Aurora
Æresmedlem
Hvis du ikke bruker McIntosh, så burde du kommet stykke med solceller, batteribank og inverter....
55% av eksporten er fiskeri og vi forer ikke torsken eller makrellen som fiskes i havet, men jeg ser poenget ditt når det gjelder laksen.Du bør undersøke hvor mye fôr som er blitt importert til produksjon av det vi eksporterer ...
2/3 av verdien, ikke av mengden. Fiskeri står fortsatt for over halvparten av eksportmengden.120 mrd i 2021, herav er oppdrett rundt 2/3....
Det er ikke lov å snakke om fisk. Fisk eksisterer ikke i fortellingen om den kommende katastrofen som vil inntre om man ikke høyner tollmurene og øker landbrukssubsidiene.2/3 av verdien, ikke av mengden. Fiskeri står fortsatt for over halvparten av eksportmengden.
Nå er det vel ikke mangel på c-vitaminkilder i Norge. Noen som har hørt om tyttebær?Men en kan ikke leven på bare fisk. Noen som har hørt om skjørbuk?
Johan-Kr
Det er ikke slik det oppgis av de som beregner det i alle fall. NIBIO sier at de regner det som andel av kalorier konsumert i Norge som kommer fra produksjon i Norge. Altså inkluderer tallet ikke det som eksporteres (hovedsaklig fisk). Det er altså ikke et mål på hvor mye næring som produseres i Norge som prosentandel av det faktiske konsumet, det tallet er dekningsgraden, som er betydelig høyere enn selvforsyningsgraden.Selvforsyningsgraden i Norge beregnes utfra hva som produseres og kan produseres i landet, utfra tilgjengelige ressurser. I dag har vi stelt oss slik at vi importerer det meste, inklusive det vi bruker for å holde liv i egen produksjon av kjøtt og fisk.
Men siden det er så mye sentraliserte lagre for matvarekjedene (som med det meste annet), så trenger ikke en krisetilstand slå ned over hele landet samtidig, for at det vil berøre hele landet samtidig.Pga Just-In-Time har matkjedene beregnet at de har lagerkapasitet til under to ukers forbruk av vesentlige og nødvendige matvarer. Forsvaret har indikert seks dagers forbruk for hele nasjonen, men man regner ikke med at en krisetilstand vil slå ned over hele landet, samtidig.
Det stemmer sikkert, men et prosenttall for selvforsyning (eller dekningsgrad) sier heller ikke noe om det siden det ikke har hensyn til når ting høstes kontra når det forbrukes. Det er bare et kaloriregnskap for året sett under ett.Matvaresvinn er en bagatell i forhold til utfordringen det er å sikre matvareforsyning til hele befolkningen.
Folk synes å regne som om all maten finnes tilgjengelig, slik at den kan utporsjoneres over tid, etter behov.
Men bingen er liten og må stadig fylles på utenfra. Og det er her det kniper. Om forsyningskjedene blir brutt, som f.eks. ved en større konflikt, står det dårlig til.
Da er jeg i alle fall bedre stillt enn nasjonen som helhet. Vi skulle vel klart oss greit i alle fall en måneds tid på det vi har hjemme til enhver tid men med "noe" reduksjon i variasjonen i kostholdet. Om strømmen ryker og fryseren ikke er tilgjengelig så vil det gi et betydelig bidrag i negativ retning uten at jeg har regnet på akkurat det.Sammenlignet med Finland står det dårlig til her. Pga Just-In-Time har matkjedene beregnet at de har lagerkapasitet til under to ukers forbruk av vesentlige og nødvendige matvarer. Forsvaret har indikert seks dagers forbruk for hele nasjonen, men man regner ikke med at en krisetilstand vil slå ned over hele landet, samtidig.
Jeg vet det er upopulært med fakta når det slår bein under historiefortellingen.
Men det er viktig å forstå hvorfor selvforsyningsgrad ikke sier noe som helst om hvor mye mat som produseres i Norge, og hvorfor det er helt uvensentlig når det kommer til en diskusjon om matsikkerhet.
Selvforsyningsgrad forteller oss kun hvor stor andel av maten som selges som er produsert i Norge. Dekningsgrad forteller oss hvor mye mat som i dag produseres sett i forhold til vårt forbruk.
For å ta et eksempel som kan illustrere hvor meningsløst det er. Om vi produserer 5 millioner flere sauer enn i dag, (bare som et eksempel) og eksporter disse, så vil selvforsyningsgraden forbli nøyaktig den samme gitt at ikke andre faktorer endres. Tror de fleste vi se at vi er litt bedre rustet om det røyner på med stor produksjonsøkning, selv om skremmetallet er like "lavt". Og ja, vi må også ta hensyn til import og produksjon av for, produksjonsmidler om man vil.
