Rundt lunsjtider på dagens hjemmekontor leverte en herremann med uniform merket med de tre uskyldige bokstavene UPS en pakke på døren. Jobbens laptop hadde en glupsk appetitt på timer i dag, og glefset i seg kjernetid, familietid og fritid uten tanke på annet enn å stille sulten etter arbeidskraft og prosjektleveranser. Først nå som nattetimene har sendt laptopen til Ole Lukkøye og meg til noen gode stjålne minutter i sofaen med ravnen snurrende takfast med sine 33,33 runder i minuttet, kan jeg ta i øyesyn og viktigst ta i øresyn de vinyler som ankom døren tidligere i dag.
Fungerer filmmusikk bare til film spør jeg meg selv?? Klarer ikke helt å finne ett svar med to tydelige streker under på mitt eget mindre filosofiske spørsmål. Filmmusikken fra filmen «Bullitt», som har selveste Steve McQueen i hovedrollen, er nytt farvann for meg. Jeg har ikke sett filmen, jeg har ikke lest boken («Mute Witness») og jeg har tidligere bare hørt noen «snutter» fra albumet som havnet først ut på vinylspilleren i kveld. Når jeg lukker øynene blir jeg mest av alt transportert til en klassisk James Bond film hvor det er Sean Connery som herjer med sine Bond piker og sine agent-fiender (som nevnt har jeg ikke sett Bullitt, og dermed få assosiasjoner dit). Musikken har et snev av slik jeg forestiller meg et typisk kasino-band fra hine dager ville låte. Det svinger rimelig bra, det kommer en del tacky orgeltoner strømmende mot meg, blåsearrangementer som blåser meg stundom innom brasilianske strender med salsamusikken smygende rundt badegjestene og samtidig piffet opp med flere overraskende musikalske vendinger og ganske spennende arrangementer. Dette er ikke musikk som skal nytes til øl og akevitt, nei her er det martini, cocktails og klassiske drinker som passer best til komposisjonene Lalo Shifrin har kokt sammen. Helt analog produksjon fra Speakers Corner taler sitt tydelige språk om at dette også lydmessig kan behage noen og enhver som ønsker å låne sitt øre til musikk som egentlig er laget til bilder.
Vis vedlegget 852893
Jeg har stort sett bare av de nyere albumene til poeten, aktivisten, musikeren og forfatteren Gil Scott-Herron. Dermed passet det med et samlealbum som dekket de tidligere og kanskje mest kjente låtene til nevnte herremann. Tittellåten er en evig klassiker, som jeg nå endelig kan kaste på snurra akkurat når jeg selv måtte ønske det
Vis vedlegget 852894
David Sylvians «Manafon» er endelig reutgitt for alle de av oss som ikke fikk fatt i noen av de 2000 eksemplarene som kom ut ved opprinnelig utgivelsesdato. Har inne en forhåndsbestilling på det tilsvarende vanskelig skaffbare albumet «Blemish» sometter planen kommer i siste halvdel av oktober i år. Ikke ett ondt ord om David sammen med gjengen i Japan, men hos meg er det soloalbumene som gjør at David skinner som en av de sterkeste stjerne på musikkhimmelen
Vis vedlegget 852895
Jeg rakk aldri å trykke på en bestillknapp før det var for sent å få fatt i noen av de to Steely Dan titlene som var en del av Record Store Day noe tilbake i tid. Gleden var stor, og trykking på bestillknappen var langt raskere når jeg fikk se at Analogue Productions skulle reutgi mangt et Steely Dan album der de kunne få fatt i de analoge mastertapene. Begge albumene er typisk SD (på godt og ondt), men for meg er «Two Against Nature» det mest gjennomførte og helhetlige albumet av de to. «Everything Must Go» er i mine ører noe mer sprikende og variert, uten at det for akkurat Fagen og Becker er klistrelapper som nødvendigvis er til det gode for disse to perfeksjonistene. Forstå meg likevel riktig, begge album er topp underholdning og topp lyd (ikke et mindre poeng etter at Chad Kassem og hans analog-mafia har lagt hendene på disse fra før topp lydende kreasjonene)
Vis vedlegget 852898
Vis vedlegget 852900