Så er vi kommet til the best of - Eric Clapton - Timepieces
Ordinært lydbilde, men litt bedre enn Slowhand
Unplugged er helt fenomenal.....
Så hva er ditt tips til neste skive med Eric Clapton ?
Nå sa @bluesbreaker "Disraeli Gears"..... men det var jo Cream da.
"Bare" Clapton, så er det "Reptile" som gjelder. Er kanskje lite vanskelig å skaffe på vinyl nå.
Var heldig å kjøpe, da den blev utgitt.
Nå sa @bluesbreaker "Disraeli Gears"..... men det var jo Cream da.
"Bare" Clapton, så er det "Reptile" som gjelder. Er kanskje lite vanskelig å skaffe på vinyl nå.
Var heldig å kjøpe, da den blev utgitt.
Nå sa @bluesbreaker "Disraeli Gears"..... men det var jo Cream da.
"Bare" Clapton, så er det "Reptile" som gjelder. Er kanskje lite vanskelig å skaffe på vinyl nå.
Var heldig å kjøpe, da den blev utgitt.
Clapton er Clapton, sier jeg.
Layla and Other Assorted Love songs (Derek and the Dominoes = Clapton, Radle, Withlock, Gordon, Allman) er også vanskelig å komme utenom. En forbannelse at den ikke ble spilt inn med bedre lyd.
Jeg har ikke hørt noen versjon med særlig god lyd. Mofi utgaven har jeg heller ikke hørt, men mistenker at masteren for dårlig til å utføre mirakler.
Clapton er også en av de mange gode gitaristene som var innom John Mayall & The Bluesbreakers. Begynner å bli gammal da.
"Bare Clapton", så mener jeg at Slowhand kanskje er den beste.
Her finnes veldig mange utgaver med store forskjeller i lydkvalitet. Jeg tør ikke si hvem som er best, men anbefaler å styre unna slike med "nice price" stickers på.
Kolossale opplag hvor matrisene ble tynet godt over det forsvarlige. Resultatet er flatt og dynamikkfattig.
Slitt ut (kjøpte den brukt altså) den første, da ble det handel i dag. Endelig kan vi i Stavanger kjøpe vinylplater fra klokken 10 til 02 hver eneste dag
Slitt ut (kjøpte den brukt altså) den første, da ble det handel i dag. Endelig kan vi i Stavanger kjøpe vinylplater fra klokken 10 til 02 hver eneste dag
Slitt ut (kjøpte den brukt altså) den første, da ble det handel i dag. Endelig kan vi i Stavanger kjøpe vinylplater fra klokken 10 til 02 hver eneste dag Vis vedlegget 846966
Absolutt vakkert, men jækla dyr LP, litt billigere på highres (192/24) Presto, dog med James Ehnes (violin) og Royal Liverpool Philharmonic Orchestra, Andrew Manze
Platekjøp har en tendens til å gå i rykk & napp avhengig av lyst, inspirasjon, lanseringer og rene tilfeldigheter.
I dag ble det både rykk og napp samme dag!
Først ba en kollega meg om å bli med ut på parkeringsplassen for å se hva han hadde i bagasjerommet. Nå vet jeg at han rydder etter sin avdøde platesamlende far så noe nysgjerrig ble jeg jo. Han mente at disse nydelige, nær uspilte jazzboksene fra Mosaic Records trengte et hjem med musikkglede, vel da adopterte jeg prompte!
Tilfeldigvis er det også i dag Big Dipper gjenåpnet etter uker med ombygging og det er også i dag Tone Poet reissuen av Blue Train slippes. Knut Reiersruds Tramp dukket opp på vinyl for første gang også . Det samme med David Sylvians Manafon. Siden det ble så mye gammel musikk tidligere i dag måtte jeg balansere med noe nyere også. Med andre ord Miles fra 80-tallet og Arne Nordheim (på litt dypt vann der kjenner jeg).
60,- totalt. Vaskes nå, lyttes til i kveld. Den til venstre er en tysk pressing. Den i midten har noen betalt ett pund og to shilling for en gang. Den til høyre har jeg ingen forhåpninger til, så da har jeg alle muligheter til å bli gledelig overrasket.
Disse lå trappa i dag Dessverre opplever jeg støy fra Vestbo Trio - Grooves plata En form for knitring på hele førstesporet. Var det ikke du @HasseBasse som opplevde det samme på den fargede vinylen?
Disse lå trappa i dag Dessverre opplever jeg støy fra Vestbo Trio - Grooves plata En form for knitring på hele førstesporet. Var det ikke du @HasseBasse som opplevde det samme på den fargede vinylen?
Jo.... det var meg. Gikk i butikken til iMusic, hvor vi gikk på "lytterommet" og sprettede en ny. Akkurat det samme,
så da de ikke gad sprette flere, annulerte jeg handelen. Får vente og se om den kommer på svart vinyl. Den bli´r nokk
ikke signert da, men hellere knitrefri uten signatur fra musikerne
Jo.... det var meg. Gikk i butikken til iMusic, hvor vi gikk på "lytterommet" og sprettede en ny. Akkurat det samme,
så da de ikke gad sprette flere, annulerte jeg handelen. Får vente og se om den kommer på svart vinyl. Den bli´r nokk
ikke signert da, men hellere knitrefri uten signatur fra musikerne
Imens vi venter på den (får forhåpentlig overdraget et eksemplar av @Grumpy i Göteborg)
og jeg likevel var i nabolaget til iMusic, blev det bare 3 stk. med hjem........
