Tamburinmann
Hi-Fi interessert
- Ble medlem
- 20.03.2016
- Innlegg
- 57
- Antall liker
- 28
Lengre opp i tråden her ble det nevnt at det hele er "bögarnas fel". Kanskje da på tide å sende inn Norges "supervåpen" så vi får en slutt på denne galskapen..
Det er vel få som argumenterer for at NATO skal blandes inn, så her sparker du inn åpne dører. Atomvåpen og stor Russland er det Putin selv som har brakt på banen. Du har selv argumentert for at vi har gjort den feilen ikke har tatt han på ordet tidligere....Gode eksempler her, som er forståelige. Samtidig er en del av problemet at ting hauses opp. Atomvåpen, "Stor- Russland" osv. Folk renner ned apotekene, for å kjøpe jodtabletter. Samtidig vil enkelte blande inn Nato. Krigen i Ukraina er ille nok som den er; den trenger ikke hauses opp til noe enda verre. Og slett ikke gjøres enda verre, ved at Nato blir en aktør.
Det siste er et holdbart argument. Men feila fra i går rettes ikke opp med nye feil, den andre veien, i dag. Russland står i Ukraina. Varslene om det var åpenbare; det var kun et spørsmål om tid etter 2014. Da ble svært lite gjort. Nå tenderer det mot at det skal tas igjen; koste hva det koste vil.Det er vel få som argumenterer for at NATO skal blandes inn, så her sparker du inn åpne dører. Atomvåpen og stor Russland er det Putin selv som har brakt på banen. Du har selv argumentert for at vi har gjort den feilen ikke har tatt han på ordet tidligere....
Absolutt - man kan jo klippe ut et par sitater.Relevant for tråden.
Tror du den russisk-ortodokse kirken er et utskudd innen kristne kirkesamfunn når de tenker slikt?Den russisk-orodokse kirken, ..... har sagt at årsaken til krigen i Ukraina ligger i vestens dekadense og aksept for homofili. Putin var nødt til å ta grep for at ikke hele verden til slutt skal gå under i et slags sodoma og gomorra.
Tar vel antageligvis en generasjon eller to å komme seg ut av?En må jo lure litt på den jevne russer etter hvert. ...... Denne løgnaktigheten mikset sammen med offermentalitet, grandiositet og eksepsjonalisme gir altså til tider en fullstendig giftig miks. Russland er fremdeles mentalt midt i andre verdenskrig og vil egentlig være der. Jeg sliter med å forstå den glideforskyvningen over i autokratiet uten at store deler av befolkningen faktisk synes det er helt greit......
Flere av poengene kommer også her, sammen med en del andre temaer som har vært diskutert her de siste ukene. Vestens ansvar/rolle, Putins feilberegninger, Ukrainas uventede motstand.
Så vakkert skrevet. Noe av det beste jeg har lest på HFS.mer til whataboutismen
opplyste mennesker søker det universelle, prinsipper som skal være gjeldende for alle, om de nå er venn eller uvenn, om det er den nærmeste nordmann eller fjerneste kineser.
det er flere nivåer en kan forholde seg til slike prinsipper på:
– en fordømmer brudd på slike prinsipper. slike fordømmelser er med på å sementere anerkjennelsen av og gyldigheten til slike prinsipper. en griper ikke inn for å gjøre noe, men en offentliggjør sine vurderinger.
– en griper inn i uretten. det er en utbredt misforståelse at fordi en har anerkjent visse prinsipper, også må gripe inn der slike brytes. det sier seg selv at staten må gripe inn der urett skjer innen dens grenser. det er derimot ikke noen selvfølgelighet at en skulle ha noen moralsk plikt til å gjøre dette når det er brudd som skjer utenfor den statlige kontroll.
det blir av og til hevdet at det å ikke gripe inn over alt der urett skjer, er en form for prinsippløshet eller hykleri. en hører også at mennesket er et skralt vesen med sin psykologi, som forklarer slik unnfallenhet. intet av dette trenger å være den eneste mulighet; ja det er kanskje den minst gode forklaring rent prinsippielt.
hvis det var slik at en skulle være moralsk forpliktet til å gripe inn over alt hvor urett skjer – whatabout – så lander en i en posisjon som mest er å betrakte som en rigid fundamentalisme hva angår moralske prinsipp. vi kjenner alle til utilitaristen, som er forpliktet på å maksimere nytten (lykken) for alle berørte parter. en tolkning av denne tesen fører til at en ikke bare i mange diskusjoner kan innta the moral high ground; du skal tenke på alle berørte parter og ikke bare din egen gruppe; hvorfor hjelper du ikke den fjerneste kineser. en viss tolkning av den deontologiske doktrine kan også føre til noe av det samme.
