BurntIsland
Hi-Fi freak
I dag liker ikke en gang Finland å ha den posisjonen som Kissinger trekker frem som ønskverdig.
I dag liker ikke en gang Finland å ha den posisjonen som Kissinger trekker frem som ønskverdig.
Far too often the Ukrainian issue is posed as a showdown: whether Ukraine joins the East or the West. But if Ukraine is to survive and thrive, it must not be either side’s outpost against the other — it should function as a bridge between them.Denne burde vært obligatorisk pensum til alle i tråden.
Tenkte det samme. Men så er det en forskjell mellom 2014 og 2022. Konfrontasjonen er mildt sagt tilspisset mellom disse to partene. Kissinger hadde en oppskrift for å unngå situasjonen vi har i dag. Med dagens aggresjonsnivå så er medlemskap for Finland sin del et klokt valg.I dag liker ikke en gang Finland å ha den posisjonen som Kissinger trekker frem som ønskverdig.
Aha, hadde ikke fått med meg at det var en løsning for 2014..Tenkte det samme. Men så er det en forskjell mellom 2014 og 2022. Konfrontasjonen er mildt sagt tilspisset mellom disse to partene. Kissinger hadde en oppskrift for å unngå situasjonen vi har i dag. Med dagens aggresjonsnivå så er medlemskap for Finland sin del et klokt valg.
Kanskje vi til og med leste den med stor interesse, den gangen den ble skrevet for 8 år siden…Denne burde vært obligatorisk pensum til alle i tråden.
Den er av stor interesse mht å forstå hva som ledet oss inn i denne krisen. På lang vei sier den også noe om hvorfor det er en dårlig ide å gi dem NATO-medlemskap, og hvorfor det er en dårlig oppskrift å favorisere kun den pro-vestlige delen av deres befolkning. Derfor er Kissingers refleksjoner også relevant mht veien videre og etterhvert i fredsforhandlinger.Kanskje vi til og med leste den med stor interesse, den gangen den ble skrevet for 8 år siden…
Vis vedlegget 812008
Jeg ser ikke helt hvorfor den postes nå. Det er ikke så mye som tyder på at Putin har tenkt å følge rådene i den, sånn helt plutselig. Det er heller ingen som hindrer ham om han skulle ta del av Kisdingers visdom.
Jeg klarer ikke å se at den forklarer hvorfor NATO medlemskap er en dårlig ide, jeg ser kun at Kissinger mener det. Jeg klarer heller ikke å se at den forklarer hvorfor det er en dårlig oppskrift å kun favorisere den pro-vestlige delen av UKRs befolkning, da jeg ikke klarer å se at det er dette som foregår.Den er av stor interesse mht å forstå hva som ledet oss inn i denne krisen. På lang vei sier den også noe om hvorfor det er en dårlig ide å gi dem NATO-medlemskap, og hvorfor det er en dårlig oppskrift å favorisere kun den pro-vestlige delen av deres befolkning. Derfor er Kissingers refleksjoner også relevant mht veien videre og etterhvert i fredsforhandlinger.
For min del synes jeg dette kommer godt fram, og at en slik innsikt kan berike debattforumet noe mer.Jeg klarer ikke å se at den forklarer hvorfor NATO medlemskap er en dårlig ide, jeg ser kun at Kissinger mener det. Jeg klarer heller ikke å se at den forklarer hvorfor det er en dårlig oppskrift å kun favorisere den pro-vestlige delen av UKRs befolkning, da jeg ikke klarer å se at det er dette som foregår.
NATO-medlemskap var ikke nært forestående, uansett. Det er en av flere løgner Putin bruker for å hevde at det var nødvendig å angripe sitt naboland.Den er av stor interesse mht å forstå hva som ledet oss inn i denne krisen. På lang vei sier den også noe om hvorfor det er en dårlig ide å gi dem NATO-medlemskap, og hvorfor det er en dårlig oppskrift å favorisere kun den pro-vestlige delen av deres befolkning. Derfor er Kissingers refleksjoner også relevant mht veien videre og etterhvert i fredsforhandlinger.
Som jeg sa da jeg postet den, mye vett her men toget har for lengst forlatt stasjonen.Kanskje vi til og med leste den med stor interesse, den gangen den ble skrevet for 8 år siden…
Vis vedlegget 812008
Jeg ser ikke helt hvorfor den postes nå. Det er ikke så mye som tyder på at Putin har tenkt å følge rådene i den, sånn helt plutselig. Det er heller ingen som hindrer ham om han skulle ta del av Kisdingers visdom.
Noe nytt om den russiske offensiven?Rapporten indikerer på lang vei at dette blir langvarig - styrket av Russlands uttalte ambisjoner om en ny korridor til Moldova. Det betyr nødvendigvis også at de har evne til å gjennomføre dette - tross en risiko for å feile.
