Vi er jo i en design tråd.
Jeg var en tur på Skedamo Bibliotek i dag, der hadde de en slik! Fordømt praktisk.
Med kurf foran (sikkert tilleggsutstyr )
God design og utmerket i bruk. Ønsker meg en slik jemme, har store rom både ute og inne!
Vis vedlegget 897713
Jeg har vel en liten mistanke om at eiere av slike bling-kjøkken knapt er i stand til å koke et egg.Har ogte lurt på hvor mange som egentlig "jobber" i disse kjøkkene på 30-40 kvm med store øyer langt ute på gulvet.... følger det rulleskøyter med, eller vanker det marsjmerke etter en solid familiemiddag??
Ett egg 7 minutter, fem egg 35 minutter?De koker de i 20 min. men de er like harde
Her er jeg frista til å sitere Odd Børretzen: Ingen blir forelska under sånne forhold!Bisettelsesseremoni, kremering og samlingen etterpå kan tas i samme lokale:
Vis vedlegget 897743
Vis vedlegget 897744
Vis vedlegget 897745
Kjøkkenet i himmelen du kommer til er lysere og "sparsmakat". ADen fant en sykkel som matchet.
Vis vedlegget 897746
Her har de lagt inn en plass å hvile på/i, når kjøkkenvandringen begynner å ta på.
Vis vedlegget 897748
Från andra hållet.
Vis vedlegget 897749
Så ingen skal være i tvil. Dette er dyr, ikke-ergonomisk skit, IMO.
Ingen av disse bildene er fra faktiske hjem, det er kjøkkenkataloger.
Dette er i det minste praktisk til formålet.
Det er vanskeleg å vera usamd i det. Kjøkenet skal ha fokus på matlaging (og vera ein hyggeleg stad å eta), utan tvil. Men eg er usikker på om "funksjonens primat" skal gjelda framfor alt anna, alltid. Ja, kort sagt er eg litt usamd i tesen om "so wenig Design wie möglich": Når funksjonskravet er tilstrekkeleg oppfylt, meiner eg det likevel er rom for stil, utforming, farge og (no må eg vaska munnen) ornamentikk. Ja, eg meiner at sjølv om funksjonskravet er sterkt, er nøkkelordet "tilstrekkeleg". Andre faktorar speler også inn. Begrensingar som pris og rom, sjølvsagt, men også spørsmål om smak og stil.Et kjøkken skal ha fokus på funksjon. Når kjøkkendesign går ut over kjøkkenets funksjon som arbeidsplass for å lage mat er det ca like tøft som en diger DTM frontspåiler på en Rangerover.
Men: No kjenst det som om eg har vorte talsmann for historisme her, og det er ikkje eigentleg mitt program.Velg i alle fall noe som harmonerer litt med husets opprinnelige stil - slik som her.
Dette var kjempefint, men kvar er (s)vulsten?
Dei minner meg om ein japansk arkitekt eg følgjer på Instagram, Kazunori Fujimoto. Nydelege råbetongbygg med framifrå sans for naturleg lys og skugge. Sjekk særleg eit hus i Hiroshima:Ingen av disse bildene er fra faktiske hjem, det er kjøkkenkataloger.
Sett pris på den billige parketten din. Kyss den. Her er det "ubehandlet" douglas gran på kjøkkenet, det er kanskje det mest upraktiske jeg kan tenke meg, rett etter langhåret teppe. Har kapitulert, så ca 1 gang i året ligger vi på knærne og skrubber gulvet. Det positive er at det da blir som nytt. Da jeg facetimet dama fra Dinesen for å spørre om råd var forskrekkelsen og fortvilelsen over de norske barbarene åpenlys i ansiktet hennes. "Oh, hov!"Ah! Takk.
Det skulle eg gjerne hatt på det totalt stilfrie (for å matcha huset) år 2000-kjøkenet mitt. Då hadde eg ikkje hata den billige parketten like mykje.
Orker ikke kommentere alt her, men jeg har lyst til å først si at det virker som om du er enig med Rams, men uten helt å se rekkevidden av begrepet.Det er vanskeleg å vera usamd i det. Kjøkenet skal ha fokus på matlaging (og vera ein hyggeleg stad å eta), utan tvil. Men eg er usikker på om "funksjonens primat" skal gjelda framfor alt anna, alltid. Ja, kort sagt er eg litt usamd i tesen om "so wenig Design wie möglich": Når funksjonskravet er tilstrekkeleg oppfylt, meiner eg det likevel er rom for stil, utforming, farge og (no må eg vaska munnen) ornamentikk. Ja, eg meiner at sjølv om funksjonskravet er sterkt, er nøkkelordet "tilstrekkeleg". Andre faktorar speler også inn. Begrensingar som pris og rom, sjølvsagt, men også spørsmål om smak og stil.
