteori og da spesielt Karl Popper. Det er også Georg Soros (uten sammenligning forøvrig...) Popper er veldig opptatt av å falsifisere hypoteser. Skal man få til det må man altså lete etter bevis som motbeviser gjeldende hypotese. Da er man avhengig av å samle inn mest mulig diversifisert informasjon, og slik er min tilnærming til det meste. Jeg var så pro-USA/imperialisme i diskusjoner på gymnaset at jeg ble trukket en karakter i samfunnsfag av min samfunnsfagslærer som var mørkerød.. (Han innrømmet dette flere år senere i en passiar vi da hadde).

Karl Popper – Store norske leksikon

Karl Popper var en østerriksk-britisk filosof. Han ble født i Wien, men emigrerte til New Zealand før Hitler-Tysklands innmarsj i Østerrike. I årene 1949–1969 var han professor ved London School of Economics.

snl.no

Jeg er også tilhenger av Voltaire når det kommer til ytringsfrihet: “Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil til min død forsvare din rett til å si det.”

Eller bare kalle en spade for en spade.

 

[Gjestemedlem]

Et solid innlegg her oppe Dr.Dong! Bra at de filosofiske dimensjoner blir trukket frem. Jeg er selv påvirket at vitenskapsteori og da spesielt Karl Popper. Det er også Georg Soros (uten sammenligning forøvrig...) Popper er veldig opptatt av å falsifisere hypoteser. Skal man få til det må man altså lete etter bevis som motbeviser gjeldende hypotese. Da er man avhengig av å samle inn mest mulig diversifisert informasjon, og slik er min tilnærming til det meste. Jeg var så pro-USA/imperialisme i diskusjoner på gymnaset at jeg ble trukket en karakter i samfunnsfag av min samfunnsfagslærer som var mørkerød.. (Han innrømmet dette flere år senere i en passiar vi da hadde).

Karl Popper – Store norske leksikon

Karl Popper var en østerriksk-britisk filosof. Han ble født i Wien, men emigrerte til New Zealand før Hitler-Tysklands innmarsj i Østerrike. I årene 1949–1969 var han professor ved London School of Economics.

snl.no

Jeg er også tilhenger av Voltaire når det kommer til ytringsfrihet: “Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil til min død forsvare din rett til å si det.”

Det er nok svært vanlig i Norge. Lærerstanden, professorene og "journalistene" er ekstremt mørkerøde og de nedgraderer alle som har uavhengige meninger. Det gir kraftige nedslag i neste runde hvor de som har fått beste karakter fra venstreekstremistene stiller først i køen. NRK, til dømes, er infisert av woke venstreekstemister. Det er verre enn det noensinne har vært. Det går ikke en dag uten at det er hyllest til sosialisme og perversitet.

Wokeheten, feigheten, underdanigheten og den klamme røde lydigheten kveler det meste av individualitet og fri tanke.

 

[Asbjørn]

Another one bites the dust:

Tre ryska toppmilitärer dödade: ”Förvånade”

Tre ryska generalmajorer har dödats under invasionen i Ukraina, enligt ukrainska försvaret. Den tredje var Andrej Kolesnikov som ledde det östra militärdistriktet. ”Ryska inkräktarna fortsätter att förlora sina officerare i kriget mot Ukraina”, skriver ukrainska militären på Facebook...

www.expressen.se

Russiske soldater fra Kirkenes-brigaden skal være drept i Ukraina

Russiske styrker som til vanlig holder til bare noen titalls kilometer fra grensen mot Norge, har lidd store tap under angrepet på Ukraina, ifølge det ukrainske forsvaret.

www.nrk.no

 

[noruego]

mer til whataboutismen

opplyste mennesker søker det universelle, prinsipper som skal være gjeldende for alle, om de nå er venn eller uvenn, om det er den nærmeste nordmann eller fjerneste kineser.

det er flere nivåer en kan forholde seg til slike prinsipper på:

– en fordømmer brudd på slike prinsipper. slike fordømmelser er med på å sementere anerkjennelsen av og gyldigheten til slike prinsipper. en griper ikke inn for å gjøre noe, men en offentliggjør sine vurderinger.
– en griper inn i uretten. det er en utbredt misforståelse at fordi en har anerkjent visse prinsipper, også må gripe inn der slike brytes. det sier seg selv at staten må gripe inn der urett skjer innen dens grenser. det er derimot ikke noen selvfølgelighet at en skulle ha noen moralsk plikt til å gjøre dette når det er brudd som skjer utenfor den statlige kontroll.

