Hvis du studerer litt nøyere finurlighetene rundt amerikansk skattesystem og systemet rundt helseforsikringer, så vil du oppdage en del ting...
I snitt er ikke forskjellene så veldig store.
I USA er gjenomsnittlig tax wedge fra arbeidstaker og arbeidsgiver (arb.giver avgift osv) på 28.4%
https://www.oecd.org/tax/tax-policy/taxing-wages-united-states.pdf
I Norge ligger vi noe høyere enn OECD-snittet med våre 36%
Forskjellen kommer når du begynner å legge til det du (og evnt arbeidsgiver) betaler i helseforsikring pluss det du må ut med i egenandeler (deductibles)
I snitt koster helseforsikring der borte $6000/år (en person på 40). Når du når 60 år, så begynner dette å nærme seg $1000/mnd
Så kommer det som arbeidsgiveren din betaler:
Men så får du et problem som heter "pre-existing conditions" - Det er en masse medisinske problemer som diskvalifiserer deg for forsikring, eller ikke er dekket.
Har du ikke forsikring, så må du betale både skjorta, buksa og underbuksa, selv for et enkelt problem som å få en tur på legevakta med et brukket bein.
Har du mista jobben, og dermed mistet helseforsikringa, må du tegne ny forsikring. Har du f.eks. diabetes eller allergi, kan det hende at det defineres som pre-existing condition, så du må betale dette selv.
Insulin koster i USA i snitt $113 for et glass.
https://qz.com/2149864/how-much-is-insulin-with-the-new-bill/
I Norge er dette på blåresept. Når du har brukt 2500kr på blåreseptmedisiner, legebesøk og whatnot, så er det gratis. Før det koster det ca 100 kr for et glass.
Er du alergiker og trenger å ha en Epipenn i bakhånda, koster den $650 i Usa. I Norge koster den 1000kr.
Det er en grunn til at den desidert største årsaken til personlige konkurser i USA er helseregninger.
Johan-Kr