Politikk, religion og samfunn Legalisere Cannabis?
- Trådstarter bambi
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Cannabis kan jo fint dyrkes hjemme, tar mye mindre plass enn hjemmebrenningsapparatet.Ja, også var det dette med kontrollert salg og produkt igjen da.. Er det ikke det tilhengerne ønsker? Eller vil man heller dyrke selv i styrken man ønsker heller på lik linje med hjemmebrent og heller legalisere det illegale markedet for narkotika?
Igjen så virker det som det er masse selvmotsigelser i denne diskusjonen.
- Ble medlem
- 28.09.2016
- Innlegg
- 11.643
- Antall liker
- 11.630
Jeg vil tro det er ganske vanskelig, med mindre du er kjemiker, å endre komposisjonen på innholdet i egendyrkede cannabisplanter.
Det er for øvrig lovlig å sette vin på alt som vokser i hagen din, fra løvetann, via plommer og epler, over til rabarbra. Og ølbrygging er en hyggelig hobby for mange.
EDIT: Norge er for øvrig svært lite egnet for dyrking av Cannabis, da den plantetypen må ha mye varme og høy fuktighet.
- Ble medlem
- 27.03.2003
- Innlegg
- 3.753
- Antall liker
- 6.598
Om fem gram i uka er problematisk bruk kommer an på øyet som ser, men det vil nok være over terskelen for hva som har helsemessige konsekvenser, i hvert fall hvis alt røykes. FHI anser 21 alkoholenheter i uka for menn og 14 enheter for kvinner (hvor 1 enhet er en liten øl (0.33) eller et glass vin) for å være grensen for risikofylt bruk av alkohol. Nå har cannabis mye mindre helsemessige skadevirkninger enn alkohol, men bakgrunnen for denne kvota i Uruguay er nok at deres helsemyndigheter tilsvarende har satt 5 gram i uka som en terskel for hva de anser som risikofylt bruk av cannabis.
Om det er fornuftig eller ikke å operere med slike kvoter har jeg ikke sett mye data på og kan ikke uttale meg om, men selv med kvotene har man altså klart å få over 50% av all cannabisomsetning i Uruguay over fra kriminelle til lovlige kanaler. Mens i Canada som ikke har tilsvarende kvoter er det over 70%. Så man ser okkesom et massivt skifte i omsetning fra kriminelle til lovlige markeder. Dessuten har Norge som nevnt før gjennom Vinmonopolet et erfaringsgrunnlag med regulert omsetning av rusmidler som Uruguay ikke er i nærheten av å ha. Vi besitter masse data om hvordan ulike reguleringsmekanismer fungerer og påvirker det legale så vel som illegale markedet, og vi har derfor også langt bedre forutsetninger for å utforme en velfungerende regulering av omsetningen. Kjøpskvoter utgjør for øvrig ikke en del av den norske reguleringen av alkoholmarkedet og har heller så vidt meg bekjent aldri vært vurdert (?).Sist redigert:
- Ble medlem
- 27.03.2003
- Innlegg
- 3.753
- Antall liker
- 6.598
Merkelig innlegg. Jeg kjenner folk som har dyrket cannabis og de er som regel mest opptatt av ting som god smak og aroma og forutsigbar ruseffekt. Pluss at de gjerne foretrekker marijuana fremfor hasj som ofte er mer tilgjengelig på gata fordi det er lettere å smugle. Så de har mer til felles med hjemmebryggeren enn med hjemmebrenneren. Og det er heller ikke hjemmedyrkerne som er problematiske med tanke på illegal omsetning; men de store kriminelle nettverkene som smugler inn tonnevis med hasj fra Afrika og Asia og bruker dette til å finansiere annen tung kriminell virksomhet. Og utnytter sårbar ungdom som sisteledd på gateplan, hvor disse igjen knytter seg sammen i kriminelle gjengmiljøer. Illegal cannabisomsetning er livsnerva til de fleste kriminelle miljøene i samfunnet og det er på tide at denne kuttes. Vi har prøvd å kaste tusenvis av ungdom i fengsel hvert år i en mannsalder, uten at det har hjulpet noe som helst på den illegale omsetningen, men derimot skapt store sosiale problemer som rammer hele samfunnslag. Og da burde man, som flere og flere land nå også gjør, innse at dette er tilnærming som er like forfeilet som den er moralsk bankerott.
