Hvorfor må andre utlån enn boliglån finansieres, mens boliglån ikke behøver finansiering? La oss si at jeg oppretter et firma og vil kjøpe et fabrikklokale, et lagerbygg, eller en leiegård for utleie, eller bare en enebolig til meg selv med skattemessige fordeler ved å ha en selskapsstruktur rundt. Hva er forskjellen for bankens finansieringsbehov?
Hvorfor trenger man eksterne penger for å finansiere f.eks et lån til en bedrift som skal bygge eller kjøpe en fabrikk men ikke til noen som skal kjøpe en leilighet?
Akkurat det kan jeg være enig med deg i, men det hadde likevel vært interessant å forstå hvorfor du mener at nettopp boliglån av alle verdens mulige utlånsformål skulle være i noen slags særstilling med hensyn til hvordan banken finansierer utlånet.
Inntil man begynte med OMFer så var det ikke noe særlig gule og blå penger i banker. Det fikk man da man i Norge begynte å utstede OMFer i 2005 eller når det var, husker ikke helt. Da kunne man for første gang helt konkret peke på hvilke innlån som finansierte hvilke utlån siden OMFer er ustedt med sikkerhet i boliglån. Det finnes også noen som usteder OMFer med sikkerhet i næringslån tror jeg. DNB hadde et selskap som skulle drive med det en gang i tiden, men det er nedlagt (DNB Næringskreditt). Om det noensinne ble utstedt noe derfra vet jeg ikke og det er heller ikke så nøye.
Det tar litt tid å lese linkene dine godt nok til å kunne svare.
Det ble faktisk utstedt en allerede i 1976.
Neppe, lovgivinggen rundt dette i Norge kom midt på 2000-tallet. Norge var veldig sent ute i internsjonal sammenheng så det ble gjort tidligere omtrent alle andre steder enn i Norge. OMF er underforstått en obligasjon med sikkerhet i boliglån utstedt i Norge.
Om du var odelsgutt så heger verden nesten sammen på en bisaar måte også.
Nei, storebror ble født året før. Men med doktorgrad i filosofi og pågående juss-studie for ham, så er det nok mulig for meg å bli kornbonde i Odalen om jeg skulle ønske det.
Råvarer og eiendom er vel de mest opplagte svarene. Det finnes en del ETFer som gir råvareeksponering om man vil ha det. Aksjer skal også i alle fall i teorien gi inflasjonseksponering, men da mer som en "pass through" - altså at realverdien kan opprettholdes. Men høye renter er normalt ikke spesielt gunstig for aksjer.
Vanskelig å vite akkurat nå. Mange variabler. Emerging ser også lavt priset ut, men blir det grums mtp. Kina vs. Taiwan så er for det et dårlig sted å være.
Jeg mener at man bør bestemme seg for en aktivaallokering og stort sett holde seg til den uansett hva som skjer. Det er ikke uten grunn at det i praksis er slik oljefondet og de langt fleste store fond faktisk styres. De har kanskje noen frihetsgrader på fordelingen (oljefondets er vel på rundt 2%). Empirien tilsier at det er en grei fremgangsmåte over tid. Skal innrømme at jeg ikke helt følger den selv, men jeg holder akjseandelen relativt konstant i det minste og det er jo der avkastningen over tid skal komme fra.Litt cash på 1,3% rente fremstår ikke helt idiotisk på kortere sikt... Investing is mostly about consistently not screwing up over a long period of time.
Jeg har valgt å sitte helt stille i båten. Ser at porteføljen min med indeksfond er ned 60.000 sammenlignet med januar, men har fortsatt 19.54 % på 3 år. Og det jeg har blitt fortalt og lest av folk som kan dette er at ting vil svinge, men at det lønner seg over lang tid. Det er nesten 19 år til jeg er 62, så det kan ha gått mye opp og ned innen den tid. Men det er først da jeg trenger pengene. Jeg har ca 60/40 fond, på bok -det burde kanskje vært 80/20 eller 90/10 sånn egentlig, men enn så lenge har tryggheten av å ha en slump i banken veid tyngre. I og med at jeg er gjeldfri burde jeg sikkert overstyrt denne trygghetssøken, men sånn er det nå.
Hva den "bør" være er høyst individuelt og folk har ulik toleranse for og evne til å ta risiko, det som er korrekt for noen kan være helt feil for noen andre. Det som kan være greit å ha i bakhodet er at så lenge man er i arbeid og antar å ha en noenlunde trygg jobb og også har Folketryden i bunn så bør man være i stand til å ha mer risiko på resten. På generelt grunnlag henger folk seg vel mye opp i en liten del av sin faktiske personlige "formue" - selv minstepensjon fra Folketrygden har en verdi på et sted rundt 5 millioner avhengig av hvilke forutsetninger man legger til grunn. I tillegg har man kanskje en bolig man skal nedskalere for en gang i fremtiden og så har man lønnsinntekten sin så lenge man står i arbeid.
