'Fire av dei NRK har snakka med hevdar at dei fekk spørsmålet: «Tenker du på foreldra dine når du onanerer?». Spørsmålet er derimot ikkje i skjemaet NRK har fått tilsendt.'
Mulig de har fjernet spørsmålet etter at det har fått oppmerksomhet. Sykepleien har også hatt en sak om akkurat dette forskningsprosjektet.
Fullstendig sinnssykt. Helt åpenbart er dette folk som helst burde jobbe med å stable hermetikk eller sløye fisk og ha så lite som mulig med mennesker å gjøre. Spesielt mennesker som i utgangspunktet er i en sårbar tilstand.
^^Det er ganske spesielt, og håpet er vel at praksisen og monopolet de har skal endres hvis det får nok oppmerksomhet. Egentlig burde hele behandlingstilbudet vært desentralisert til regionale sentre, så kunne Riksen konsentrere seg om kirurgi.
Dette er jo bare tull, såvidt jeg vet er det ikke helt uvanlig at f.eks. en homofil mann og homofil kvinne får barn sammen, og at barnet f.eks. vokser opp sammen med mor og hennes kvinnelige samboer. Vi er heldigvis ikke der lenger at homofile blir kastrert her i Norge. Homofile mennesker kan forplante seg.
Her er noe som er galt i norge og deler av den vestlige verden, samt japan, kina kommer etter: Selvmord blant unge som ikke takler alle kravene samfunnet stiller.
Og samfunnet generelt holder seg for øynene og gjør lite for å endre på de grunnleggende feilene; vi heier frem barna våre til å prestere best mulig og stadig bedre. Men livet burde ikke være et race i best mulig prestasjoner, livet er essensielt en være-tilstand.
Gjett om det vil komme en motreaksjon der vi innser at vi har vært på ville veier. Men vi er ikke der ennå. Ennå skal det løpes fortere og presteres mer og stadig bedre.
Et tragisk dødsfall ryster amerikansk collegesport.
www.dagbladet.no
Schulze tok sitt eget liv, forteller familien.
- Å balansere friidrett, skole og hverdagens krav overveldet henne i et enkelt, desperat øyeblikk. I likhet med dere, er vi sjokkerte og sorgtunge mens vi holder fast på alt det Sarah var, heter det i uttalelsen.
Kårfolket har vært en viktig ressurs i jordbruket i generasjoner. Kompetanse og kapasitet og med beskjedne krav til betaling. I flere tiår har vi utviklet gårdene våre i samsvar med politiske føringer, og det vi har oppfattet som ønsker og behov blant folk flest.
Vi har arbeidet mye og investert all vår tid og alle våre ressurser for at gården skulle bli mer drivverdig og attraktiv for neste generasjon. Hyttetomter er solgt, boligtomter er solgt, vi har brøytet snø, tatt på oss leiekjøring og ektefeller har arbeidet utenom gården.
Alt er bokstavelig talt pløyd tilbake i jorda, og investert i gårdene våre. Vi har deltatt på utviklingsprogrammer i regi av staten, og vi har lånt penger og fått offentlige tilskudd til utvikling og investering. Allikevel, nå er timelønna så vidt over 120 kroner for dagens drivere. Er vi blitt lurt trill rundt?
Familien begynte tidlig å samtale om hvem av barna som skulle ta over og drive gården etter oss. Allerede i ung alder ble odelsgutten/jenta fortalt at en gang er det kanskje du som skal ta stafettpinnen videre.
Lite visste vi om at gjennomsnittsinntekten i Norge skulle øke til nesten 600.000 kroner, mens næringsinntekten fra jordbruk knapt passerer 250.000 kroner, og uten avkastning på egenkapitalen og verdiene vi har skapt. Har vi lurt barna våre til å produsere mat og åpne landskap på dugnad for matbaroner og verdens rikeste innbyggere?
Kanskje vi skulle gjort som de fleste bønder, lagt ned driften og leid ut jord og kvote til de av oss som ville drive aktivt jordbruk? Skulle vi valgt å ikke delta i utviklingen av effektiv matproduksjon, samdrifter, robotisering, presisjonsjordbruk, dyrevelferd og klimasmart landbruk? Men heller tatt oss arbeid med lønn til å leve av? Eller i alle fall advart barna våre mot å ta over og drive gården?