Dekningsgraden er ca 90% nå, men selv den gir bare et øyeblikksbilde og tar ikke hensyn til potensialet av totalproduksjon om man endrer produksjonen noe. Om man bruker arealer til å dyrke menneskemat og ikke dyrefor f.eks. Eller om man tar i bruk land som går til prydplanter og bruker det til mat. Om man minsker kjøttproduksjonen noe og øker produksjonen av grønnsaker osv.
Selvforsyningsgrad sier kun noe om vårt forbruksmønster akkurat nå og ingenting vesentlig om matproduksjonen i Norge, ikke når det kommer til matsikkerhet og slike ting.
Jeg mener derfor det er bevist manipulering og villedning å bruke selvforsyningsgrad for å få folk til å tro at vi produserer mye mindre mat enn vi behøver og at vi er i store problemer om det skulle oppstå en relevant krise.
..
Så ikke sluk rått alt man blir servert og prøv å skille mellom propaganda og manipulasjon og hva som egentlig er fakta. ... det blir noen ganger slik når idealismen får ta overhånd og at målet helliger midlene..
Det bør jo være tydelig for de fleste at å bruke selvforsyningsgrad som skremmetall kun gjøres fordi man vil male et bilde hos folk som ikke har satt seg inn i fakta, at om det blir krise (slik som Ukraina er et godt eksempel på), så produserer vil bare ca 40% av maten vi behøver eller noe slikt. Folk skal skremmes, og det synes jeg er en uærlig måte å drive politikk på.
Siden selvforsyningsgraden ikke tar hensyn til eksport, brukes også ordet dekningsgrad når man skal snakke om norsk matvareproduksjon. Dekningsgraden er et mål på hvor mye mat som faktisk blir produsert.
– Vi produserer mer mat enn vi spiser fordi vi sender trailere med fisk til Europa blant annet. Det meste av eksporten vi har er fisk. Tidligere hadde vi også betydelig eksport av osten Jarlsberg til utlandet, men den er faset ut nå. Dekningsgraden inkluderer også fisken som sendes ut av landet, forklarer NIBIO-analytikeren.
Eg har også ete av preppelageret. Har laga vedskjul, men ikkje fylt det.Så... Putte truer verden (ihvertfall Europa) med atomkrig, strømmen er dyrere enn noensinne og det snakkes høylytt om rasjonering, Russerne har sabotert sin egen gassrørledning til kontinentet som inntil nylig har forsynt Tyskland med gass etter at de stengte atomreaktorene sine og er i massivt kraftunderskudd, vinteren er rett rundt hjørnet, og vi er alle ekstra oppmerksomme på å forberede oss?
Regner med at det er mange som har sikret seg store mengder fyringsved for vinteren pga ekstreme strømpriser, men hva har ellers endret seg?
For min del merker jeg at mengden mat og husholdningsartikler jeg har pleid å ha litt ekstra av, stadig har blitt redusert det siste halvåret. så jeg har faktisk blitt dårligere til å preppe etterhvert som faresignalene har blitt stadig større og tydeligere.
Jeg vinner nok ingen pris for det. Hva med dere andre?
Kommer jo an på hva man legger i begrepet "Doomesday". Mitt innlegg #225 var, for de som ikke fikk det med seg, bare fleip.Jeg forstår ikke helt hvilke scenarioer man skal ha behov for våpen, med mindre vi snakker zombieapokalypse, men dette er jo ikke Hollywood heller.
Så det er sagt, min kommentar var ikke rettet til deg spesielt, kun et generelt spørsmål. Men ja, ved totalkollaps av samfunnet kan det sikkert være greit med våpen, om ikke annet for å prøve å finne en elg.Kommer jo an på hva man legger i begrepet "Doomesday". Mitt innlegg #225 var, for de som ikke fikk det med seg, bare fleip.
Trodde alle oppegående forsto det med referansene til The Road og Book of Eli. Anbefaler alle å lese The Road og filosofere over de valgene man kan komme til å stå over hvis sivilisasjonen slik vi kjenner den skulle kollapse.
De som har lest litt om hvordan det egyptiske og det hettittiske imperiene kollapset på 1300-tallet f.kr. vet at det kan skje ganske så fort. Andre sivilisasjoner har også gått til grunne etter disse.
Måtte knise litt av denne svært passende kommentaren til dette bildet:You calling that a beredskapslager?
Auka interesse for beredskapslager heime
Eigenberedskap er meir aktuelt enn på mange tiår, ifølgje DSB. Det ser ut til at stadig fleire tek det på alvor.www.nrk.no