Etter hva jeg kan bedømme er derfor den gjennomgripende troen i tråden på at Russland sliter for mye og at Ukraina har en reell sjanse - bare vi gir dem nok våpen - sannsynligvis er basert på et ønsket utfall.
De har hatt noe på gang - men vi «venter» vel ennå på den store framrykkingen. Vil tro det blir lettere å vurdere hvor langt russerne klarer å ta dette fram mot 9.mai.Noe nytt om den russiske offensiven?
Utover at de bombet en boligblokk i Odessa der en nyfødt baby, moren og besteforeldre ble drept?
Mye enig i det. Samtidig er det mye innsikt og tankegods her som vil gjøre det lettere å forstå dagens situasjon og mulige løsninger framover i tid.Som jeg sa da jeg postet den, mye vett her men toget har for lengst forlatt stasjonen.
Helt enig i det.MAO: Det er lett å forstå russiske ønsker, for hvordan de geopolitiske forholdene i derest nabolag bør være, men å gå derfra til å forstå russlands rett til å få sin vilje igjennom er noe helt annet. Denne overgangen tones ofte ned i debatten. Litt spissformulert: Kissinger et al. argumenterer godt for første ledd, og hopper så til å konkludere med andre ledd.
Ja, det kom jo opp mange flotte alternativer til å sende våpen her. Sende blomster til Kreml kanskje?Beklager om denne er postet fra før, men syntes denne var god.
Mente noe annet: – For første gang i mitt liv er jeg blitt ønsket god tur til Kreml
Hvordan ble debattrommet om Ukraina så smalt? spør statsviter Åse Thomassen.www.nettavisen.no
Er man utenfor alminnelig fornuft når man ønsker en større oppmerksomhet rundt forhandlinger og fred i Ukraina? Russlands angrep på Ukraina er selvsagt forkastelig.
Russland hadde ikke rett til å angripe Ukraina, men er løsningen å sende Ukraina stadig flere og tyngre våpen?
I organisasjoner kan det lett oppstå gruppetenkning. Da kan det synes som alle er enige, selv om de ikke er det. Da er det for eksempel vanskelig å bryte, si noe avvikende fra flertallet når alle synes enige. Ofte er folks meninger mer nyanserte enn det man oppfatter i en samtale i samfunnet eller på en arbeidsplass. På tomannshånd kan kollegaer ha andre meninger enn i lunjspausen.
Når det gjelder Ukraina er det forbausende hvordan det synes som én mening om løsningen på krigen i Ukraina: Stadig flere våpen til Ukraina. Spørsmålet er om dette er sunn fornuft eller et uttrykk for gruppetenkning.
President Volodymyr Zelenskyj har vunnet kommunikasjonskrigen med 10 - 0. President Vladimir Putin er virkelig på den kommunikative defensiven. Bildet av presidenten bak det lange bordet har festet seg i manges hukommelse og forestillingene om Putin. Vi gjør likevel feil i å demonisere Vladimir Putin. Han har angrepet et annet land. Det er forkastelig.
Da George W. Bush gikk til angrep på Irak i 2003, ble han ofte omtalt som dum i norske medier. Mens Bush snakket om ondskapens akse etter 11. september, var «dum» ofte det styggeste som ble sagt om George W. Bush. Selv om Bush ble sterkt kritisert i Europa og USA, var det aldri i nærheten av demoniseringen av Putin. Dermed ikke sagt at det ikke er svært mye å kritisere Putin for som statsleder.
Jeg har ofte ment at fredsbevegelser har vært for naive. I dag savner jeg derimot flere stemmer for fred, både blant statsledere og i befolkningen. Da jeg vokste opp i Arendal var omgivelsene for amerikanernes krigføring i Vietnam. I ettertid vet vi at det var dundrende feil. Selv var jeg for den amerikanskledede operasjonen i Afghanistan fra starten i 2001.
Den gang var forskeren Kristian Berg Harpviken en viktig motstemme. Jeg mislikte alle hans argumenter mot krigføringen i Afghanistan. Ettertiden har gitt Harpviken rett. Mange av oss andre tok feil.
Så ærlig vil jeg være, noe som er viktig i så alvorlige spørsmål som krig og krigenes begrunnelse.
I dag mangler vi statsledere som er talsmenn for avspenning. Det snakkes om tsaren i Moskva. Den gale maktsyke mannen i Kreml. Samtidig underkommuniseres det at vi er en del av en annen maktstruktur. Selv har jeg alltid vært pro-Amerika og Nato, selv om jeg har sett at feil er blitt begått. Uten Nato er vi virkelig et lite land i verden.
I 1962 var det mange som spådde tredje verdenskrig etter at Sovjetunionen hadde plassert raketter på Cuba. Det var dramatiske dager, men den vanskelige situasjonen ble løst ved forhandlinger mellom justisminister Robert Kennedy, USA, og den sovjetiske ambassadøren Anatolij Dobrynin.