problemet med dette er at det innebærer en logikk som fører til en form for besettelse. det er alltid visse handlinger en kunne gjøre som ville ha maksimert nytten for alle berørte parter, eller det er alltid steder til enhver tid hvor urett begåes. det var som om vi var satt inn i verden som rene midler til å bekjempe uretten. (noe som ikke er det samme som at en ikke skal bekjempe urett overhodet.)
utilitaristen mill advarte mot en slik forståelse av det hele. det var, som han sa, bare naturlig at en først og fremst innskrenket dette til de nærmere ting, og ikke alltid også strakte seg ut til den fjerneste kineser i sine kakyler.
andre etiske teorier operer med et skille mellom fullkomne og ufullkomne plikter (kant er bare én av mange). andre snakker om negative og positive plikter. poenget med dette skillet er blant annet at en ikke skal la det moralske overta hele livet. negative plikter angår det du ikke skal gjøre. ikke drep, ikke lyv. det er mange andre ting du kan gjøre i stedet, bare unngå å gjøre slikt. gjør en slikt, bryter en en fullkommen plikt. de ufullkomne pliktene (ofte omtalt som positive plikter), angår ting som du bør gjøre mot andre. befordre deres lykke, hjelpe når noen trenger det og slikt. det er en oppfordring til handling, ikke å avstå fra en handling. grunnen til at det kalles ufullkomne plikter er at vi har et stor spillerom for når, hvor og overfor hvem vi utfører slike plikter. vi har sågar slike ufullkomne plikter mot oss selv; kant snakker om at vi ikke skal la våre talenter gå til spille, men hvilke talenter og når og hvor det passer å perfeksjonere dem, der er det et stort spillerom.
hvis det ikke var et slikt spillerom hva angår hvem, når og hvor vi skulle utøve disse pliktene, så ville vi bli ført rett inn i fanatismen; besettelse og utmattelse følger. det ville overta hele vårt liv.
de ufullkomne plikter er altså en oppfordring til å hjelpe, men ikke et krav om å hjelpe over alt til enhver tid. sllik sett har dette intet med en skral menneskelig psykologi å gjøre var det det siste så kunne vi klandres for å se bort og ikke gjøre nok. men ser vi dette som noe som angår de ufullkomne plikter, og ikke menneskelig psykologi, så forstår vi også at det er for å unngå at vi skal havne i fanatismen/besettelse/utmattelsen, og å leve et liv som ikke helt blir overtatt av det moralske.
mye av whataboutismen har sitt utspring i at en ikke greier å se slike skiller. men det lar de selvsamme også har følelsen av å innta the moral high ground, og trekke hyklerkortet.
vi kan alle gjøre bedre, og vi kan alle hykle mindre. men det er ikke helt det samme som de retoriske øvelser vi nå ser.
Definitivt ett poeng dette som noen og enhver bør merke seg.Verden vi lever i. Abramovich fikk noen dager på seg til å flytte verdier fra UK til andre steder, men i går ble resten frosset. Marine Hyde reflekterer litt.
Tomorrow Chelsea will host Newcastle, who are now owned by a group led by the sovereign wealth fund of Saudi Arabia – but remember, those guys are the good autocrats, because they buy our weapons. And use them in a war in Yemen that has thus far gone on for seven years, killing or starving hundreds of thousands, the vast majority believed to be children under five.
So Abramovich was on Team Putin the whole time. Who knew? | Marina Hyde
With the erstwhile Chelsea boss sanctioned, many feign surprise at his links to the Kremlin. Oh come on; we’ve been turning a blind eye for years, says Guardian columnist Marina Hydewww.theguardian.com
Eller bare kalle en spade for en spade.Et solid innlegg her oppe Dr.Dong! Bra at de filosofiske dimensjoner blir trukket frem. Jeg er selv påvirket at vitenskapsteori og da spesielt Karl Popper. Det er også Georg Soros (uten sammenligning forøvrig...) Popper er veldig opptatt av å falsifisere hypoteser. Skal man få til det må man altså lete etter bevis som motbeviser gjeldende hypotese. Da er man avhengig av å samle inn mest mulig diversifisert informasjon, og slik er min tilnærming til det meste. Jeg var så pro-USA/imperialisme i diskusjoner på gymnaset at jeg ble trukket en karakter i samfunnsfag av min samfunnsfagslærer som var mørkerød.. (Han innrømmet dette flere år senere i en passiar vi da hadde).
