Denne ukens vinylkjøp fra Danmark (kommer egne innlegg om innenlandske kjøp)
James Blakes siste utgivelse står egentlig ikke noe tilbake for noen av de tidligere. Selv om det virker som lydbildet er litt mer «polert» og gjesteartister som SZA, JID, Slowthai og Monica Martin skal gjøre musikken enda litt mer mainstream enn tidligere, skinner Blakes særpreg som en brennende stjerne. Lyden på denne er i tillegg i referanseklassen selv om den ikke er utgitt på noe typisk audiofilt plateselskap
From New Zealand with love. Reb Fountain er etter det jeg har funnet ut født i New Zealand, selv om hennes faste base nå er i USA. Her er en krystallklar stemme puttet inn i et pop-landskap som blir krydret med mørk folk-punk, litt klassiske strykere og annet musikalsk fiksfakseri for å sikre at det hele ikke havner ut som noe vel monotont og altfor gjennomtrengende melankolsk. Denne er ganske lik debuten, bare bedre og mer moden i uttrykket.
Reggaen døde ikke sammen med mester Bob! Ledet av sanger, komponist og sangskribent Meta Dia, gir Meta and the Cornerstones oss sin unike sound med elementer fra afro-pop, hip-hop, rock og soul blandet inn i en fast ryggmarg av røtter i reggae. Denne syntesen av både en stor del reggae og en noe mindre del soul sammen med kraftfulle tekster og gjennomgående feel-good melodier, skaper noe som krysser ulike hav, grenser og språkbarrierer. Nyt denne avslepne og gode videreføringen av mester Bobs arv....
Det finnes vel et instrument som på engelsk heter double bass, men med S.M.V. får man tidenes triple bass. Denne platen tar meg tilbake til konserten med de tre bassistene på Sentrum Scene i september 2008. Hvilken deilig reise tilbake i tid. Her er det bass-onani som også kan følge en videre fremover i tid, da denne platen sparker deg i magen med sine konsise og kraftige bassanslag og gir rytmefot uansett når du måtte finne på å sette den på.
Electronica som dette kan være et motstykke til langvarig bombing av øregangene med intetsigende julemusikk. Dette epos er stort og mektig, og tar lytteren inn i de mange syntetiske musikalske avkroker.
Atter et plateinnkjøp med David Sylvian. Jeg kjøper opp alt jeg kan finne av titler jeg ikke har i samlingen fra Sylvians solokarriere etter at han forlot sitt Japan. Sleepwalkers er alt annet enn musikalske søvngjengere, da dette er en samling av prosjekter hvor David har bidratt inn i andre artisters utgivelser med sin fabelaktige og særegne stemme, sine poetiske tekster eller på noen av sangene også med melodi/musikk. Slutter ikke å bli imponert over hva som tilføres totalen når David er en av brikkene, og er glad over at en av de beste bidragene her er sammen med våre furet værbitt gutter Arve Henriksen og Jan Bang.
«Blemish» kom kun i et meget begrenset opplag når den opprinnelig kom ut, og har vært nesten umulig å få fatt i uten å havne under fattigdomsgrensa hvis man skulle kjøpe opp et av de få tilgjengelige eksemplar som har vært til salgs. Derfor gledelig at denne godbiten nå kan kjøpes til normalpris, og enda bedre at den faktisk bare gir meg musikalsk «nupphud» når jeg putter den på platesnurren her hjemme.