Kanskje vi skulle frarådet odlingen å ta over og anbefalt han/hun å bruke utdanningen sin i lønnet arbeid og solgt unna gården. Egenkapitalen kunne vi plassert i indeksfond med grei avkastning og lav risiko.
Vår rolle som kårfolk er å legge inn vår arbeidskapasitet i gården, uten nødvendigvis å ta ut lønn for innsatsen. Dugnadsinnsatsen legger vi inn fordi odlingen skal få en rimelig næringsinntekt ved å spare lønn til leid hjelp.
Det er ikke uvanlig at dugnaden representerer både ett og to årsverk i ulønnet arbeidshjelp fra flere generasjoner. Selv ikke en slik innsats over år gir dessverre gårdene våre nødvendig næringsinntekt.
Vi oppfatter ikke at faglaga eller politikere forstår situasjonen fullt ut. Heller ikke alle i samvirke erkjenner situasjonen.
Mange regnemestere arbeider hvert eneste år for å for å finne ut hva en bonde tjener. Store ressurser er lagt ned i å finne tall for økonomien hos oss bønder. Kompliserte regnestykker fra Nibio og SSB blir publisert hvert eneste år.
Tallene spriker og vi kjenner oss ikke igjen i tallgymnastikken, men budsjettnemnda godtar tallene. Politikere og bønder flest skjønner ikke tallene. Faglaga aksepterer tallene, selv om de blir gjort oppmerksom på klare feil.
En uheldig blanding av historiske tvilsomme fakta og usikre prognoser for fremtiden. Som en kommentator i Nationen uttrykte det: “et dysfunksjonelt system”.
Staten betaler alle regnemestere. Kanskje det er årsaken til de skjeve tallene, at regnemesterne tilfredsstiller den som betaler gildet?
Bedre lønnsomhet i jordbruket er den eneste løsningen vi ser. Det vil gi driverne muligheter til å være bønder og samtidig foreldre, og vi kårkaller muligheter til å være pensjonister og besteforeldre. Lønnsevne som gjennomsnittet i Norge og 7 prosent avkastning på egenkapitalen. Bare slik kan vi betale kvalifisert arbeidskraft og forsvare investering i jordbruket.
Det er tungt å tenke på at vi har invitert barna våre inn i denne ulønnsomme næringen. Vår innsats i arbeid og kapital gjennom flere tiår gir fremdeles ikke et akseptabelt livsgrunnlag for barna våre. Hurdalsplattformen gir oss et lite håp for fremtiden. Årets krav fra faglaga og tilbud fra Staten vil være avgjørende for vårt råd til barna våre; utvikle eller avvikle.
Den norske munnbindfabrikken meiner bestillinga dei har fått frå staten er meint for kinesiske produsentar. No krev dei endring for å sikre norske bedrifter.
Norgesgruppen omsatte i 2021 for 103.5 milliarder kroner. Den største kostnaden er innkjøp av varer (76.5 milliarder), lønninger (10 milliarder) og andre kostnader som frakt, vedlikehold, husleie osv (8.3 milliarder). Årsresultatet ble på 3.9 milliarder.
Når tre grupperinger totalt dominerer et så stort marked som dagligvare så blir det nødvendigvis mye penger av det. Poenget til cruiser er at driftsmarginen er svært lav, enkelte ville si direkte dårlig og lavere enn hva som er normalt i de langt fleste bransjer.
Til sammenliging hadde Orkla ca 13% før skatt i 2021.
Avhengig av volum og konkurranseforhold. Gjorde et prosjekt for Electrolux etter at ledelsen hadde innsett den flyttet enorme mengder metall og elektronikk mot elendig avkastning. De kunne investert pengene de brukte på å kjøpe inn råvarer og sittet igjen med langt mer enn resultatet etter at de fikk sin andel fra kassen i en hvitevareforretning (enkelt sagt).
Totalrenovering av varesortiment og tilbudsmodell førte til et resultatbyks, selv med 20% lavere omsetning. Så det er mye å hente på å gjennomgå gamle uvaner i virksomheter.
