Joda, ikke uenig i dette. Heller ikke ment som noen relativisering.Men, vi pakket pent sammen og dro fra de okkuperte områdene på Øst-Grønland da Folkerettsdomstolen i Haag ga Danmark medhold i 1933. Siden har vi oppført oss såpass pent at jeg tror vi har rett til å påtale russlands spesielle folkemordoperasjon for hva det faktisk er. Nürnberg- og Tokyo-tribunalene i 1945 knesatte noen spilleregler for hva stater ikke bør finne på uten at det medfører personlig straffeansvar for de involverte.
Jeg vil nøye meg med livsvarig fengsel for putin & co, selv om de har begått eksakt samme forbrytelser som Ribbentrop og Tojo ble hengt for i 1945. Behøver ikke engang å riste blodørn på ham.
Importantly, the Convention establishes on State Parties the obligation to take measures to prevent and to punish the crime of genocide, including by enacting relevant legislation and punishing perpetrators, “whether they are constitutionally responsible rulers, public officials or private individuals” (Article IV). That obligation, in addition to the prohibition not to commit genocide, have been considered as norms of international customary law and therefore, binding on all States, whether or not they have ratified the Genocide Convention.
Om russerne er annerledes enn oss, kan selvsagt ikke avgjøres av en genetisk test (selv om en del russere mener de har et spesielt, ekstra gen). Men historie og kultur spiller en rolle. En del mener at russernes forhold til løgn, sannhet, vold og brutalitet må ses i sammenheng med kulturens mongolske røtter. Jeg synes det er påfallende at finner, polakker og andre som har direkte grense til Russland ofte nevner de mongolske røttene, mens andre ikke gjør det.s-h har hengitt seg til den blinde determinisme i synet på historiske tildragelser. bare slik sett kan forståelsen av aktørers betydning stå i motsetning til tradisjoner som virker med naturnødvendighet.
Russernes framferd i dag i Ukraina kan selvsagt ikke sammenlignes med normdmenns framferd i nyere tid! Er du gal mann!?Greit nok, men det blir feil å sammenlikne russernes atferd i dag og århundrer tilbake med nordmenns atferd de siste århundrene.
Jeg antar at du og @noruego er enig i det. Russisk atferd er helt spesiell, både i 2022 og når man går århundrer tilbake.
Vi har hatt nok av eksempler på relativisering her tidligere. Å sammenlikne nordmenns atferd i nyere tid med russisk atferd blir feil.
du blander sammen så mange ting her at det slett ikke er mulig å vite hva du egentlig prøver å si. moving target.Om russerne er annerledes enn oss, kan selvsagt ikke avgjøres av en genetisk test (selv om en del russere mener de har et spesielt, ekstra gen). Men historie og kultur spiller en rolle. En del mener at russernes forhold til løgn, sannhet, vold og brutalitet må ses i sammenheng med kulturens mongolske røtter. Jeg synes det er påfallende at finner, polakker og andre som har direkte grense til Russland ofte nevner de mongolske røttene, mens andre ikke gjør det.
Diskusjonen om folkets ansvar for brutaliteten og forbrytelsene er ikke ny. Sigrid Undset var klar i sitt syn på det tyske og tyskerne. Hun mente hele folket burde forsvinne:
Merk hvem som er forfatter av artikkelen. Odd Inge Skjævesland var preses i den norske kirke.
Tyskland tok et oppgjør med krigen(e). De forbød symboler på nazismen og «Mein Kampf». Likevel hadde Merkels militære rådgivver, Erich Vad, en fascinasjon for Carl Schmitt, nazistenes kronjurist. Pussig, ikke sant? Spørsmålet er: Hva var egentlig viktigst for nazismens fremgang; Hitlers skriblerier eller Schmitts tankegods? Merk at Schmitt leses med iver av bl.a. Kina i dag. Kan det tenkes at tyskerne tok et begrenset oppgjør med sine forbrytelser, mens det er andre forhold i Tyskland som fortsatt dyrkes? Ser vi konsekvensene av tyskernes begrensede oppgjør med sin egen historie i dag, slik Ukraina utfolder seg?
Jeg er ikke overbevist om at vi nordmenn skal føle en form for medansvar med nazistenes og russernes grusomheter. Det er forhold ved den norske kulturen som er vesentlig forskjellig fra det russiske og det tyske. Jeg mener alle bør legge litt ekstra innsats i å forstå opphavet til tyskernes og russernes grusomheter. Floskelen om at «alle er like», er lite konstruktiv, slik jeg ser det.
