Haha, ja du har selvsagt rett.
Nye høyttalere ja.
Hmmm, hva skal jeg si.
Pmc db1 gold er en artig sak.
Tenkt deg at den er liten og bli deretter overrasket over hvor liten den egentlige er.
Like høyt som et A4 ark men ganske mye smalere.
Seriøst tenkte jeg, 18 tusen kroner, særlig jeg hadde gitt det.
I etterkant så hadde jeg selvfølgelig betalt det. De er faktisk billige.
Da skjønner de fleste at dette likte jeg. Og det noe så inni gamperæva.
De sist 2 tiår har jeg stort sett hatt små stativhøyttalere.
Nå er ikke Focal mini utopia og Response Artist direkte små. Sett bort fra disse så har det vært mye Proac 1sc, tablette og Anniversary, Morel og mye jeg ikke husker navnet på.
Så derfor mener jeg selv at jeg kanskje kan synse noe om disse.
Proffe vinsmakere og hifi journalister bruker veldig mange flotte ord for å kunne beskrive en egenskap.
Jeg velger det norske språket. Så får dere smile overbærende av det hehe..
Jeg kan sammenligne med Proac tablette anniversary.
Den er i mine ører en god porsjon bedre en proac 1sc.
Perfekt på nesten alle måter, i det rette rom med det rette utstyre.
En mellomtone som få kan matche.
Da er det faktisk mulig å tilgi mangel på bass.
Spiller også som en engel med rørforsterker.
Pmc db1 gold, klarer ikke dette. Litt usikker på om de i det hele tatt prøver.
Mellomtonen er dritbra, ikke missforstå.
Diskanten er helt der oppe. Jeg har sansen for den scan speak silke domen.
Noen som mente den var vell frampå men der er jeg med all respekt å melde uenig.
Bassen er noe av det beste med disse høyttalerene.
Ikke veldig dyp men den som er der den holder seg i skinnet og flyter ikke rundt som en billigsubb.
Det skal sies at NAT og innehaver Morten fortalte meg at disse er konstruert for å stå nærme bakvegg.
Jeg hater det i utgangspunktet. Så jeg startet på det som for meg er så klint inntill veggen som mulig. Som for meg er 90 cm. Nærmere er det ikke mulig å komme en vegg
Det var selvfølgelig feil. Jeg måtte bare svelge kameler og dytte de nærmere.
Ser jo helt sjukt rart ut.
Ja ja, virket det? Ja, det gjorde det, veldig.
Nå er jeg nede på 43 cm fra veggen. Ja sinnsykt jeg veit men det spill så satans bra at her blir de.
Største overraskelse med disse er hvor spilleglad de er.
Jeg har pløyd igjennom det vanlige som Kari Bremnes og hennes brødre, Diana krall, Lisa Ekdahl og Rickie Lee Jones mm.
Spillte veldig bra, uinnspillte vel å merke.
Men gammal Credence Clearwater Revival.
Det gutta var det skikkelig fart i. Direkte grisemoro.
Jeg har jo nesten bare jazz og klassiske cd plater så måtte bite i eplet og gå på radio. På toppen Quisling Dab, ush...
Men drit nå i det. Radio rock og de var i det tunge hjørnet, huff tenkte jeg. På disse små fuglekassene.
Men det funker så jævlig bra, jøss og jøss.
Det gjør få små stativhøyttalere de etter.
Dette var med en 20 år gammel Marantz pm 7200.
2x90w tror jeg og en knapp for 2x20-30watt klasse A.
Når en slik sak tilbyr klasse A med en bryter blir jeg veldig mistenksom.
Nåja, håkken som jeg plugget selvsagt in min Cayin cs-55a el34 på voldsomme 2x37 watt i triode drift.
Helt annen liga og krefter nok for meg på 15 kvm.
Kanskje ikke den mest sofistikerte høyttaler jeg har hatt og muligens ikke den beste rent hifi messig.
På den andre siden er den så langt hestehoder og ræva, ja hele hesten forran alt annet som har stått her.
Når det kommer til spilleglede.
Dritbra og dritbillig, så det så..
Lasse