I Norge har vi en merkelig butikkmodell som har ført til at nordmenn handler inn nesten hver eneste dag. I andre land har folk større avstand til butikkene og et helt annet innkjøpsmønster. Overetablering av butikker i Norge fører nok til lavere driftsmarginer enn hva man kunne oppnådd med gjennomskjæring tilsvarende hva Posten har gjort.
Og butikkene har sinnssyke åpningstider, som krever flere skift om dagen. De tre kjedene har malt seg inn i hvert sitt hjørne i Norge, men totalvolumet og dominansen er slik at det går, selv om Rema-1000s franchisetakere er noe så inni hampen sure på sin administrasjon, som synes å ha mistet grepet.
Når tre grupperinger totalt dominerer et så stort marked som dagligvare så blir det nødvendigvis mye penger av det. Poenget til cruiser er at driftsmarginen er svært lav, enkelte ville si direkte dårlig og lavere enn hva som er normalt i de langt fleste bransjer.
Til sammenliging hadde Orkla ca 13% før skatt i 2021.
Husker en sak fra noen år tilbake i lokalavisen der jeg kommer fra, det var 5 dagligvarebutikker der, men "alle" var enige om at det egentlig kun var markedsgrunnlag for 2 stk så alle gikk rimelig dårlig.
Husker en sak fra noen år tilbake i lokalavisen der jeg kommer fra, det var 5 dagligvarebutikker der, men "alle" var enige om at det egentlig kun var markedsgrunnlag for 2 stk så alle gikk rimelig dårlig.
Det viktige tallet er kapitalavkastning, som er produktet av margin og omløpshastighet. Norgesgruppen har 6,6 % driftsmargin før avskrivninger etc, 3,8 % resultatmargin etter alle kostnader, men hele 18,6 % kapitalavkastning. Det er ikke så aller verst når risikofri rente er tilnærmet lik null, selv om påslaget på hver kålrot er nokså lite.
Det viktige tallet er kapitalavkastning, som er produktet av margin og omløpshastighet. Norgesgruppen har 6,6 % driftsmargin før avskrivninger etc, 3,8 % resultatmargin etter alle kostnader, men hele 18,6 % kapitalavkastning. Det er ikke så aller verst når risikofri rente er tilnærmet lik null, selv om påslaget på hver kålrot er nokså lite.
Ikke i Norge. Og stramt nok i de fleste land. I dag startet oppgjøret mellom bondeorganisasjoner og staten. I fjor ble bøndene lovet 20.000 i reell inntektsvekst. Upartisk statistisk gjennomgang viser at de gikk 40.000 i minus.
Oppgjøret blir brutalt i år. Først skal den inntektssvikten kompenseres, deretter skal man lukke 1/3 av gapet opp til andre lønnsgrupper (gapet er på 300') og så skal man forsøke å kompensere for enorm økning i driftsutgifter pga krigen i Ukraina. Gjødsel, strøm, reservedeler, frø, plast -- alt har skutt i været.
Men hvem gjør det da? Bøndene kontrollerer i stor grad produksjon og vidererforedlingsleddet. Er det i det hele tatt noen stor fortjeneste å "stikke av med"`?
Nå vet jeg lite om hvordan kalkylene fra jord til bord ser ut gjennom de ulike leddene, og det er en del av de involvert stort sett. Ting skal transporteres, foredles/prosseseres/pakkes/lagres/distribueres/osv og alle ledd koster noe og skal sitte igjen med et overskudd på sin del av virksomheten. I tillegg er det en del svinn i flere ledd. Det er relativt mange faktorer som bestemmer prisen på en vare som ligger i hyllla på dagligvarebutikkken.
Men hvem gjør det da? Bøndene kontrollerer i stor grad produksjon og vidererforedlingsleddet. Er det i det hele tatt noen stor fortjeneste å "stikke av med"`?
Prisene på feks melk, kjøtt og andre landruksprodukter avtales sentralt og for bransjen som helhet... feks får vel bøndene rundt 4,40 /l for melk, med noen variasjoner for kvalitet. Det samme gjelder i stor grad for kjøtt, hvor enhtesprisen er tildels svært lav, da det kun er enkelte stykningsdeler som er messt ettertraktet. Sau betales feks med omtrent ingenting, og geit må ofte bare destrueres...
Det samme gjelder tildels for fisk, hvor prisene settes bl.a. i samråd med Norsk Råfisklag, også her med kvalitetsvariasjoner....