Skrive ut opiater over en lav sko er greit men medisinsk cannabis er ikke medisin
"
Hun har bedt om å få medisinsk cannabis på resept hos smerteklinikken på St. Olav. Der fikk hun blankt avslag.
– Jeg fikk inntrykk av at det var overlegen sin personlige mening. Han sa jo at cannabis ikke er medisiner, sier hun.
"
- Ble medlem
- 27.03.2003
- Innlegg
- 3.753
- Antall liker
- 6.598
Venstre vil gi 10 millioner til rusanalyse
Stortingsrepresentant Ola Elvestuen (V) mener Oslo byråd og regjeringen må ta behovet for analysetilbud til rusmiljøer mer på alvor. Partiet har foreslått å gi 10 millioner kroner til rusmiddeltesting, som blant annet gå til å styrke tjenesten. – Rusmiddelanalyse er et viktig skadeforebyggende...
www.nrk.no
- Ble medlem
- 27.03.2003
- Innlegg
- 3.753
- Antall liker
- 6.598
Bergen kommune - Vil prøve alternativ oppfølging ved illegal rusmiddelbruk
Bystyret har behandlet et representantforslag om lokal rusreform og ber byrådet gjennomføre et pilotprosjekt i samarbeid med politiet.
www.bergen.kommune.no
- Ble medlem
- 12.09.2006
- Innlegg
- 6.112
- Antall liker
- 865
Takk
Glemmer ikke argumentet jeg fikk da jeg sa at cannabis gjør deg avhengig: "Ja, men du er jo avhengig av mat" fikk jeg høre. Og der ligger nivået...
Joda, der kom det.
Sukker eller sjokolade er jo på en måte et rusmiddel det også da de utløser endorfiner, som også en løpetur kan gjøre og enkelte blir derfor avhengig av løping så da er vel også løping vanedannende og skadelig? For et balansert kosthold så er karbohydrater viktig (selv om mange går på diett og prøver å erstatter karbohydrater med fett), får man et sukkersug så mangler kroppen næring rett og slett, og gjett hva, karbohydrater tilfører kroppen kjapp næring.
Igjen, alt med måte!
Noe slikt livsviktig som vann er jo også skadelig og "vanedannende" i form av å overleve og 4-5l på kort tid gjør at man får vannforgiftning.
Til sammenligning kan man visstnok i et regnestykke fra noen tilhengere røyke et tonn med hasj på en gang uten at det er skadelig? Vel, kullosforgiftningen har vel gått til hodet allerede på enkelte allerede og den er vel ikke helt bra i seg selv den heller kan det virke som.
Tydelige spor etter ødelagte hjerneceller..
- Ble medlem
- 27.03.2003
- Innlegg
- 3.753
- Antall liker
- 6.598
Neida, hvis du hadde lest hva folk skriver så ville du visst hva som er bakgrunnen for det regnestykket, som for øvrig er lite mer enn en kuriositet: Noen forskere regnet på LD50 for THC og kom fram til at for å få i seg så mye at du kan dø av THC-forgiftning, altså dø av cannabis-overdose, så må du røyke ca 1500 kilo marijuana på et kvarter. Dette ble brukt for å demonstrere hvor absurde argumentene var fra de som fremmet war on drugs, siden de i sin tid og spesielt i USA lagde TV-reklamer hvor de fremstilte det som en reell og akutt fare å kunne overdose på cannabis. Det er altså en historisk bakgrunn for dette.
Så da bruker tilhengere av cannabis like absurde argumenter for å legalisere det? Skjønner ikke poenget ditt her og hva er forskjellen på hva jeg skrev og det du skrev? Det eneste er at du kommer med morsomme "fun facts med historisk bakgrunn", hva i all verden er viktigheten av det?
For meg spiller det ingen rolle om det er en historisk bakgrunn eller ikke for enkelte utsagn ihvertfall.. Problemet er vel kanskje tilhengere som misbruker enkelte utsagn da i diskusjoner?
Konklusjon, vann er farligere enn cannabis! 4-5kg vann ila et kvarter så dør man av vannforgiftning, men man må oppi 1500kg cannabis så starter man å få en overdose.