Dette + det faktum at vi har et par leiligheter vi leier ut gjør at jeg rent objektivt lander på at det hadde vært mer enn nok med 2G i banken, resten i indeksfond. Men så er jeg tydeligvis verdens mest risikoaverse person, så det bremser såpass godt at jeg ikke har kommet dit ennå. Men jeg prøver å overtale meg selv en gang i blant.
Det er ett alternativ du glemmer og det er fysisk gull. Kjøp i tilfelle mynter som er fritatt fra moms og ikke barrer. K A Rasmussen selger investeringsmynt (bullion) og er vel størst i Norge og har som regel de laveste prisene. Jeg snakker ikke om samlermynt som er en helt annen verden og krever mye kunnskap og interesse, men om helt vanlige bullion mynter som er lett omsettelige.
En ETF som holder fysisk gull er i såfall mye enklere å kjøpe og selge og har mye lavere transaksjonskostnader.
Det kan du si, men du får ikke mye for den når markedet bryter sammen og banken ikke lenger fungerer. Gullmynter derimot.....
Hvilken bullionmynt du velger har ingen betydning. Poenget mitt er at det også kan være lurt å ha konkrete råvarer i porteføljen, ikke bare papir. Gull er greit. Det er mye lettere å oppbevare enn råolje, korn eller grisemaver (pork bellies).
en.m.wikipedia.org
Myntene kan også mistes eller bli stjålet.
Som nevnt tidligere skal jeg innrømme at det hadde sittet ganske langt inne å kjøpe fond den siste tiden nå om jeg ikke hadde drevet med dette en stund så kjøpene på marginalen har ikke enorm effekt på totalen. Det er luftige verdivurderinger, spesielt i USA og jeg blir ekstremt lite overrasket om det kommer en virkelig smell om ikke så lenge. Men empirien er tung for kjøp når du kan og aldri selge.
www.nettavisen.no
Du husker vel den spøken om at før i tiden var det forklart i bruksanvisningen til bilen hvordan en skulle justere ventilene, mens det nå er erstattet med advarsel om å ikke drikke det som er på batteriet? Det er noe i det...
renter, lån, skatt! absolutt
Mye kultur, Sverige og Finland har rundt halvparten av husholdningene fastpris på strøm mot ca 4% i Norge. I USA er 90% av boliglån med fastrente i 15 eller 30 år. At "alle" har flytende boliglån er rimelig uvanlig, med et er normalen i Norge og Sverige. På den fronten har man i det minste opplevd høye "priser" innimellom så det burde i alle fall være en viss visshet om at renter kan stige til dels mye.
Det er ca like mange i Norge som har fastpris på krafta som har fastpris på renta. Norge er et land der folk liker å la ting flyte. Min påstand er at det er fordi man ikke er klar over risikoen man påtar seg, samt at man fra oven har blitt fortalt at det er billigst over tid å la det flyte, og det er slik det pleier å være. Hvordan de ulike faktorene slår ut avhenger stort sett av livssituasjon. Bor man i en noenlunde normal leilighet har ikke krafta særlig å si men renta kan utgjøre veldig mye. Bor man i en stor nedbetalt bolig er renta uvesentlig men krafta viktig. Har man kjøpt et gammelt hus og lånt til toppen av teglsteinspipa så er begge deler viktig. Bor man godt utenfor folkeskikken og trenger bilen for å komme seg til alt mulig er drivstoffprisen viktig, bor man mer urbant og kan gå eller reise kollektivt til det meste så er det ikke så farlig. Mat må vi alle ha så der er alle noenlunde i samme båt.
At Norges Bank "snart" skal sette opp renten har de sagt i 10 år, dog uten å ha gjort det i særlig grad. Uansett hva signalene derfra har vært så har nordmenn utvist et sted rundt null interesse for å binde renta, men dertil større interesse for å ta opp stadig mer gjeld. Det var et lite rush for fastrenter i 2016 eller når det var, siden har det vært stille på den fronten. Selv ikke nå skjer det noe særlig. Som jeg nevte i denne(?) tråden tidligere så går det fort om det kommer et rush på fastrente, da oppstår det plutselig store interesser i markedet og det oppstår i alle banker samtidg og alle bankene vet at det oppstår i de andre bankene og prisingen i markedet blir deretter. Det er visste tegn på dette fenomenet i Sverige i disse tider, for øvrig.
