Generelt, opplever jeg at harde membraner har (eller kan ha) oppløsning som setter alt annet i skyggen. Mens motsatt mykere membraner kan hente frem sjela i musikken så man glemmer det ikke er live men via en høyttaler. Diskutert dette mye med
Snickers-is, som hardnakket mener jeg tar feil her - kom gjerne og del med flere om dette - din kunnskap er høyt verdsatt her
Det er flere aspekter å vurdere her.
- Jo hardere membran, jo mindre demping og mer ringing. Dette området må man unngå for en hver pris. Også punktet ca 1 oktav under oppbrytningen, selv om det ser ut som en dip på frekvenskurven, vil ringe kraftig. Dette er ikke "detaljer".
- Harde domer har typisk ikke denne kraftige ringingen ved halvfrekvensen.
- Myke membraner er så mangt. Noen er coated for mer demping. Andre er coatet for å bli hardere. Det er ekstremt stor spennvidde og man kan ikke betrakte dem som "det samme".
- Harde cones vil få mindre spredning og bråere overgang til beaming siden bølgen rekker raskere ut til kanten på membranen.
- Harde domes vil få mer spredning og mykere overgang til beaming siden bølgen rekker raskere inn til senter på domen.
- Med andre ord er mye av forskjellen på metall konusmembraner og myke konusmembraner omvendt av soft domer og metalldomer. Kombinasjonen metall konusmembraner og soft dome gir det mest ujevne spredningsmønsteret man kan tenke seg.
- Mange drivere konstrueres med myke membraner for å oppnå en viss effekt. Disse kan ha høyt tap i opphenget, svak motor, aluminium bobbin osv, alt som senker Qms. Da blir det lite detaljer igjen, men det er ikke membranen i seg selv sin feil.
- VIKTIG!!: Så lenge en driver brukes riktig og den er velkonstruert skal du ikke kunne høre noen egenlyd fra membranen.