- Ble medlem
- 27.03.2003
- Innlegg
- 3.753
- Antall liker
- 6.598
List gjerne opp de "absurde argumentene" jeg har brukt for å legalisere cannabis, med sitering fortrinnsvis så det fremgår at det er ting som jeg faktisk har skrevet.
Poenget du tydeligvis ikke skjønner er at war on drugs og mye av ruspolitikken er basert på argumenter og premisser som ikke har noen rot i virkeligheten. Og dette har da også de som i sin tid var arkitektene bak krigen selv innrømmet.
Drug War Confessional
Vera works closely with government and civic leaders to urgently build and improve justice systems that ensure fairness, promote safety, and strengthen communities.
www.vera.org
- Ble medlem
- 24.08.2018
- Innlegg
- 4.599
- Antall liker
- 2.989
Frykten brer seg
Ingen kjenner kilden til det høypotente, livsfarlige rusmiddelet som har ført til flere overdoser. Det er heller ingenting Oslos rusavhengige kan gjøre for å oppdage stoffet.
www.dagbladet.no
Det viktigste er jo at de moralsk opphøyde fortsatt får ereksjon av slike artikler, viktig å ikke ta fra dem slike gleder.
- Ble medlem
- 28.09.2016
- Innlegg
- 11.643
- Antall liker
- 11.630
Du argumenterer vel mest i mot deg selv her, slik jeg leser deg.
Så med hensyn til absurditet, kan det vel nevnes at det var deg selv som trakk inn sukker og fett (aka sjokolade) i diskusjonen, og jeg bare besvarte dette. Med hensyn til å trekke inn trening som argument i debatten, begynner det hele å bli mer enn bare litt merkelig. Endorfin i seg selv gir ikke skadevirkninger på kroppen, (det er selvsagt en viss vanedannende effekt, da dette er kroppens belønningssystem), men når du benytter ikke bare sjokolade, men også en rent helsebringende aktivititet inn i diskusjonen, så bør du vel selv innse at begrepet "absurd", passer ganske greit.
Som I_L så tydelig påpeker; les hva som skrives, i stedet for å produsere de reneste villmannsteorier på hva som diskuteres her. Vet ikke hvor mange ganger i denne debatten jeg har gjentatt det, men det ser ikke ut til å synke inn, så jeg må skrive det enda en gang: Ingen her påstår at rusmidler er ufarlige eller uskadelige, det er ikke det debatten dreier seg om.
- Ble medlem
- 27.03.2003
- Innlegg
- 3.753
- Antall liker
- 6.598
Arild.
— Det er lite annet å ta seg til på Grønland og ved Brugata på natta enn det som har med rusmarkedet der å gjøre. Klokka 04 i natt ble en ung mann skutt og drept
— Forbudspolitikken er totalt uten evidens og har enormt tragiske konsekvenser. Det er ingenting som er bra med det, skriver Arild Knutsen.
vartoslo.no
Det er forskjell på sjokolade... Sjokolade i ren form er fri for sukker og har massevis av stoffer som trigger flere ting enn endorfiner i kroppen.
- Ble medlem
- 28.09.2016
- Innlegg
- 11.643
- Antall liker
- 11.630
Som om det er hva vi diskuterer.
Du som snakker om at det er så masse farlige karbs i sjokolade.
- Ble medlem
- 24.08.2018
- Innlegg
- 4.599
- Antall liker
- 2.989
og @Disqutabel biter på trollene som ikke har annen hensikt enn å drepe enhver form for fornuftig diskusjon, ingenting nytt her altså
- Ble medlem
- 28.09.2016
- Innlegg
- 11.643
- Antall liker
- 11.630
Nei, igjen må jeg be deg få med hva I_L sier: Les hva folk skriver.
Vi har hatt den samme politikken i over 50 år, basert på en lite realistisk nullvisjon. Så langt har det ikke fungert spesielt godt, jeg forstår ikke hvorfor man skal tviholde på noe som har feilet såpass ettertrykkelig.
