Jeg har et «legmannsspørsmål» til dere som kan høyttalerkonstruksjon. Det legges til grunn at en høyttalers frekvenskurve er lik fra veldig lavt volum og hele veien opp til høyt volum, helt til selve elementene begynner å gå i metning og forvrenge. Jeg har hvert fall aldri sett at det har vært et tema i tester at frekvenskurven forandrer seg med volumet. Og her kommer jeg til det jeg ikke forstår: For at dette skal være riktig (altså at frekvenskurven er lik på alle volum), krever ikke dette at alle elementene (altså bassen, mellomtonen og diskanten på en treveis høyttaler) har akkurat samme effektivitet/sensitivitet? Slik at en økning i tilført strøm ved å vri på volumhjulet til høyre gjør at alle elementene svarer med akkurat samme lydvolumøkning og med det at høyttalerens samlede frekvenskurve beholdes? Og hvis de har ulik effektivitet så beholdes ikke samme frekvenskurve når volumet/lyttenivå endres. Hvis f.eks ett av elementene er mer tungdrevet enn de to andre vil jo det innbyrdes forholdet endres når tilført strøm endres. Det mer tungdrevne elementet må jo ende opp med å spille lavere enn de to andre, relativt sett, når volumet økes. Og da skulle man jo forvente en endret lydkarakteristikk på høyttaleren også, ikke sant? Delefilterne påvirker ikke dette slik jeg forstår det, de har til oppgave å avgrense frekvensområdene hvert element skal spille i og ta seg av overlappinga mellom elementene.
Har aldri sett at den variasjonen i elementers effektivitet, som jo må være vilt forskjellig i jungelen av konstruksjoner der ute, har vært problematisert eller tillagt avgjørende vekt for å oppnå samme frekvenskurve på ulike volumnivå. Det blir litt som å sette en innkjøpt superdiskant oppå en annen høyttaler: siden den ikke ‘vet’ om høyttaleren under har 86 dB/W eller 102 dB/W sensitivitet. er det jo umulig at den superdiskanten kan følge høyttaleren under og gi samme relative bidrag på alle volum. Den kan bare stilles inn sånn at det høres bra ut i et gitt, relativt lite volumintervall der man vanligvis lytter. Lavere eller høyere volum og den må justeres på nytt. Hvis den ikke tilfeldigvis har akkurat samme sensitivitet som høyttaleren under da, men det er jo bare flaks i så fall. Skulle jeg mene...
Er jeg på bærtur her? Eller er det noe i problemstillinga over? For i så fall kan jo noe av forklaringen på hvorfor noen høyttalere egner seg bedre til lytting på lavt volum enn andre være at de (tilfeldig eller tilsiktet) har en mer hengekøye på frekvenskurven på lavt volum og det høres bra ut. Mens at de altså kan ha tilnærmet lik frekvenskurve på høyere volum - det ‘normalvolumet‘ konstruktørene lager høyttaleren for. Som regel høres jo en høyttaler ut til å spille likt på ulike lyttevolum, men det er egentlig litt rart at den gjør det ut fra problemstillinga over.
Dette har jeg faktisk lurt på i flere år, så denne tråden egner seg for å spørre. Begrepene sensitivitet og effektivitet brukes litt om hverandre her, men dere skjønner vel hva jeg mener, håper jeg.