Poenget mitt er at det er som om lange «skygger» påvirker en hel nasjons atferd i dag. Tysklands atferd under Ukraina møter kritikk. Både næringsliv, kronfilosofer (Habermas) og ledende politikere ønsket en rask russisk operasjon og er ute av stand til å forstå Ukrainas motstandskamp. Hva forklarer Tysklands atferd i dag? Hvorfor har de ikke lært av tidligere feil?du blander sammen så mange ting her at det slett ikke er mulig å vite hva du egentlig prøver å si. moving target.
utgangspunktet ditt var at du reagerte på @noruegos antydning om putins formasjonstid, og i stedet viste til russernes lange tradisjon. du gikk så langt som å si at tilnærmingsmåtene var ekskluderene i forhold til hverandre. hvoretter jeg da antydet at en slik utsjalting av aktøren (her: putin) i den historiske tildragelse tenderer mot å se historien selv som et deterministisk hendelsesforøp.
den som har fulgt med i tråden er fullt klar over den russiske tradisjon, og det fins ikke den synapse som ikke bringer den innsikten med seg. samtidig vet enhver historiker at det også er aktører der i denne tradisjonen. de utelukker ikke hverandre, slik du syntes å påstå.
ditt siste innspill her er om noe annet; du drar inn hitler og schmitt, altså aktører, og begynner i den sammenheng å snakke om ansvar som et folk som fulgte disse har. ny problemstilling, altså. det slår en desto mer i fjeset, ettersom alt som diskusjonen tok utgangspunkt i, nemlig tradisjonen , nå er borte. hitler og schmitt er ikke representater for en lang tysk tradisjon av pur faenskap.
så hvor vil du hen?
Dette høres helt feil ut.Habermas … ønsket en rask russisk operasjon og er ute av stand til å forstå Ukrainas motstandskamp
nok engang endres målskiven. og som sagt, både russlands historie og deler av tysklands elite/befolkning sin reaksjon er ting som er blitt snakket om og snakket om og snakket om i denne tråden. men du forklarer neppe tysklands reaksjon i dag med hitler og schmitt, men etterkrigstiden forteller mye, også det manglende oppgjøret med tysklands imperiale historie (som gjør ukraina til en ikke-stat). som snyder så fint fikk frem i forelesningene; jødeutryddelsene var noe som for det meste skjedde på ikke-tysk jord, og oppgjøret med holocast ble dermed også frigjort fra landets imperiale historie og avkontekstualisert.Poenget mitt er at det er som om lange «skygger» påvirker en hel nasjons atferd i dag. Tysklands atferd under Ukraina møter kritikk. Både næringsliv, kronfilosofer (Habermas) og ledende politikere ønsket en rask russisk operasjon og er ute av stand til å forstå Ukrainas motstandskamp. Hva forklarer Tysklands atferd i dag? Hvorfor har de ikke lært av tidligere feil?
I Russland er de lange skyggene enda tydeligere.
Noen nasjoner har disse lange skyggene som forklarer nasjonenes atferd den dag i dag. Sånn sett er nasjoner forskjellige, og det blir etter mitt syn lite konstruktivt å si at «alle er like» eller at «alle har det i seg».
Dette er IKKE deterministisk tenkning, men gjenspeiler en tro på at man må ta tak i egen kultur og historie for å få til endring. Klarer man det, kan historiens gang endres. Som jeg har påpekt, kan tyskerne ha mislykkes med sitt oppgjør når man ser landets atferd i den største krisen i Europa etter WW2.
Dette er litt mer nyansert:Dette høres helt feil ut.
War and Indignation. The West's Red Line Dilemma
World-renowned philosopher Jürgen Habermas reflects on the West's dilemma in framing its political and military response to Putin's war on Ukrainewww.resetdoc.org
jeg mener vel at snyder er inne på noe i sin habermaskritikk.Dette høres helt feil ut.
War and Indignation. The West's Red Line Dilemma
World-renowned philosopher Jürgen Habermas reflects on the West's dilemma in framing its political and military response to Putin's war on Ukrainewww.resetdoc.org
Den kronikken av Snyder og hans kritikk av Habermas kan med fordel leses mer enn en gang.jeg mener vel at snyder er inne på noe i sin habermaskritikk.