Mer enn 50 år hvis man ser større på det. Apartheid regimet i Sør Afrika innførte cannabisforbud for 100 år siden for å ramme den svarte befolkningen. De hadde hverken utdannelse, midler eller politisk innflytelse til å stoppe kriminaliseringen av sitt foretrukne nytelsesmiddel. Senere har USA videreutviklet ideen og spredd praksisen internasjonalt. Samtidig har cannabis spredd seg til alle samfunn og samfunnslag. Så det er ikke riktig at forbud mot cannabis ikke fungerer. Det fungerer godt for å undertrykke befolkningsgrupper, samt å skape grunnlag og støtte utviklingen av enorme kriminelle grupperinger som produserer og effektivt distribuerer rusmiddelet til hver minste avkrok. Detaljsalget blir der ivaretatt av barna våre.Sist redigert:
- Ble medlem
- 27.03.2003
- Innlegg
- 3.753
- Antall liker
- 6.598
Eks-politimann Knut Røneid tar et knusende oppgjør med NNPF.
"This week in police"
Torsdag, 1.12.2022: Da er vi inne i desember, og kva er vel da bedre enn å drive lett harselas over forunderlege og beint ut uforståelege he...knutroneid.blogspot.com
- Ble medlem
- 27.03.2003
- Innlegg
- 3.753
- Antall liker
- 6.598
- Ble medlem
- 27.03.2003
- Innlegg
- 3.753
- Antall liker
- 6.598
Jan Arild Snoen
Salgsavdelingen, altså Formueskatten, var litt lite samarbeidsvillig i dag, men det nærmer seg altså jul, og noen harde pakker skal det jo være! Nedenfor legger jeg ut et kapittel fra Legaliser!...www.facebook.com
Salgsavdelingen, altså Formueskatten, var litt lite samarbeidsvillig i dag, men det nærmer seg altså jul, og noen harde pakker skal det jo være!
Nedenfor legger jeg ut et kapittel fra Legaliser! Nå! Det handler om at det ikke er ulike rusmidlers egenskaper som bestemmer om de er lovlige eller ikke, men hvem som bruker dem. (For fotnoter og kildehenvisninger - se boken).
Praktisk info om bestilling finner du her:
https://www.facebook.com/janarild.snoen.7/posts/pfbid02yUAKvhQxzR1ZyhNGg4wqwycveg2KhdwqshqZvj5z9F3XtLx8HsmcwzWGxWvTqBsxl
De andres rusmidler
Vi så tidligere at det er liten sammenheng mellom ulike rusmidlers egenskaper og hvordan de behandles juridisk. Det er lettere å finne en slik sammenheng dersom man istedenfor ser på hvem som bruker de ulike rusmidlene. David Courtwright er ekspert på rusmidlenes historie, og han peker på at «hva vi tenker om avhengighet avhenger i stor grad av hvem som er avhengig.»
Litt forenklet handler det om dem og oss. Rusmidler som er utbredt blant de dominerende gruppene i et samfunn er lovlige, mens de som brukes av ulike minoriteter, særlig etniske med lav status, oppfattes som en trussel, og er ulovlige. Denne koblingen er særlig tydelig i USA, men siden amerikansk lovgivning har vært førende også internasjonalt, har den smittet over på Europa, og her er særlig de såkalte «bakmennene» assosiert med utenlandske bander.
Fra hvite middelklassefruer til skumle kinesere
Disse oppfattede truslene kan arte seg svært forskjellig. Legeforskrevet opium var utbredt fra midten av 1800-tallet i USA og mange europeiske land. Mot slutten av århundret ble en av 200 amerikanere regnet som avhengig av opium eller morfin, og dette var særlig utbredt blant hvite kvinner fra middelklassen. Dette ble tolerert, men fra 1870-tallet begynte byer og delstater å innføre forbud. En viktig utløsende årsak var at unge hvite kvinner og menn begynte å oppsøke kinesiske «opiumsbuler». Opium ble altså etter hvert assosiert med «de andre», ikke med den vennlige familielegen.
Det første forbudet kom i 1875 i San Francisco, etter at fagforeningsbossen Samuel Gompers stilte seg i spissen for en kampanje mot opium. Han hadde han egne medlemmers interesser fremst i sinnet. De ble nemlig utsatt for sterk konkurranse fra kinesiske innvandrere, ikke minst i den voldsomme utbyggingen av jernbanen. Mange av kineserne brukte opium, siden utbredelsen i hjemlandet hadde økt kraftig, delvis som en følge av britenes opiumskrig der. Amerikanske gruve- og jernbaneselskaper delte ut opium som månedlige bonuser til gode kinesiske arbeidere.