Sant, men 19 % kapitalavkastning nokså stabilt og økende over flere år må vel kunne beskrives som superprofitt og gir et hint om at en del av verdien i kjeden blir liggende igjen der. Likevel, det er ikke så mange prosent påslag i det leddet heller.
Sant, men 19 % kapitalavkastning nokså stabilt og økende over flere år må vel kunne beskrives som superprofitt og gir et hint om at en del av verdien i kjeden blir liggende igjen der. Likevel, det er ikke så mange prosent påslag i det leddet heller.
Joda, men det som gjør at det over tid har blitt svært mye penger for eierene er først og fremst de enorme volumene, når man regner av en hovedstol på titalls milliarder (for driftsmarginen) eller egenkapital på over 20 milliarder så blir sluttreslutatet ganske stort uansett hva marginen eller avkastningen er.
Nå er ikke jeg veldig ofte på apoteket heldigvis, men jeg mener å kunne identifisere en endring fra noen år siden - jeg opplever at det er mange flere forsøk på mersalg om dagen, altså at jeg blir spurt om jeg ikke skal ha noe jeg ikke skulle ha i utgangspunktet, har blitt tilbudt vareprøver som i beste fall er mildt korrelert med det jeg faktisk skal ha osv. Mitt foretrukne gnagsårremedie, TensoPlast som er mye bedre enn compeed og mye billigere ligger veldig godt gjemt nedi en skuff så enten må jeg vite hvor det ligger eller så må jeg eksplisitt be om det.
Dette burde vært tatt tak i for flere år siden... apotekene er fulle av produkter som ikke hører hjemme der i det hele, - fruen har bursdag ei stund før jul, og fikk et par skinnhansker i gave fra en svigerinne... kjøpt på apoteket! Legg så til priser som er hinsidige på "grenselandsprodukter" som apotekene alltid har ført, til fornuftige priser. Jeg lager feks lammerull et par ganger i året, og en liten boks kalisalpeter koster nå 400kr for 100g, - et produkt som neppe koster mer enn noen lapper pr tonn i industriell sammenheng.... Nå holder en slik boks i flere år hos meg, men prisen 5-6 doblet på 25-30 år...
Vedrørende saken jeg skrev om i går. Nå er et nytt amerikansk idrettstalent gått bort 20 år gammel. Familien vil ikke kommentere dødsårsaken. Men hun spilte kamp dagen i forveien.
Hvis dette er nok et selvmord pga generelt økt press som ikke takles, er det tragisk.
Dette burde vært tatt tak i for flere år siden... apotekene er fulle av produkter som ikke hører hjemme der i det hele, - fruen har bursdag ei stund før jul, og fikk et par skinnhansker i gave fra en svigerinne... kjøpt på apoteket! Legg så til priser som er hinsidige på "grenselandsprodukter" som apotekene alltid har ført, til fornuftige priser. Jeg lager feks lammerull et par ganger i året, og en liten boks kalisalpeter koster nå 400kr for 100g, - et produkt som neppe koster mer enn noen lapper pr tonn i industriell sammenheng.... Nå holder en slik boks i flere år hos meg, men prisen 5-6 doblet på 25-30 år...
Mitt lokale apotek prøver heldigvis ikke å prakke på meg alskens svindel, men man må jo bane seg vei gjennom sjokkselgere med alt mulig tull før man kommer fram for å hente ting på resept... Til og med sminke og hårshampo har de. Og før jul er det ekstra ille - te, kaffe og godteri. Yikes.
Syns mest synd på dem som åpner apotek nå, i forskjellige franchise-opplegg. Mange holder åpent noen uker, kanskje måneder, og så lukker de. Eneste måte å overleve på er å prakke på folk ting de ikke trenger, derfor, Weld.
Mitt lokale apotek prøver heldigvis ikke å prakke på meg alskens svindel, men man må jo bane seg vei gjennom sjokkselgere med alt mulig tull før man kommer fram for å hente ting på resept... Til og med sminke og hårshampo har de. Og før jul er det ekstra ille - te, kaffe og godteri. Yikes.
Inntrekkere. For å gjøre butikken spennende, eller mindre kjedelig om du vil. Selv butikkene til Felleskjøpet vil snart ha godterier, hvis dem ikke allerede har begynt med det.
