Defacto: Boikotter verden kinesiske - og asiatiske fabrikker og -distribusjon, kollapser all handel, tilbud og økonomisk forsvarlig anskaffelse av livets forsyninger og - nødvendigheter. Priser ryker i været, etterspørselen kan ikke dekkes inn. Men det blir da også mulig for konsumenten å VELGE HVOR pengene skal spenderes. Hvis vedkommende er villig til ekstra utlegg. Et eksempel på hvorfor det er sånn, er Erna Solbergs hårete elbildekningsmål. Vi har blitt oversvømt av uferdig, kinesisk bilteknologi for å imøtekomme et skapt behov og rein politisk ambisjon så lite gjennomtenkt at vi om noen år får uoverskuelige transportutfordringer. Som ikke kan løses på annet vis enn å moderere dekningsgraden, stole på fossilbilen, utnytte det som fortsatt er Norges største eksportvare og velge mer pålitelig , japansk/vestlig maskineri fra produsenter som etter 120 år i bilfaget fortsatt fokuserer på oppgavene sine, kan det de gjør og ikke åpent bruker en type samfunnskritisk produksjon som finansieringsportal for utenomjordisk reisevirksomhet. Når Norge får opp øya vil kanskje større deler av verden følge vårt eksempel, legge om SIN prioritering og hente inn mer teknologi fra vår del av verden. Som til den tid er såpass pålitelig at handelsbalanse og mijøregnskap går å kombinere på logisk betinga plan..Verden er og blir større enn Norge, og det er Kina, USA, Russland, Brasil og resten av verden som da må begynne å jobbe slik vi gjør nå, for å redde eller tilbakeføre større naturressurser i et område der våres teknologi har større potensial for positiv endring av status quo. Det er det å kombinere dette med velferdskrav i mer befolkningstette områder som er utfordringa.