Selv forbudet mot alkohol i USA fra 1920 har et slikt element. Alkohol var riktignok det foretrukne rusmidlet for vanlige hvite folk, men at avholdsbevegelsen fikk gjennomslag akkurat da, har også noe med at de amerikanske bryggeriene (Anheuser-Busch, Pabst, Miller, Coors) i all hovedsak var eid av tysk-amerikanere, som hadde havnet på «fiendesiden» under første verdenskrig. En av lederne i bevegelsen, Wayne Wheeler, sa til New York Times i 1917 at alkoholomsetningen var til hjelp for «de krefter i landet som vi nettopp nå kan tvile på lojaliteten til». Lignende og sterkere utsagn var vanlig.
Flommen fra Mexico
Etter opiumsforbudet i 1909 og Harrison Act, som også omfattet kokain og andre stoffer, ble den neste runden av krigen mot narkotika i USA utløst av en kraftig økning i bruken av cannabis, knyttet til meksikanske innvandrere. Hva man kalte stoffet endret seg, fra cannabis til marihuana. For å understreke denne koblingen, ble den varianten vi kaller marihuana omdøpt til marijuana på engelsk, fordi det hørtes mer meksikansk ut – det rimer på byen Tijuana. Det florerte med ville påstander, blant annet fra datidens fremst narkokriger Harry Anslinger og noen av dem har overlevd i krokene til denne dag, om at marihuana gjorde brukerne ville og gale.
Mot slutten av 1960-tallet og starten av 1970-tallet lå trusselen i at ulovlige stoffer knyttet til innvandrere og svarte snek seg inn hos borgerskapets sønner og døtre, ikke minst gjennom de motkulturelle bevegelsene på universitetene og andre steder. Faren lå altså i at «de andre» kunne korrumpere «våre» sønner og døtre. Dette utløste den moderne War on Drugs, som gjerne tidfestes til president Nixons bruk av de ordene den 17. juni 1971.
Opioid-epidemien i USA i dette årtusenet, som vi har sett nærmere på tidligere, startet med feilbruk av legemidler, og rammet i høy grad «respektable» hvite amerikanerne, ikke minst på landsbygda. Historikeren David Farber mener at det har bidratt til den endringen i opinionen vi har sett i USA de senere årene, i retning liberalisering og legalisering, og at narkotika ses som et helseproblem fremfor et spørsmål om kriminalitet. Han peker på at brukerne ikke fikk sin fiks fra dealere i bakgatene, men fra det lokale supermarkedet (CVS, Walgreens), etter resept utskrevet at den lokale legen og produsert av store amerikanske selskaper.
Rasisme i amerikansk rettssystem
På 1990-tallet vokste det frem en ny måte å innta kokain på. Istedenfor pulveret, som folk flest kjenner som striper på glass fra utallige filmer, ble crack vanlig. Crack røykes, og gir en raskere og kraftigere rus. Både salg og bruk av pulver var dominert av hvite, mens crack var dominert av svarte. Det var en tydelig forskjell i straffeutmålingen. Innehav av 500 gram pulverkokain ga en minimumsstraff på 5 års fengsel, mens for crack gikk den samme grensen på 5 gram. Gjennomsnittstraffen for svarte for besittelse av crack var 40 prosent høyere enn for hvite i besittelse av kokainpulver.
I USA er svarte overrepresentert blant dem som blir arrestert for bruk av ulovlige rusmidler, selv om bruken er omtrent like utbredt blant hvite. Svarte utgjorde 30 prosent av innsatte for narkotikaforbrytelser i 2019, det dobbelte av deres andel av befolkningen. Omtrent samme overrepresentasjon gjelder naturlig nok for domfellelser for omsetning – «trafficking», og den er særlig høy for heroin og crack, mens svarte bare var litt overrepresentert i dommer for cannabisomsetning i 2020. Hispanics er enda mer overrepresentert, noe som henger sammen med at så mye av de ulovlige stoffene smugles inn fra Latin-Amerika.