Har ikke alltid vært noen serlig fan av Beth Hart..... pleier å kalle henne "skrike-kvinnen" ,
men denne er i mitt univers uhørt bra.
Rundt lunsjtider på dagens hjemmekontor leverte en herremann med uniform merket med de tre uskyldige bokstavene UPS en pakke på døren. Jobbens laptop hadde en glupsk appetitt på timer i dag, og glefset i seg kjernetid, familietid og fritid uten tanke på annet enn å stille sulten etter arbeidskraft og prosjektleveranser. Først nå som nattetimene har sendt laptopen til Ole Lukkøye og meg til noen gode stjålne minutter i sofaen med ravnen snurrende takfast med sine 33,33 runder i minuttet, kan jeg ta i øyesyn og viktigst ta i øresyn de vinyler som ankom døren tidligere i dag.
Fungerer filmmusikk bare til film spør jeg meg selv?? Klarer ikke helt å finne ett svar med to tydelige streker under på mitt eget mindre filosofiske spørsmål. Filmmusikken fra filmen «Bullitt», som har selveste Steve McQueen i hovedrollen, er nytt farvann for meg. Jeg har ikke sett filmen, jeg har ikke lest boken («Mute Witness») og jeg har tidligere bare hørt noen «snutter» fra albumet som havnet først ut på vinylspilleren i kveld. Når jeg lukker øynene blir jeg mest av alt transportert til en klassisk James Bond film hvor det er Sean Connery som herjer med sine Bond piker og sine agent-fiender (som nevnt har jeg ikke sett Bullitt, og dermed få assosiasjoner dit). Musikken har et snev av slik jeg forestiller meg et typisk kasino-band fra hine dager ville låte. Det svinger rimelig bra, det kommer en del tacky orgeltoner strømmende mot meg, blåsearrangementer som blåser meg stundom innom brasilianske strender med salsamusikken smygende rundt badegjestene og samtidig piffet opp med flere overraskende musikalske vendinger og ganske spennende arrangementer. Dette er ikke musikk som skal nytes til øl og akevitt, nei her er det martini, cocktails og klassiske drinker som passer best til komposisjonene Lalo Shifrin har kokt sammen. Helt analog produksjon fra Speakers Corner taler sitt tydelige språk om at dette også lydmessig kan behage noen og enhver som ønsker å låne sitt øre til musikk som egentlig er laget til bilder.
Jeg har stort sett bare av de nyere albumene til poeten, aktivisten, musikeren og forfatteren Gil Scott-Herron. Dermed passet det med et samlealbum som dekket de tidligere og kanskje mest kjente låtene til nevnte herremann. Tittellåten er en evig klassiker, som jeg nå endelig kan kaste på snurra akkurat når jeg selv måtte ønske det
David Sylvians «Manafon» er endelig reutgitt for alle de av oss som ikke fikk fatt i noen av de 2000 eksemplarene som kom ut ved opprinnelig utgivelsesdato. Har inne en forhåndsbestilling på det tilsvarende vanskelig skaffbare albumet «Blemish» som etter planen kommer i siste halvdel av oktober i år. Ikke ett ondt ord om David sammen med gjengen i Japan, men hos meg er det soloalbumene som gjør at David skinner som en av de sterkeste stjerne på musikkhimmelen
Jeg rakk aldri å trykke på en bestillknapp før det var for sent å få fatt i noen av de to Steely Dan titlene som var en del av Record Store Day noe tilbake i tid. Gleden var stor, og trykking på bestillknappen var langt raskere når jeg fikk se at Analogue Productions skulle reutgi mangt et Steely Dan album der de kunne få fatt i de analoge mastertapene. Begge albumene er typisk SD (på godt og ondt), men for meg er «Two Against Nature» det mest gjennomførte og helhetlige albumet av de to. «Everything Must Go» er i mine ører noe mer sprikende og variert, uten at det for akkurat Fagen og Becker er klistrelapper som nødvendigvis er til det gode for disse to perfeksjonistene. Forstå meg likevel riktig, begge album er topp underholdning og topp lyd (ikke et mindre poeng etter at Chad Kassem og hans analog-mafia har lagt hendene på disse fra før topp lydende kreasjonene)
David Sylvians «Manafon» er endelig reutgitt for alle de av oss som ikke fikk fatt i noen av de 2000 eksemplarene som kom ut ved opprinnelig utgivelsesdato. Har inne en forhåndsbestilling på det tilsvarende vanskelig skaffbare albumet «Blemish» sometter planen kommer i siste halvdel av oktober i år. Ikke ett ondt ord om David sammen med gjengen i Japan, men hos meg er det soloalbumene som gjør at David skinner som en av de sterkeste stjerne på musikkhimmelen Vis vedlegget 852895
Nydelig album, som er etterlengtet også her hjemme, har begge (Blemish også) i bestilling og de ankommer ila oktober samlet! Forövrig enig ang erfaringen Japan vs DS, uten at det er noen motsetning der, men mannen solo karriere er stor
Dessverre opplever jeg støy fra Vestbo Trio - Grooves plata
En form for knitring på hele førstesporet. Var det ikke du 
