Det skjer ikke nå.
Men så lenge vi er NATO medlemmer har vi i prinsippet et amerikansk flagg plantet på norsk jord. Om USA er villig til å ofre oss eller andre, er NATO null verdt, som jo mange av de nye østblokk medlemmene frykter. USA og Russland(Sovjet) har aldri angrepet hverandre direkte offisielt, bare via via, som nå. Min reelle frykt kommer kun om USA går direkte inn, da er nemlig løpet kjørt.
Ingenting annet vi kan gjøre nå enn å ta i mot de lidende og håpe russerne omsider finner en plass til sitt flagg, for Ukrainas folk er fucked.
...og det er stormaktenes skyld
USA er ingen garantist lenger, så Europa må belage seg på å stå alene. Heldigvis er det nå en oppvåkning i Europa. Tyskland ruster opp, og denne gangen er de på vår side.
Poster en artikkel fra BT her, siden den er gjemt bak en idiotmur ...
---
Tyskland ruster opp
Den tyske hæren vil vokse i de kommende årene. Årsaken er ikke frykt for russisk aggresjon, men snarere et forsøk på å ta ansvar i verden, sier den tyske forsvarsministeren.
For første gang siden den tyske gjenforeningen og den kalde krigens slutt skal Tyskland ruste opp militæret.
Flere soldater, flere sivile stillinger, og flere våpen er på vei til det tyske forsvaret, Bundeswehr. Militærets øverste sjef, forsvarsminister Ursula von der Leyen fra det konservative regjeringspartiet CDU, avviser at det ligger aggressive planer i den tyske opprustningen.
— Nærmest tvert imot. Vi har spart og kuttet i militærets budsjetter siden gjenforeningen, men i løpet av de siste tre-fire årene har sikkerhetssituasjonen i verden endret seg drastisk, sa Ursula von der Leyen i går under et møte med internasjonal presse i forsvarsdepartementet i Berlin.
— Krisen mellom Russland og Ukraina, terrorbevegelsen IS, terrortrusselen generelt, krigene som har utløst flyktningstrømmen mot Europa, menneskesmuglere og mange andre trusler påvirker også oss. Min erfaring sier at all verdens problemer kommer til oss om ikke vi løser dem der de oppstår. Det er det vi skal bruke pengene og personalet til, fortsatte Ursula von der Leyen.
Da Øst— og Vest-Tyskland ble gjenforent i 1990 hadde den nyetablerte hæren over 585.000 soldater. I dag er det 177.000 soldater i Bundeswehr. De samlede forsvarsutgiftene ligger på 34,2 milliarder euro, tilsvarende omtrent 318 milliarder norske kroner. Det tilsvarer omtrent en prosent av Tysklands brutto nasjonalprodukt (BNP).
Slutt på sparing
I løpet av de neste fire årene skal budsjettet økes til 39,2 milliarder euro (365 milliarder kroner), ifølge et løfte finansminister Wolfgang Schäuble har gitt sin kollega i forsvarsdepartementet.
— Vi har sagt farvel til mange kvalifiserte medarbeidere i forbindelse med innsparinger i årenes løp, så nå blir vi nødt til å innhente noen nye kompetente folk. Den teknologiske utviklingen går raskt på dette området, hvor vi også har trusler om cyberkrig. I tillegg er mange av våre våpen og våpensystemer slitt ned til et nivå hvor de er nærmest ubrukelige, sier Ursula von der Leyen.
Er det kontroversielt at nettopp Tyskland ruster opp?
— Nei, man må huske på at det er et tysk grunnprinsipp at vi aldri gir oss i kast med militære operasjoner alene, men alltid i tett samarbeid med andre land. Og dessuten skal våre økte investeringer i sikkerhet ikke kun ses som utgifter til våpen. Vi arbeider alltid med å utvikle og hjelpe sivilsamfunnet etter en militæroperasjon, slik som vi for eksempel har medvirket til i Mali. Vi har levert våpen til kurderne i det nordlige Irak, til kampen mot IS, og det har vært en stor suksess. Vi håper at vi også kan følge opp med en sivil innsats snarest, poengterer von der Leyen.
Under et offisielt besøk i Tyskland i vår påpekte USAs president Barack Obama nok en gang at de europeiske landene er veldig tilbakeholdne med sine militærbudsjetter, og at de ikke bruker de to prosentene av BNP som Nato ønsker at medlemslandene gjør. Selv med sitt økte fokus på militæret når heller ikke Tyskland hensiktserklæringen fra Nato.
— Barack Obama har et poeng. Men Tyskland er klar til å ta et større ansvar, og det er det vi ønsker å vise med det økte budsjettet. Det betyr at vi får 14.300 flere soldater og 4400 flere sivilt ansatte, sier Ursula von der Leyen.
Aktiv utenrikspolitikk
Tyske soldater deltar for øyeblikket i 16 oppdrag rundt om i verden, hvorav tre alene er påbegynt i løpet av de siste seks månedene. Det er et resultat av den mer aktive tyske utenrikspolitikken som Tysklands forbundspresident Joachim Gauck presenterte for omtrent to år siden.
Det er en politikk som den ambisiøse Ursula von der Leyen - som av mange blir ansett som den eneste naturlige etterfølgeren som kanslerkandidat i CDU om Angela Merkel skulle trekke seg - har vært særdeles aktiv med å sette i gang med.
Et av oppdragene tyskerne nå er involvert i er overvåking av situasjonen på bakken i Syria, hvor tyske piloter flyr jagerfly av typen Tornado, som har begynt å bli bekymrende utdatert.
I går innledet 31.000 Nato-soldater Operasjon Anakonda-16 i Polen. Det er den største militære øvelsen i Øst-Europa siden den kalde krigens slutt. For første gang siden andre verdenskrig er det også tyske soldater i Polen, men ikke kamptropper. Ikke desto mindre protesterer Russland mot den store øvelsen. Under et pressemøte mandag betegnet Russlands forsvarsminister Igor Konasjenkov Nato-øvelsen som «en unødvendig provokasjon».
Hans tyske kollega, Ursula von der Leyen, er ikke enig.
— Jeg vil ikke uttale meg om Operasjon Anakonda, som Polen har invitert til. Men det er ikke riktig at vi anser Russland som en motstander. Det er snarere en utfordring. Vi har dialog med Russland, men vi er også overbeviste om at den dialogen kun kan bli bedre om vi står sterkt og er rustet til å ta den. Det innebærer militær opprustning, sier hun.
Nato-landene møtes i Warszawa den 8. og 9. juli, hvor blant annet forholdet til Russland skal diskuteres.