I 2018 var sjansen for å bli arrestert for besittelse av cannabis mer enn ganger så høy for svarte enn for hvite, selv om bruken er omtrent lik. En grunn til dette er at politiet er mer aktive der svarte bor, fordi mer av omsetningen der skjer på gaten. Det kan igjen ha med trangboddhet å gjøre. Forskere peker på at selv om forskjellsbehandlingen ikke behøver være rasistisk motivert, gir den resultater som slår forskjellig ut for etniske grupper. Etter at lovgivningen er liberalisert i en rekke stater, har arrestasjoner for besittelse naturlig nok gått kraftig ned, og den har gått mer ned for svarte enn hvite, slik at misforholdet er redusert i de statene som har liberalisert, men ikke i de andre statene.
Det hører også med til historien at svarte politikere har vært like aktive tilhengere av krigen mot narkotika som hvite. Kongressmann Charles Rangel fra Harlem, en av de mektigste svarte amerikanske politikere gjennom flere tiår, var for eksempel kjent for krav om strengere straff og hardere behandling av narkotikaforbrytere.
Langhårede avvikere
Også i Norge ble narkotika på 1960- og 1970-tallet assosiert med «de andre», men siden det var få innvandrere i Norge på den tiden, ble det fremste symbolet på avviket de «langhårede hippiene». I starten kom disse riktignok i stor grad fra relativt godt kår. Nils Christie, som kjempet en lang kamp for liberalisering, skrev i 1968 en artikkel med tittelen «Langhåret livsstil». På slutten av 1960-tallet bredte det seg en forestilling blant politikerne om at vi var i ferd med å få en epidemi av avvikere. «Slottsparkmiljøet representerte en smittefare som kunne spre seg til en hel ungdomsgenerasjon» oppsummerte rusforskeren Einar Ødegård en vanlig oppfatning på den tiden.
Utover 1970-tallet endret russcenene karakter, noe Rusreformutvalget beskriver slik: «Fra å omfatte middelklasseungdom og hippiekultur ble russcenene tilholdssted for en ny subkultur av vanskeligstilte mennesker med belastet sosial bakgrunn som brukte sterkere stoffer». Etter hvert førte dette til at brukerne ble sett på mindre som en epidemisk trussel, og mer som ofre som trengte hjelp. Det banet veien for en sterkere plass for skadereduksjon i narkotikapolitikken, med metadonprosjekter fra 1990-tallet og sprøyterom i det nye årtusenet.
Professor Paul Larsson, som i en årrekke har forsket på narkotikakriminalitet ved Politihøgskolen, peker på at starten på den norske varianten av krigen mot narkotika falt sammen med at løsgjengerloven ble avskaffet i 1970. Istedenfor å bruke tiden på hjelpeløse drukkenbolter og omstreifere, satte politiet nå inn innsatsen mot «en ny gruppe avvikere», de langhårede ungdommene assosiert med narkotika.
Diskriminering i håndhevelsen av loven
I tillegg til at selve forbudet har en klar kobling til «oss» og «dem», er det tydelig tegn til at håndhevelsen rammer skjevt. I en rapport om Stockholmsungdommen fra 2018 konkluderer det kriminalitetsbegrensende rådet BRÅ slik: «Antall personer som hvert år mistenkes for eget bruk, speiler i første omgang politiets ressurser og prioriteringer, snarere enn det faktiske forbruket.” I de rikere bydelene var det større andel som oppga at de brukte eller hadde brukt narkotika, mens andelen mistenkte var lavere enn i de fattigere bydelene. Utslagene var ganske store. Noe av dette kan skyldes at en stor andel av mistankene rettes mot ungdommer som påtreffes på gater og plasser, mens bruken i villaområdene, der ungdommene har bedre plass hjemme, ikke så lett registreres av politiet.
Det betyr ikke at det er den større innvandrertettheten i fattigere bydeler som forklarer dette. På individnivå var de med innvandrerbakgrunn bare marginalt overrepresentert blant de mistenkte sammenlignet med oppgitt egen bruk, i motsetning til svarte i USA. Det handler mer om klasse, at de som bor i selveiet småhus (sammenlignet med leieboere) og har foreldre med høyere utdanning er relativt underrepresentert blant de mistenkte.