(det er selvfølgelig noe helt annet enn det s-h utbasunerer om at habermas ønsket en rask russisk operasjon; bare mer tull!)
Fortsetter de i den leia er det selvsagt en viss mulighet for at Putin "vinner" sin lille spesialoperasjon, og da vilFor SPD er det tydeligvis fortsatt viktigere å lytte til hva putler mener enn hva ukrainerne trenger.
SPD skeptiske til å gi tyske stridsvogner til Ukraina – VG Nå: Nyhetsdøgnet
Sosialdemokratene i Tyskland er skeptiske til å forsyne Ukraina med Leopard-stridsvogner, slik president Volodymyr Zelenskyj har bedt om.direkte.vg.no
Las en sak fra en fyr fra det amerikaske forsvaret som sa at en av de viktigste grunnene til at de ikke brukte spesielt mye termobariske våpen var at "dud rate" var betydelig høyere enn for annen type ammunisjon. Det gjør det spesielt lite gunstig å bruke mot tett befolkede områder da det fort kan bli litt laber steming om en slik plutselig skullle finne på å gå av en gang lenge etter at den ble avfyrt. Slike trivialiteter trenger selvsagt ikke russere å bry seg om, det er sikkert bare en ekstra bonus.Ukraina - verdens største minefelt. I tillegg kommer blindgjengere (udetonerte granater/missiler/raketter). "Blindgjengerprosenten" på russisk ammunisjon er betraktelig høyere enn vestlig produsert .. selvfølgelig.. . Iflg en tidligere kollega som jobber "med slikt" kan den på enkelte typer være 10 ganger høyere. Noen ganger kan det også være "et lucky shot", som de norske soldatene som satt i et upansret kjøretøy i Afghanistan og en RPG-7 gikk rett i gjennom bilen uten å detonere.
Habermas har snakket om fred og dialog, som i praksis betyr at Ukraina må legge ned våpnene og avgi områder til Russland. Sånn sett har Habermas bidratt til at Tyskland nok en gang har viklet seg inn i et moralsk forfall.Dette høres helt feil ut.
War and Indignation. The West's Red Line Dilemma
World-renowned philosopher Jürgen Habermas reflects on the West's dilemma in framing its political and military response to Putin's war on Ukrainewww.resetdoc.org
Fantastisk. Så russisk «gjengjeldelse» er noe som bare finnes i deres egen propaganda. Bare oppspinn, som det meste annet fra den kanten. Send ATACMS, Leoparder, Gripen, F-16 og A-10. Så kan putin erklære gloriøs seier, hente hjem styrkene sine, og holde seiersparade på den røde plass. Oppspinn det også, selvsagt, men ingen hindrer ham.Russland angrep natt til søndag byen Kramatorsk øst i Ukraina. Forsvarsdepartementet sier angrepene blant annet rettet mot to bygninger som fungerte som forlegninger for ukrainske soldater.
– Som et resultat av det massive rakettangrepet mot disse midlertidige forlegningene for ukrainske styrker, ble over 600 ukrainske soldater drept, heter det i uttalelsen.
Ordføreren i Kramatorsk avviser dette og skrev søndag på Facebook at ingen ble drept i de russiske angrepene mot flere bygninger natt til søndag.
Et CNN-team i Kramatorsk har undersøkt de russiske påstandene, og ikke funnet tegn på store tap av menneskeliv i området. Søndag besøkte også Reuters-journalister stedet for angrepet. Ifølge dem er det ingen åpenbare spor etter drepte eller skadde.
– Det er ingen ødelagte bygninger, og ingen spor av sårede eller drepte, sier en av journalistene.
Ja, helt uenig. For det første er det jo ikke sånn som du sier, at det å snakke om fred og dialog innebærer å mene at Ukraina må legge ned våpnene og avgi områder til Russland. Habermas er ikke politiker, men filosof/sosiolog, og noe av det han er mest kjent for er å hevde den offentlige samtalen. "Offentlighet" er et godt norsk begrep mye på grunn av Habermas' doktoravhandling. Det er ikke på noe som helst vis underlig at dialog er et viktig prinsipp for ham når han diskuterer dilemmaer sånn som Russlands krig i Ukraina.Habermas har snakket om fred og dialog, som i praksis betyr at Ukraina må legge ned våpnene og avgi områder til Russland. Sånn sett har Habermas bidratt til at Tyskland nok en gang har viklet seg inn i et moralsk forfall.
Det er slik jeg ser det. Er du uenig?