Karl Popper – Store norske leksikon
Karl Popper var en østerriksk-britisk filosof. Han ble født i Wien, men emigrerte til New Zealand før Hitler-Tysklands innmarsj i Østerrike. I årene 1949–1969 var han professor ved London School of Economics.snl.no
Jeg er også tilhenger av Voltaire når det kommer til ytringsfrihet: “Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil til min død forsvare din rett til å si det.”
Det er nok svært vanlig i Norge. Lærerstanden, professorene og "journalistene" er ekstremt mørkerøde og de nedgraderer alle som har uavhengige meninger. Det gir kraftige nedslag i neste runde hvor de som har fått beste karakter fra venstreekstremistene stiller først i køen. NRK, til dømes, er infisert av woke venstreekstemister. Det er verre enn det noensinne har vært. Det går ikke en dag uten at det er hyllest til sosialisme og perversitet.Et solid innlegg her oppe Dr.Dong! Bra at de filosofiske dimensjoner blir trukket frem. Jeg er selv påvirket at vitenskapsteori og da spesielt Karl Popper. Det er også Georg Soros (uten sammenligning forøvrig...) Popper er veldig opptatt av å falsifisere hypoteser. Skal man få til det må man altså lete etter bevis som motbeviser gjeldende hypotese. Da er man avhengig av å samle inn mest mulig diversifisert informasjon, og slik er min tilnærming til det meste. Jeg var så pro-USA/imperialisme i diskusjoner på gymnaset at jeg ble trukket en karakter i samfunnsfag av min samfunnsfagslærer som var mørkerød.. (Han innrømmet dette flere år senere i en passiar vi da hadde).
Karl Popper – Store norske leksikon
Karl Popper var en østerriksk-britisk filosof. Han ble født i Wien, men emigrerte til New Zealand før Hitler-Tysklands innmarsj i Østerrike. I årene 1949–1969 var han professor ved London School of Economics.snl.no
Jeg er også tilhenger av Voltaire når det kommer til ytringsfrihet: “Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil til min død forsvare din rett til å si det.”
Mange gode og reflekterte tanker her.mer til whataboutismen
opplyste mennesker søker det universelle, prinsipper som skal være gjeldende for alle, om de nå er venn eller uvenn, om det er den nærmeste nordmann eller fjerneste kineser.
det er flere nivåer en kan forholde seg til slike prinsipper på:
– en fordømmer brudd på slike prinsipper. slike fordømmelser er med på å sementere anerkjennelsen av og gyldigheten til slike prinsipper. en griper ikke inn for å gjøre noe, men en offentliggjør sine vurderinger.
– en griper inn i uretten. det er en utbredt misforståelse at fordi en har anerkjent visse prinsipper, også må gripe inn der slike brytes. det sier seg selv at staten må gripe inn der urett skjer innen dens grenser. det er derimot ikke noen selvfølgelighet at en skulle ha noen moralsk plikt til å gjøre dette når det er brudd som skjer utenfor den statlige kontroll.
det blir av og til hevdet at det å ikke gripe inn over alt der urett skjer, er en form for prinsippløshet eller hykleri. en hører også at mennesket er et skralt vesen med sin psykologi, som forklarer slik unnfallenhet. intet av dette trenger å være den eneste mulighet; ja det er kanskje den minst gode forklaring rent prinsippielt.
hvis det var slik at en skulle være moralsk forpliktet til å gripe inn over alt hvor urett skjer – whatabout – så lander en i en posisjon som mest er å betrakte som en rigid fundamentalisme hva angår moralske prinsipp. vi kjenner alle til utilitaristen, som er forpliktet på å maksimere nytten (lykken) for alle berørte parter. en tolkning av denne tesen fører til at en ikke bare i mange diskusjoner kan innta the moral high ground; du skal tenke på alle berørte parter og ikke bare din egen gruppe; hvorfor hjelper du ikke den fjerneste kineser. en viss tolkning av den deontologiske doktrine kan også føre til noe av det samme.
problemet med dette er at det innebærer en logikk som fører til en form for besettelse. det er alltid visse handlinger en kunne gjøre som ville ha maksimert nytten for alle berørte parter, eller det er alltid steder til enhver tid hvor urett begåes. det var som om vi var satt inn i verden som rene midler til å bekjempe uretten. (noe som ikke er det samme som at en ikke skal bekjempe urett overhodet.)