det blir av og til hevdet at det å ikke gripe inn over alt der urett skjer, er en form for prinsippløshet eller hykleri. en hører også at mennesket er et skralt vesen med sin psykologi, som forklarer slik unnfallenhet. intet av dette trenger å være den eneste mulighet; ja det er kanskje den minst gode forklaring rent prinsippielt.

hvis det var slik at en skulle være moralsk forpliktet til å gripe inn over alt hvor urett skjer – whatabout – så lander en i en posisjon som mest er å betrakte som en rigid fundamentalisme hva angår moralske prinsipp. vi kjenner alle til utilitaristen, som er forpliktet på å maksimere nytten (lykken) for alle berørte parter. en tolkning av denne tesen fører til at en ikke bare i mange diskusjoner kan innta the moral high ground; du skal tenke på alle berørte parter og ikke bare din egen gruppe; hvorfor hjelper du ikke den fjerneste kineser. en viss tolkning av den deontologiske doktrine kan også føre til noe av det samme.

problemet med dette er at det innebærer en logikk som fører til en form for besettelse. det er alltid visse handlinger en kunne gjøre som ville ha maksimert nytten for alle berørte parter, eller det er alltid steder til enhver tid hvor urett begåes. det var som om vi var satt inn i verden som rene midler til å bekjempe uretten. (noe som ikke er det samme som at en ikke skal bekjempe urett overhodet.)

utilitaristen mill advarte mot en slik forståelse av det hele. det var, som han sa, bare naturlig at en først og fremst innskrenket dette til de nærmere ting, og ikke alltid også strakte seg ut til den fjerneste kineser i sine kakyler.

andre etiske teorier operer med et skille mellom fullkomne og ufullkomne plikter (kant er bare én av mange). andre snakker om negative og positive plikter. poenget med dette skillet er blant annet at en ikke skal la det moralske overta hele livet. negative plikter angår det du ikke skal gjøre. ikke drep, ikke lyv. det er mange andre ting du kan gjøre i stedet, bare unngå å gjøre slikt. gjør en slikt, bryter en en fullkommen plikt. de ufullkomne pliktene (ofte omtalt som positive plikter), angår ting som du bør gjøre mot andre. befordre deres lykke, hjelpe når noen trenger det og slikt. det er en oppfordring til handling, ikke å avstå fra en handling. grunnen til at det kalles ufullkomne plikter, er at vi har et stor spillerom for når, hvor og overfor hvem vi utfører slike plikter. vi har sågar slike ufullkomne plikter mot oss selv; kant snakker om at vi ikke skal la våre talenter gå til spille, men hvilke talenter, og når og hvor det passer å perfeksjonere dem, der er det et stort spillerom.

hvis det ikke var et slikt spillerom hva angår hvem, når og hvor vi skulle utøve disse pliktene, så ville vi bli ført rett inn i fanatismen; besettelse og utmattelse følger. det ville overta hele vårt liv.

de ufullkomne plikter er altså en oppfordring til å hjelpe, men ikke et krav om å hjelpe over alt til enhver tid. slik sett har dette intet med en skral menneskelig psykologi å gjøre. var det det siste, så kunne vi klandres for å se bort og ikke gjøre nok; men ser vi dette som noe som angår de ufullkomne plikter, og ikke menneskelig psykologi, så forstår vi også at det er for å unngå at vi skal havne i fanatismen/besettelse/utmattelsen, og å leve et liv som ikke helt blir overtatt av det moralske.

mye av whataboutismen har sitt utspring i at en ikke greier å se slike skiller. men det lar de selvsamme (whataboutister) også har følelsen av å innta the moral high ground, og trekke hyklerkortet.

vi kan alle gjøre bedre, og vi kan alle hykle mindre. men det er ikke helt det samme som de retoriske øvelser vi nå ser.

Mange gode og reflekterte tanker her.

Forøvrig kan man aldri referere til den prøyssiske intellektuelle bastion, Königsberg, sin aller største sønn for ofte.

Mon tro hva hans bysbarn, Hannah Arendt, hadde ført i pennen over et Putins Russland, med Kaliningrad, som invaderer et Ukraina for å de-nazifisere dets jødiske president?