Kan ikke se at det er noen teknisk begrunnelse , tennkjeden (brannrør, overdrdrager ++)som i utgangspunktet er lik , om en litt annen kjemisk sammensetning av eksplosivet skulle tilsi noe slikt. But anyhow. Dritt er dritt.Las en sak fra en fyr fra det amerikaske forsvaret som sa at en av de viktigste grunnene til at de ikke brukte spesielt mye termobariske våpen var at "dud rate" var betydelig høyere enn for annen type ammunisjon. Det gjør det spesielt lite gunstig å bruke mot tett befolkede områder da det fort kan bli litt laber steming om en slik plutselig skullle finne på å gå av en gang lenge etter at den ble avfyrt. Slike trivialiteter trenger selvsagt ikke russere å bry seg om, det er sikkert bare en ekstra bonus.
Diskusjonen startet med @noruego sin analyse av Putin for å forstå det Russland gjør. Jeg var uenig i den innfallsvinkelen fordi Russland i dag følger et mønster de har fulgt i århundrer. Det er institusjonelle forhold - sosialt utbredte vaner - som er viktigst å forstå i spørsmålet om Russland, slik jeg ser det. Putin er bare Vladimir den første, én av en lang rekke med diktatorer og herskere i russisk historie.nok engang endres målskiven. og som sagt, både russlands historie og deler av tysklands elite/befolkning sin reaksjon er ting som er blitt snakket om og snakket om og snakket om i denne tråden. men du forklarer neppe tysklands reaksjon i dag med hitler og schmitt, men etterkrigstiden forteller mye, også det manglende oppgjøret med tysklands imperiale historie (som gjør ukraina til en ikke-stat). som snyder så fint fikk frem i forelesningene; jødeutryddelsene var noe som for det meste skjedde på ikke-tysk jord, og oppgjøret med holocast ble dermed også frigjort fra landets imperiale historie og avkontekstualisert.
men som sagt, dette var ditt utgangspunkt. (dette innlegget - «Jo, det ene utelukker det andre.» og de to forutgående.)
(og hvem er det nå som sier at alle er like eller at alle har det i seg?)
ellers er vi helt på linje med det du nå sier, at aktører handler innen tradisjoner.
(så da har vi i det minste fått avklart at det du sa var ikke det du mente, og uenigheten ikke består.)
Jeg er helt på linje med det Snyder skrev her (mine uthevinger) i juni 2022 (lenke):Ja, helt uenig. For det første er det jo ikke sånn som du sier, at det å snakke om fred og dialog innebærer å mene at Ukraina må legge ned våpnene og avgi områder til Russland. Habermas er ikke politiker, men filosof/sosiolog, og noe av det han er mest kjent for er å hevde den offentlige samtalen. "Offentlighet" er et godt norsk begrep mye på grunn av Habermas' doktoravhandling. Det er ikke på noe som helst vis underlig at dialog er et viktig prinsipp for ham når han diskuterer dilemmaer sånn som Russlands krig i Ukraina.
For det er nettopp det han gjør i teksten jeg lenket til. Han skisserer Vestens dilemma når Vesten, deriblant Tyskland, ønsker å straffe Russland og støtte Ukraina uten å gå i konflikt med Russland. Dilemmaet er at vi allerede har bestemt oss for å gå i krig, gjennom økonomiske sanksjoner og våpensendinger til Ukraina, men vi vil bare gå i krig på en måte som gjør at Putin bestemmer seg for at vi ikke egentlig er i krig. Dermed er det Putin som definerer om vi er i krig eller ikke, og det er Vestens valg å inngå i et sånt dilemma. Dette er ikke så veldig kontroversielt, spør du meg, og er heller ikke egentlig det han har blitt kritisert for (f.eks. i kritikken @tkr lenker til).
Hvis det å i det hele tatt snakke om fred og dialog fører direkte til en nasjons moralske forfall, så er alle vestlige land ufattelig dårlig stilt.
