Godt Nytt År på denne første dag.
Egentlig har jeg ikke allverdens tid til hverken musikk, eller til å pleie eget ego om dagen, men det skal innrømmes at jeg i ledige stunder, nok en gang har havna på et intenst rævkjør med RPI - altså Rock Progressivo Italiano. I denne sub-sjangeren av rock finner man utrolig mye bra, mye rart og utrolig særegne utgivelser som aldri burde ha sett dagens lys. RPI er sterkt influert av britisk, symfonisk rock og strekker seg helt fra året etter prog.rock fikk sin renessanse i 1969 med King Crimsons album
In the Court of the Crimson King og pågår fremdeles. For egen del, elsker jeg mye av det følelsesmessige dramatiske og teatralske som RPI-sjangeren ofte klarer skape bedre enn noe annet.
I dag spinner jeg alt jeg har av
Vincenzo Ricca's The Rome Pro(g)ject og startet litt vilkårlig med det lettspiselige studioalbumet
"EXEGI MONVMENTVM AERE PERENNIVS" fra 2017. Dette er tidløs, monumental symfonisk prog med referanser i retning av John Wetton, Genesis, King Crimson, Van der Graaf Generator, Tony Banks, Rick Wakeman og Keith Emerson. Å ja, både John og Steve Hackett bidrar på nettopp denne skiva.
Line-up
- Vincenzo Ricca / keyboards, composer, arranger, producer
- Steve Hackett / electric & classical guitars
- Nick Magnus / piano
- David Jackson / saxophone & flute
- John Hackett / flute
- David Cross / electric violin
With:
- Franck Carducci / 12-string guitar & bass
- Paolo Ricca / electric guitar
- Roberto Vitelli / bass, Moog Taurus pedals
- Daniele Pomo / drums
- Francesco Di Giacomo as Titus Livius