utilitaristen mill advarte mot en slik forståelse av det hele. det var, som han sa, bare naturlig at en først og fremst innskrenket dette til de nærmere ting, og ikke alltid også strakte seg ut til den fjerneste kineser i sine kakyler.
andre etiske teorier operer med et skille mellom fullkomne og ufullkomne plikter (kant er bare én av mange). andre snakker om negative og positive plikter. poenget med dette skillet er blant annet at en ikke skal la det moralske overta hele livet. negative plikter angår det du ikke skal gjøre. ikke drep, ikke lyv. det er mange andre ting du kan gjøre i stedet, bare unngå å gjøre slikt. gjør en slikt, bryter en en fullkommen plikt. de ufullkomne pliktene (ofte omtalt som positive plikter), angår ting som du bør gjøre mot andre. befordre deres lykke, hjelpe når noen trenger det og slikt. det er en oppfordring til handling, ikke å avstå fra en handling. grunnen til at det kalles ufullkomne plikter, er at vi har et stor spillerom for når, hvor og overfor hvem vi utfører slike plikter. vi har sågar slike ufullkomne plikter mot oss selv; kant snakker om at vi ikke skal la våre talenter gå til spille, men hvilke talenter, og når og hvor det passer å perfeksjonere dem, der er det et stort spillerom.
hvis det ikke var et slikt spillerom hva angår hvem, når og hvor vi skulle utøve disse pliktene, så ville vi bli ført rett inn i fanatismen; besettelse og utmattelse følger. det ville overta hele vårt liv.
de ufullkomne plikter er altså en oppfordring til å hjelpe, men ikke et krav om å hjelpe over alt til enhver tid. slik sett har dette intet med en skral menneskelig psykologi å gjøre. var det det siste, så kunne vi klandres for å se bort og ikke gjøre nok; men ser vi dette som noe som angår de ufullkomne plikter, og ikke menneskelig psykologi, så forstår vi også at det er for å unngå at vi skal havne i fanatismen/besettelse/utmattelsen, og å leve et liv som ikke helt blir overtatt av det moralske.
mye av whataboutismen har sitt utspring i at en ikke greier å se slike skiller. men det lar de selvsamme (whataboutister) også har følelsen av å innta the moral high ground, og trekke hyklerkortet.
vi kan alle gjøre bedre, og vi kan alle hykle mindre. men det er ikke helt det samme som de retoriske øvelser vi nå ser.
Det er greit å filosofere - bare man ikke samtidig glemmer å leve og tenke praktisk. Putin tenker dog helt feil, for å se det veldig pent.I praksis bombes folk i filler.
Hva skal vi da si? En mager trøst for de som bombes, fordi vi ikke kan vite om det er ritkig eller ei?og stener faller til jorden. hvorfor det er slik, er ikke innlysende. heller er det ikke innlysende hvordan en legitimerer handlinger. så i praksis vil en finner grunner for at folk bombes til filler. muligens for å se om det fins gode grunner til at slikt skjer. det er grunner vi kan godta eller ikke, med hensyn på om det kan legitimeres. også steinens fall mot jorden vil vi vite grunnene for.
i praksis bombes folk til filler. i praksis faller stener til jorden. i praksis er det ikke helt det samme.
like lite som at naturlover begraver folk i en skred? liten trøst. men vi har med menneskelige handlinger å gjøre; og om det ikke er noen trøst, så kan vi snakke om rettmessigheten i det hele. og når vi får greie på det, så kan vi gjøre noe med det. om de bombes eller ikke bombes; det er resultat av en avgjørelse, og ikke en tildragelse i temperaturen. skred skjer; bombing er en beslutning. beslutninger er rett eller gal. skred er ikke innenfor den horisonten.Hva skal vi da si? En mager trøst for de som bombes, fordi vi ikke kan vite om det er ritkig eller ei?
Det er en fantastisk fin gjerning!Og der er "hytta" i Oslo også lånt ut. Til en mor med et autistisk barn og med en mann som er igjen i Ukraina for å slåss. Bare for å sette litt ansikt på de som dette går ut over.
Har nevnt det før her. Hvorfor skal ikke Putin kjenne på litt frykt?Så et innlegg på FB som var en smule interessant:
Vi er livredde for at NATO/( vestlige ) styrker skal konfrontere russiske styrker.
Hvorfor bør ikke Putin være like redd for et slik scenario?
Det er da Mitt Romney sine ord..Så et innlegg på FB som var en smule interessant:
Vi er livredde for at NATO/( vestlige ) styrker skal konfrontere russiske styrker.
Hvorfor bør ikke Putin være like redd for et slik scenario?