Usikker på om Habermas kan sies å være noen kronfilosof, hva nå enn det skal bety. I alle fall: Hvis dette er kritikken din, så er det jo noe helt annet enn det du skrev først. Nå tar du parti med Snyder, som mener at Habermas hopper bukk over relevante historiske hendelser og andre blikk enn sitt eget, innenfra-tyske blikk. Det er en legitim kritkk det, selv om det samtidig går an å anerkjenne dilemmaet han skisserer i teksten jeg lenket til. Det er i alle tilfeller noe annet enn det du skrev tidligere, som var det jeg svarte på:Jeg er helt på linje med det Snyder skrev her (mine uthevinger) i juni 2022 (lenke):
"For Habermas, a major problem in German political life is that critics of German policy are too shrill. But those critics were correct. Germany came to the brink of making the kind of mistake that its neighbors will never forget. Habermas is deeply wrong in his assessment of the duty of the intellectual in a time of war. In his labors to referee the German discussion, he misreads contemporary history, sets aside recent German failures in Russia policy, excludes unfamiliar perspectives, and categorizes ethical argument as image or emotion. Discourse is important, as Habermas has always argued, because it can generate the concepts and values that enlarge a sense of solidarity and responsibility. But this is only possible when the past is present and the other is heard. What Habermas has done is to direct German discourse away from the realities of past and the possibilities of the present and towards national self-regard. In so doing, he has delayed German reckonings with the past, wasted time when important decisions need to be taken, and helped bring Germany to the threshold of another moral collapse.".
Snyder er hard og klar i sin omtale av tyskernes kronfilosof. Og kritikken er berettiget, slik jeg ser det.
Dette perspektivet finner du ikke i teksten som skisserer dilemmaet, i alle fall, og den er veldig tydelig på at han håper Ukraina skal vinne – men så er selvfølgelig problemet å finne ut hvordan en sånn seier skal se ut, nå som Vesten både er og ikke er i krig. For øvrig skjønner jeg heller ikke helt sammenhengen mellom "å ønske en rask russisk operasjon og [være] ute av stand til å forstå Ukrainas motstandskamp", og det neste du skriver:Habermas … ønsket en rask russisk operasjon og er ute av stand til å forstå Ukrainas motstandskamp
Det er stor forskjell på å "ønske en rask russisk operasjon og være ute av stand til å forstå Ukrainas motstandskamp", som vel betyr noe i retning av "håpe at Russland vinner fort for det er det beste", og å "snakke om fred og dialog".Habermas har snakket om fred og dialog, som i praksis betyr at Ukraina må legge ned våpnene og avgi områder til Russland. Sånn sett har Habermas bidratt til at Tyskland nok en gang har viklet seg inn i et moralsk forfall.
Jeg slo Habermas i hartkorn med tysk næringsliv og tyske politikere. Det falt ikke i god jord på HFS.Usikker på om Habermas kan sies å være noen kronfilosof, hva nå enn det skal bety. I alle fall: Hvis dette er kritikken din, så er det jo noe helt annet enn det du skrev først. Nå tar du parti med Snyder, som mener at Habermas hopper bukk over relevante historiske hendelser og andre blikk enn sitt eget, innenfra-tyske blikk. Det er en legitim kritkk det, selv om det samtidig går an å anerkjenne dilemmaet han skisserer i teksten jeg lenket til. Det er i alle tilfeller noe annet enn det du skrev tidligere, som var det jeg svarte på:
Dette perspektivet finner du ikke i teksten som skisserer dilemmaet, i alle fall, og den er veldig tydelig på at han håper Ukraina skal vinne – men så er selvfølgelig problemet å finne ut hvordan en sånn seier skal se ut, nå som Vesten både er og ikke er i krig. For øvrig skjønner jeg heller ikke helt sammenhengen mellom "å ønske en rask russisk operasjon og [være] ute av stand til å forstå Ukrainas motstandskamp", og det neste du skriver:
Det er stor forskjell på å "ønske en rask russisk operasjon og være ute av stand til å forstå Ukrainas motstandskamp", som vel betyr noe i retning av "håpe at Russland vinner fort for det er det beste", og å "snakke om fred og dialog".
Det er ingenting som er bare svart eller hvitt, men dette synes jeg blir ganske tåkete.
Ofte et greit forumtips å ha fått med seg hele tråden før man valser inn rundt halvveis for å fortelle hvordan ting egentlig henger sammen og hvem som mener hva.Diskusjonen startet med @noruego sin analyse av Putin for å forstå det Russland gjør. Jeg var uenig i den innfallsvinkelen fordi Russland i dag følger et mønster de har fulgt i århundrer. Det er institusjonelle forhold - sosialt utbredte vaner - som er viktigst å forstå i spørsmålet om Russland, slik jeg ser det. Putin er bare Vladimir den første, én av en lang rekke med diktatorer og herskere i russisk historie.