 

[RojohII]

I praksis bombes folk i filler.

 

[alipax]

I praksis bombes folk i filler.

Det er greit å filosofere - bare man ikke samtidig glemmer å leve og tenke praktisk. Putin tenker dog helt feil, for å se det veldig pent.

 

[RojohII]

og stener faller til jorden. hvorfor det er slik, er ikke innlysende. heller er det ikke innlysende hvordan en legitimerer handlinger. så i praksis vil en finner grunner for at folk bombes til filler. muligens for å se om det fins gode grunner til at slikt skjer. det er grunner vi kan godta eller ikke, med hensyn på om det kan legitimeres. også steinens fall mot jorden vil vi vite grunnene for.

i praksis bombes folk til filler. i praksis faller stener til jorden. i praksis er det ikke helt det samme.

Hva skal vi da si? En mager trøst for de som bombes, fordi vi ikke kan vite om det er ritkig eller ei?

 

[Dr Dong]

Hva skal vi da si? En mager trøst for de som bombes, fordi vi ikke kan vite om det er ritkig eller ei?

like lite som at naturlover begraver folk i en skred? liten trøst. men vi har med menneskelige handlinger å gjøre; og om det ikke er noen trøst, så kan vi snakke om rettmessigheten i det hele. og når vi får greie på det, så kan vi gjøre noe med det. om de bombes eller ikke bombes; det er resultat av en avgjørelse, og ikke en tildragelse i temperaturen. skred skjer; bombing er en beslutning. beslutninger er rett eller gal. skred er ikke innenfor den horisonten.

 

[RojohII]

...så leker jeg da selv gud og trykker på knappen.

 

[Dr Dong]

det må du gjerne gjøre. gode grunner for det er vanskelig å finne.

 

[RojohII]

Jeg slår meg til ro med en hebraisk versjon av Dylans "Neighborhood bully":

https://www.hifisentralen.no/forumet/attachments/bullie-png.799683/

 

[pedal]

Og der er "hytta" i Oslo også lånt ut. Til en mor med et autistisk barn og med en mann som er igjen i Ukraina for å slåss. Bare for å sette litt ansikt på de som dette går ut over.

Det er en fantastisk fin gjerning!

 

[Spiralis]

Så et innlegg på FB som var en smule interessant:

Vi er livredde for at NATO/( vestlige ) styrker skal konfrontere russiske styrker.
Hvorfor bør ikke Putin være like redd for et slik scenario?

 

[leifen]

Så et innlegg på FB som var en smule interessant:

Vi er livredde for at NATO/( vestlige ) styrker skal konfrontere russiske styrker.
Hvorfor bør ikke Putin være like redd for et slik scenario?

Har nevnt det før her. Hvorfor skal ikke Putin kjenne på litt frykt?
"Pakk sammen dritten din og reis hjem, din forbannede bølle."
Han har bare den store furteknappen sin igjen nå.
Resten er staffasje.

 

[RojohII]

Nothing left to loose?

 

[BurntIsland]

Så et innlegg på FB som var en smule interessant:

Vi er livredde for at NATO/( vestlige ) styrker skal konfrontere russiske styrker.
Hvorfor bør ikke Putin være like redd for et slik scenario?

Det er da Mitt Romney sine ord..

Mitt Romney til VG: – Få MiG’ene over til Ukraina

WASHINGTON D.C. (VG) Senator Mitt Romney mener det er på tide at Vladimir Putin begynner å bli redd for hva Nato kan finne på – i stedet for motsatt.

www.vg.no

 

[hogen]

Derfor «bryr vi oss mer» om flyktningene fra Ukraina

I iveren etter å svartmale Vesten glemmer aktivistene noe viktig.

www.nettavisen.no

 

[Hardingfele]

Sersjantmajor Rune Wenneberg forteller fra sine kontakter med ukrainske stridsledere med info om russernes utfordringer.

Fra 20.17 inn i programmet.

Motstandskampen - med sersjantmajor Rune Wenneberg - Popkorn og politikk - NRK Radio

Ukrainerne kjemper med en tapperhet som imponerer en hel verden. Men hvor henter du styrke fra, når du står der midt i jævelskapen på slagmarken? Rune Wenneberg har kamperfaring og er en av Norges mest erfarne soldater. Og han har noen teknikker.

radio.nrk.no