Interessant. Har vel i grunnen aldri tenkt på HFS/OT som en debattside, men mer som et diskusjonsforum.
Også fordi jeg anser det å debattere som rimelig vesensforskjellig fra det å diskutere med hensyn til både midler og mål.
For at en debatt skal ha noen særlig hensikt så er det en forutsetning at alle involverte er innforstått med og aksepterer at de faktisk deltar i en debatt.
Er glad i en god debatt og liker å debattere, men jeg ser altså ikke helt poenget med å debattere mot noen som bare diskuterer, drodler eller troller for den del, med hundrevis av repetitiv kontrær postulering, på et anonymt forum. Å prøve å dissekere deres innlegg igjen og igjen er som å spikre rennende gele fast på veggen. Og det er nok der at antall hammerslag etter hvert blir oppfattet som bidrag til støy snarere enn motstand mot stilltiende aksept.
Mens debatt er retorikkens sport er diskusjonen dens akademi.
Der både debatt og diskusjon er påviselig fånyttes; - reaksjon.
Som i
@BurntIsland sin Popper plansje.
I beste mening.
Joda, jeg tilslutter meg denne.
Jeg har ikke reflektert videre over nyanseringen mellom diskusjon og debatt, men ser poenget ditt.
Det er alltid en grenseoppgang mellom å snakke til veggen, og det å forsøke og få folk til å
tenke sjæl helt på ordentlig, og jeg må medgi at jeg fascineres / frastøtes over sammenhengen mellom et spesifikt tankesett (aksen fra Trump via religion over til mer og mindre outrerte konspirasjonsteorier mv.), og manglende evne til å føre en rasjonell argumentasjonsrekkefølge. Jeg ønsker rett og slett å finne litt mer ut av hva som ligger bak av reelle tanker. Videre har man lært fra ekstremismeforskere at konfrontasjon og samtale er bedre enn taushet, for av og til, en sjelden gang, så er det noen som våkner.
Som oftest er det ikke noen tanker der, det er dogmatikk som ligger bak. Spørsmålet er om det har noen hensikt å hamre løs på denne veggen av dogmer, eller om det er bedre å kjøre Hardingfele-taktikk, nemlig sette hver og en du er uenig med på ignore-lista. På mange måter representerer vel Harding og Disqu to motpoler, der den ene holder for øyne og ører, mens den andre lar seg rive med av en masse sprøyt.
Dette med støy er heller ikke en objektiv størrelse, noen opplever også stadige oppramsinger av katastrofescenarier som støy, noen liker ikke hakkingen på spesifikke partier, noen liker ikke at man kommenterer TV-programmer, noen liker ikke sport.... Det er en del her OT som ikke er min tekopp, heller, men jeg føler liten trang til å reklamere for hva som irriterer meg, og hvem som eventuelt fremfører det som irriterer meg. Dersom jeg lar meg irritere av et eller annet, er det i så fall en kilde til selvrefleksjon, fremfor å sette folk på ignoreringslista på autopilot. Det er jeg som velger å bli irritert, det er jeg som har løsningen på det, og den er min, uten at jeg behøver å fortelle det til alle som lar seg irritere av å lese om det.
Ellers benytter jeg herved anledningen til å uttrykke min glede over akkurat dine innlegg i diverse tråder; kunnskapsrike, veloverveide, lærerrike, faktabaserte. Takker så mye!