Jeg skal bare snakke for meg sjøl, men det som var problemet med det du sa Habermas stod for, var at det ikke stemte overens med det Habermas sa sjøl.Jeg slo Habermas i hartkorn med tysk næringsliv og tyske politikere. Det falt ikke i god jord på HFS.
Dette gir bare mening hvis du forutsetter at Habermas sier noe annet enn det han sier. Du vil at han skal si at Europa ikke bør tirre Russland, og det gjør han da ikke. I alle fall ikke i den teksten jeg leste og svarte deg med. Hvis han kommer med noe sånt råd et annet sted har du kanskje en lenke til det?Hvis Ukraina hadde lyttet til Habermas - og hvis Europa fulgte Habermas råd om å ikke tirre Russland gjennom hjelp i form av store våpen og i stedet prioritere dialog - ville krigen i Ukraina vært kort. I praksis ville Habermas’ råd gitt Russland det de var ute etter.
Hvis Habermas har sagt noe om at han ønsker russisk seier så må du nesten vise meg hvor, altså. Jeg er ikke noen Habermas-ekspert, men umiddelbart høres det lite sannsynlig ut at han ønsker seg russisk seier.Om en filosof ønsker et slikt utfall - dvs. russisk seier - eller om hans råd ville ført til det; hva er forskjellen i praksis? En filosof har ansvar for å også reflektere over utfallet av den «hjelp» han gir
Tenkte vel ikke på Snyders poeng som en generell etisk betraktning, men først og fremst en legitim kritikk av utvalget av historiske hendelser i Habermas' resonnement(er). Men at én filosof skal ta ansvaret for Tysklands forståelse av seg selv som krigs-/fredsnasjon kan ingen kreve.Snyders poeng om den intellektuelles moralske ansvar er viktig. I en krig gjelder andre sammenhenger enn ellers, og selv om dialog og fredssamtaler normalt er en dyd, blir det til en synd når situasjonen snus på hodet og hver dag teller for å unngå tap mot aggressoren.
Jeg tenker vel at du går litt for langt i resonnementet ditt her. En god del premisser som ikke uten videre er sanne.Jeg ser på Habermas som en brikke i det tyske maskineriet som på spektakulært vis klarer å vikle seg inn i det moralske forfall, nok en gang. Habermas’ refleksjoner finner støtte blant tyske politikere og næringslivsfolk som fremstår som fredssøkende, men som i realiteten løper Russland ærend.
Jeg valgte å kalle Habermas for Tysklands kronfilosof. Kanskje det er feil, men han er uansett en kronidiot. Russlands nyttige idiot.
Som at Tyskland startet begge verdenskrigene?Jeg tenker vel at du går litt for langt i resonnementet ditt her. En god del premisser som ikke uten videre er sanne.
Jeg forstår ikke spørsmålet, så svaret er vel kanskje nei?Som at Tyskland startet begge verdenskrigene?
Ikke ment som spørsmål til deg men snarere eksempel på premisser s-h kommer med som ikke er sanne. I dette tilfelle antydningen om at det var Tyskland som også startet første verdenskrig. En påstand selv østerrikske Milosevic-apologeter som Handke ville stilt seg uforstående til.Jeg forstår ikke spørsmålet, så svaret er vel kanskje nei?
Det jeg forholdt meg til var kronikken til Habermas og påstanden om at Habermas ønsker rask seier til Russland. Det hang ikke sammen i det hele tatt, verken med min eksisterende (og begrensede) kjennskap til Habermas og det jeg leste i kronikken.
Nei, det gjør jeg ikke. Jeg påpeker at det som trekker tyskere mot Schmitts tankegods den dag i dag og Hitler for 90 år siden er noe man burde bruke tid på å forsøke å forstå. Å bruke enkeltpersoner som illustrerende eksempler har en misjon, men det er altså ikke enkeltpersonene, men strømningene i folket - sosialt utbredte vaner - som er viktigere å forstå.s-h har jo alleredet satt i gang med å definere den tyske folkesjel ut fra hitler og schmitt.
Nå er du en kranglefant. BBC spurte ledende historikere i 2014 om hvem som startet WW1. Her er resultatet:Ikke ment som spørsmål til deg men snarere eksempel på premisser s-h kommer med som ikke er sanne. I dette tilfelle antydningen om at det var Tyskland som også startet første verdenskrig. En påstand selv østerrikske Milosevic-apologeter som Handke ville stilt seg uforstående til.