Resultatene fra Stockholm stemmer godt med Ung i Oslo-undersøkelsen fra 2018. Også her er bruken størst på vestkanten, mens østkantungdom har betydelig større risiko for å bli tatt for cannabisbruk. I den forbindelse uttalte lederen for oslopolitiets forebyggende enhet, Janne Stømner at «cannabis brukes mer i det offentlige rom på østkanten. Man bor kanskje i trange leiligheter og oppholder seg mer utendørs enn det vi ser på vestkanten.»
Willy Pedersen står bak en studie som viser at ungdom fra foreldre som har høyere utdanning bruker mer cannabis enn ungdom med foreldre som har lav utdanning. Men den siste gruppen har syv ganger så høy risiko for å bli straffet, når de holder andre variable likt.
Selv om det skulle handle mest om klasse, vil innvandrerungdommer som opplever å bli stoppet ofte av politiet lett oppleve dette som rasediskriminering. Det svekker både tilliten til politiet og opplevelsen av å leve i et rettferdig samfunn.
Reduseres stigmaet nå?
Jeg viste ovenfor til at en mer liberal holdning og politikk i USA kan kobles til at ulovlige stoffer igjen er blitt assosiert med vanlige hvite, mens det i store deler av de siste hundre år er assosiert med etniske minoriteter eller «uamerikanske» ungdommer.
Kanskje ser vi et lignende fenomen i Norge, der det nå er stor enighet om å ikke kriminalisere tunge brukere. Brukerne fremstår som ganske vanlige, hvite nordmenn, dog med problemer også ut over sin rusmiddelbruk. Den stigmatiseringen av dem som «de andre» vi så under hippietiden, er byttet av et bilde av de avhengige som mennesker som trenger hjelp. Da en fremtredende politiker som Thorvald Stoltenberg ba om liberalisering og hjelp til sin datter Nini, søsteren til landets statsminister, ble det vanskeligere å holde fast ved bildet av narkomane som «de andre», og som avvikere.
Det er ikke tilfeldig at de partiene som sterkest motsetter seg rusreform – KrF, Senterpartiet og Frp, med et delt Arbeiderparti på slep, er de som i størst grad assosieres med «tradisjonelle, norske verdier».
Politiet har også fått seg andre fiender, slik narkomane erstattet løsgjengere, kan de nå erstattes av ulovlige innvandrere, trafficking, terrortrussel og nettkriminalitet. Det er nok å ta av. Men salgsapparatet er fremdeles i større grad assosiert med «de andre». Derfor består den brede enigheten om å fortsette å gå etter «bakmennene».
- Ble medlem
- 27.03.2003
- Innlegg
- 3.753
- Antall liker
- 6.598
Dokumentarfilmen Stigma er nå tilgjengelig i sin helhet gratis på YouTube. Se den:
- Ble medlem
- 27.03.2003
- Innlegg
- 3.753
- Antall liker
- 6.598
NYT setter ord på det åpenbare:
Opinion | It’s Not Just About Pot. Our Entire Drug Policy Needs an Overhaul. (Published 2022)
New ideas are needed for how to effectively regulate drugs.www.nytimes.com
Du får satse på den menneskeskapte globale oppvarmingen da.
- Ble medlem
- 27.03.2003
- Innlegg
- 3.753
- Antall liker
- 6.598
Trenger bare drivhus. Ellers kunne man kanskje brukt rusmidler for å bekjempe den globale oppvarmingen; gi verdenslederne en tripp og forandre deres måte å se verden på.
https://nautil.us/can-tripping-save-the-planet-251456/Vet ikke hvor mange av dere som har lest bøkene til James Bowen? En som var avhengig av rusmidler men som klarte å bli nykter ved hjelp
av en herreløs katt han tok ansvar for. Meget fornøyelig, lærerik og interessant lesing.
Vel han ramlet utpå igjen og sliter fryktelig. Mye på grunn av systemet i UK som forutsetter "en smule" egenbetaling i hjelpesystemet.
Men poenget er at vi ikke vet hvem som ikke makter å holde bruk av canabis isolert til "hygge og glede" og hvem som ramler utfor. Akkurat som når det kommer til alkohol. Personlig synes jeg ikke at vi behøver å legalisere flere problemer enn de vi allerede har med alkohol.
