Ønsker å kommentere litt mer på denne. Jeg hadde mer Churchill i tankene når jeg skrev dette med sterke ledere. Det samme må sies om Franklin D. Roosevelt.
Å være en "sterk leder" er ikke ensbetydende med at man setter seg selv først. Tvert imot vil jeg si at de setter andre foran seg selv, og ikke minst være et godt eksempel (walk the talk). Churchill risikerte sitt eget liv ved å forhandle ansikt til ansikt med Roosevelt, ved å krysse atlanteren i en periode det innebar en svært høy risiko med tyske ubåter som lurte omkring i stort antall. Han var så sterk i sine taler og i sin visjon om å knuse tyskerne at selv Goebbels var livredd ham. Han samlet et helt folk og en nasjon, som mange vil si var utslagsgivende for resultatet av krigen. Da snakker vi om en sterk leder, ikke gjennomkorrupte despoter som du lister opp her.
Tilbake til 2022. Når Tyrkia indirekte truer med å utsette medlemskapet til Sverige og Finland i siste time, og med dette setter landene i fare for kriminelle handlinger fra Putin, så snakker vi ikke om godt lederskap etter mitt syn. Unnvikenhet og konfliktskyhet er ikke gode egenskaper hos en leder. Man kan være en god leder som setter andre foran seg selv og tar de tøffe kampene, selv om man ikke promoterer seg selv og sitt eget ego som de despotene du nevnte her. Zelensky er også et godt eksempel på en sterk leder, som vi skulle ha hatt mer av.
