Fnidder, fjas, kontrollert mas og positivt stress! Det er ikke måte på hvor ivrige vi kan bli når vi
kjenner osen og glødevarmen fra enten nyslipte eller steingamle glassrør med nestenrette ben.
-For ikke å snakke om digitalt faenskap med ikkehørbar jitter som får måleinstrumentene våre til å
fortsette å gjøre utslag der hvor øret har sluttet å virke for flere titalls hertz tilbake. -La oss heller
ikke glemme årgangsvinyl laget av folk som forlengst har plassert sjelen i himmelens bankboks og kun
eksisterer på en mosegrodd granittsten blant hvem-som-helst av de andre som har lidd den samme
uunngåelige sjebnen. Midt opp i dette kaos av virkelig eller ikke-eksisterende iver etter musikalsk
tilfredsstillelse, strekker Grumpy ganske enkelt strikken over i en ny tråd selvom "Karnappet" er det
samme fysiske tilholdsstedet.
Av og til er det bare skjønt å starte mitt eventyr påny.
Blir det amerikansk pondus, tysk feinschmecker, russisk rulett eller fransk åpning? Grumpy tror kanskje
at det blir et flerkulturelt Karnapp i en multinasjonal symfoni med minst to kvinnelige dirigenter og svart
bakteppe av strykefri nylon.
Det hele er iscenesatt av eksisterende bling-bling-bokser iblandet noe nytt som er valgt etter velvillig
utlån og prøving i det skjulte. -Atpåtil med "Krokodillens" samtykke. Det er et faktum at hun også er
blitt frelst ...hallo! Betingelsesløst krevde hun selvsagt sitt eget Tivoli-anlegg og det var ikke snakk om
å skippe subben engang, selvom den ikke hadde større volum enn en halvliter. -Er det ikke herlig da?