Hva om vi sammen med en legalisering, den kommer ganske sikkert - dessverre!, introduserte et system der de som får helseproblemer
og eller avhengighet som "fucker opp" livene deres blir pålagt å selv betale alle kostnader forbundet med rehabilitering? Problemet bør jo ikke bli plagsomt stort da bruk av canabis, i følge alle tilhengere, er "så ufarlig atte"!
Igjen, etter å ha jobbet med AKAN systemet og folks misbruk i forbindelse med jobbsituasjon vil jeg si at i en ideell verden ville vi ikke
legalisere canabis, men heller "uoppfinne" alkohol. Nå lever vi ikke i en ideell verden så det utgår med høye kneløft.
Som mange påpeker er problemer som følge av alkohol mange ganger større enn problemer som følge av canabis, men det skyldes nok mer enn noe annet to forhold,
1. alkohol har en sørgelig evne til å senke brukeres toleranse i forhold til voldsbruk.
2. alkohol har som følge av at det er lovlig en utbredelse som langt overstiger bruk av canabis.
Hvordan dette vil slå ut hvis canabis blir legalisert vet vi ikke så mye om. Men tiden vil vise.
Det tragiske, virkelig tragiske, med den "skyttergravskrigen" som pågår i dag er at positive medisinske virkninger av canabis blir
fornektet/sabotert av motstandere som med noe bortimot religiøs overbevisning setter likhetstegn mellom alle canabis produkter og Fanden selv! Det er uansett en meget lite fruktbar tilnærming tilproblemet.
En annen lite bærekraftig bivirkning av denne polariserte debatten er totalforbudet mot dyrking av hamp. Hamp er et meget nyttig
naturfiber som ble dyrket for med stor nytte/gevinst for ikke mange generasjoner siden. I forbindelse med "det grønne skiftet" burde
dyrking av hamp blitt tatt opp igjen, men da det "ligner fot mye" utseendemessig på hasjplanten. ( hamp kan ikke gi rus! ) er det "selvsagt" forbudt i Norge og flere andre land. Igjen er vi tilbake til den "religiøse" tilnærmingen til dette!
Men igjen, for ørtende gang, så vl jeg si at jeg er meget skeptisk til en legalisering. Vi makter ikke i dette landet å gi alle de som ligger under for alkohol en adekvat behandlig, og jeg ser ingen realistisk mulighet for at dette vil bli bedre ved å introdusere ennu et legalt rusmiddel. Vi vil bare ende opp med ennu flere avhengige som ikke får den hjelpen de behøver. En legalisering vil hva enten man vil innrømme det eller ei, uvergelig føre til flere misbrukere som ikke vil få den nødvenig hjelp til å komme ut av problemene.
- Ble medlem
- 27.03.2003
- Innlegg
- 3.753
- Antall liker
- 6.598
På din vei til en feilaktig konklusjon på slutten av innlegget, hopper du bukk over noen ganske sentrale fakta:
- At kriminaliseringen i seg selv medfører enorme samfunnsproblemer fordi det danner grunnlaget for verdens største svarte marked.
- At kriminaliseringen i seg selv medfører enorme menneskelige kostnader fordi det legger sten til byrden for de som har problemer, og skaper problemer for de som i utgangspunktet ikke har det.
- At "vi ikke vet så mye om hva som skjer" er positivt feil, siden vi etter hvert har masse empiri fra land som allerede har legalisert. Og masse erfaring med regulering av et langt mer skadelig rusmiddel.
- Ble medlem
- 27.03.2003
- Innlegg
- 3.753
- Antall liker
- 6.598
Har du sett.
Canada’s Cannabis Legalization Is Working Effectively, Annual Survey Suggests
Since Canada legalized adult-use cannabis in 2018, the government has conducted a yearly survey in order to highlight the latest market and consumption trends to adjust its policies and program initiatives.
www.forbes.com
Det er synd at Norge er et så annerledes land, med en så annerledes befolkning, at ingen erfaringer fra andre land er overførbare.
Og som kjent, vi kan jo ikke prøve noe nytt uten å vite resultatet på forhånd.
- Det er helt tydelig at å forby marihuana var en feilslått strategi
NEW YORK (TV 2): Seks av ti amerikanere ønsker å legalisere marihuana til privat bruk. New York ble denne uken den 21. delstaten som åpner for salg i butikker.www.tv2.no
Tre år for å plante noen frø:
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…