De som er for omfattende våpenhjelp til Ukraina kan selvsagt ha bedre svar enn meg. Det jeg reagerer på er de mange hersketeknikkene som anvendes dersom man insisterer på andre alternativer enn en stadig økende våpenhjelp. Det er blitt et veldig ensidig ordskifte, særlig på Facebook og Twitter. For første gang i mitt liv er jeg blitt ønsket god tur til Kreml.
Da mediene meldte at statsminister Gahr Støre hadde hatt en telefonsamtale med Vladimir Putin 31. mars, var det gledelig av flere grunner. Gledelig fordi det viste at dialogen fremdeles ikke var lukket mellom Putin og andre land og statsledere. Gledelig fordi det indirekte avkreftet mytene om Putins galskap.
Vi kommer ingen vei ved demoniseringen av Putin. Dialog bør ikke være en mulighet vi setter på vent. Norge er et lite land. Kanskje nettopp derfor kan vår stemme få betydning, selv om også større land må legge press på Putin og Russland gjennom dialog.
Alternativer til våpen
Ja, krigen er forferdelig, men vi må snakket om noe annet enn mer våpen. Våpnene vil selvsagt gi ukrainerne økt forsvarsstyrke, men det kan også bidra til eskalering og en stadig grusommere krig. Selv om det var kjent at russerne planla en offensiv i påsken, var det kanskje ikke tilfeldig at den kom massivt etter ukrainernes vellykkede angrep på missilkrysseren «Moskva».
Kanskje ville en underskriftskampanje være mer virksom.Ja, det kom jo opp mange flotte alternativer til å sende våpen her. Sende blomster til Kreml kanskje?
Evt rosetog på den røde plass.
Jeg ser du sier det. Minn oss på denne artikkelen igjen når Putin eller hans etterfølger er villig til å etterleve Kissingers anbefaling #1, 3 og 4.Den er av stor interesse mht å forstå hva som ledet oss inn i denne krisen. På lang vei sier den også noe om hvorfor det er en dårlig ide å gi dem NATO-medlemskap, og hvorfor det er en dårlig oppskrift å favorisere kun den pro-vestlige delen av deres befolkning. Derfor er Kissingers refleksjoner også relevant mht veien videre og etterhvert i fredsforhandlinger.
Hva er greia med å kopiere inn hele teksten her?Beklager om denne er postet fra før, men syntes denne var god.
Alternativet er fredsforhandlinger, som pr idag åpenbart er svært vanskelig å få gjennomført - men kan være et godt alternativ til en langvarig krig. Det fordrer at Putin er interesser som i beste fall er uklart. Det fordrer også at Vesten og Ukraina er interessert. Når det er sagt er jeg innforstått med at et stort flertall tenker at Putin er en bølle som kun kan håndteres med maktbruk og sanksjoner. Jeg er delt på midten her selv, kanskje mest i retning flertallet.Ja, det kom jo opp mange flotte alternativer til å sende våpen her. Sende blomster til Kreml kanskje?
Evt rosetog på den røde plass.
Lettere å leseHva er greia med å kopiere inn hele teksten her?
Jeg synes ikke denerspesielt god. La oss alle være snille og holde hverandre i hendene og ingen må si at Per er slem selv om han nettopp brente ned gymsalen, voldtok tre lærere og truer åttendeklasse med maskingevær.
Joda.
Gjerne det. Nå argumenterer kissinger for at både Russland og Vesten burde ha tatt grep på hver sin side.Jeg ser du sier det. Minn oss på denne artikkelen igjen når Putin eller hans etterfølger er villig til å etterleve Kissingers anbefaling #1, 3 og 4.
Forhandlinger er alltid å foretrekke foran krig.Alternativet er fredsforhandlinger, som pr idag åpenbart er svært vanskelig å få gjennomført - men kan være et godt alternativ til en langvarig krig. Det fordrer at Putin er interesser som i beste fall er uklart. Det fordrer også at Vesten og Ukraina er interessert. Når det er sagt er jeg innforstått med at et stort flertall tenker at Putin er en bølle som kun kan håndteres med maktbruk og sanksjoner. Jeg er delt på midten her selv, kanskje mest i retning flertallet.
Hvis vi med forhandlinger mener at ukrainerne jager dem hjem, så virker det å forhandle ja. Det eneste språket de forstår. Og det forbauser meg at du etter to måneder med krig ikke har innsett det.Alternativet er fredsforhandlinger, som pr idag åpenbart er svært vanskelig å få gjennomført - men kan være et godt alternativ til en langvarig krig. Det fordrer at Putin er interesser som i beste fall er uklart. Det fordrer også at Vesten og Ukraina er interessert. Når det er sagt er jeg innforstått med at et stort flertall tenker at Putin er en bølle som kun kan håndteres med maktbruk og sanksjoner. Jeg er delt på midten her selv, kanskje mest i retning flertallet.