Samme jeg tenkte, ble litt skuffet, etter å ha lest så mye bra om den. For egen del likte jeg f.eks Mandy & Colour Out of Space en del mer.
Enig i det, særlig Mandy syns jeg personlig var helt ekstremt bra, som en slags overlesset 80-talls-videovold-kitsch-hyllest. Lyssetting, plot, rollegalleri, musikk, en utrolig fet nostalgitripp til barne og ungdomstiden med sleazy VHS covre i videobutikken, som så ut som de var sånn som Mandy.
SPOILER ALERT:
Hvis intensjonen med PIG var å fortelle en slags 'broken man in a broken land' fortelling syns jeg den lyktes med det, men jeg trodde det skulle bygge seg opp til noe mer forløsende. Jeg satt og ønsket meg en slags katarsis, og lurte på hvordan den skulle manifestere seg, men så gjorde den egentlig aldri det. På den annen side viste den også at hovedfiguren hadde nærmest en slags overnaturlig makt i form av sine evner og hvem han var. Istedenfor med vold, overvant han sine fiender og hindre med "superkreftene" sine. I retrospekt vokser den kanskje litt i min aktelse, men det er vel bare å innse at jeg er en liten voldshore når det kommer til filmer som dette, og på en måte syns det hører litt med. ;P