Når det gjeld stil, er den hypermoderne stilen som Fela ironiserer tungt over, med fokus på store flater og rette linjer, ikkje alltid funksjonell. Dei fleste tradisjonelle kjøken har ein innebygd logikk/tradisjon som gjer at ein ganske kjapt finn fram, sjølv om ein aldri har vore der før. Du ser om noko er ei skuff eller eit skap, og ting er plassert nært der det skal brukast. Steikjeomn, oppvaskemaskin og kjøleskap fortel tydeleg kva(r) dei er.
Bror min måtte totalrenovera kjøkenet for seks-sju år sidan, og det vart veldig fint i kvitt og turkis. Han er av typen hobbykokk (eg lagar berre mat). Lang (6-7 meter) benk under vindaugo, golv-til-takskap på kortveggen med integrert omn og kjøleskap. Problemet (for meg) er at alt, frå dekkjetøy til gryter/panner, utstyr og småmaskineri, står i den identiske, langlinja sokkelen under arbeidsbenken, og det er alltid lotto om eg finn rett skap om eg td. skal hjelpa til med å dekkja bordet (eller andre, enkle oppgåver som han tiltrur meg).
Det same gjeld oppvaskemaskiner og kjøleskap, som helst skal vera integrerte i våre dagar. Kvifor i all verda? Ein ting er at det er eit mareritt å stilla inn maskinene på toppen av døra, ei anna sak fråværet av det ekstremt funksjonelle displayet som viser kor lang tid det er att av vaskeprogrammet. Dette er kritisk informasjon i min hektiske (øh) kvardag.
Eg er ganske sikker på at denne stilen, der funksjonaliteten og funksjonen skal gøymast bort, kjem frå den idiotiske idéen om å ha stove og kjøken saman (ein idé eg har budd med i elleve år, og sannsynlegvis må leva med resten av livet).
Igjen, eg er samd i det diskusjonen starta med:
Men: No kjenst det som om eg har vorte talsmann for historisme her, og det er ikkje eigentleg mitt program.
På sett og vis har @superhkm rett, det vert uungåeleg "fake" når vi prøver på dette, sidan kjøken i 2023 ikkje er kjøken i 1893. Eg har òg tidlegare i tråden uttrykt vemmelse over ferdighus som skal etterlikna ein kapteinsvilla frå årshundreskiftet, og kunne gjort det same over britiske rekkjehus i fake-mock Tudor-stil, eller flira av dei som meinte det nye Nasjonalmuseet burde sjå ut som det gamle. Eg tykkjer Frogner er fint, men dersom Arkiteturopprøret hadde vunne fram og alle nye bydelar skulle vera kopiar av Frogner, hadde eg sannsynlegvis spydd.
Men det er noko med at folk liker at ting ser gamalt og fint ut. Hadde Tannoy/Fyne laga høgtalarar med løveføtter (og det er ikkje langt unna), hadde dei vorte rivne bort. Ein del av meg har lyst til å anerkjenna dette, utan at "den offentlege smaken" skal fordøma det ut av boka.
Her trenger vi bilder. Hører du bor i en flott bolig nå.Her er det "ubehandlet" douglas gran på kjøkkenet,
Det skyldes ren dumskap av brukerne. Det er minst like lett å åpne Toro-posen fra bunn som fra topp. Dog skal det litt erfaring til før man lærer seg lese brukerveiledning på posen før man klipper av bunnen.Langt på vei de fleste kjøkken som en ser i dagens nybygde boliger er IKKE spesielt egnet til rasjonell matlaging. Og håpløse hva renhold angår. Men på den annen side så lager jo mange nesten ikke mat fra bunn av lenger, det meste kjøpes ferdig og varmes opp.....
Er man så tøff at man velger ubehandlet Douglas gran på kjøkkenet så må man også leve med konsekvensene. I vår forrige hytte hadde vi hvitpigmentert Douglas i hele hytta bortsett fra gang og bad. De to første årene var vi opptatt av å holde det så pent som mulig. Ned i knestående og bruk av spesialsåper med hvite pigmenter. Etterhvert ga vi opp og lot gulvet patineres naturlig. Det skal også sies at vi hadde en Jack Russel terrier på 10kg som jo gjorde sitt med gulvet og slitasjen.Sett pris på den billige parketten din. Kyss den. Her er det "ubehandlet" douglas gran på kjøkkenet, det er kanskje det mest upraktiske jeg kan tenke meg, rett etter langhåret teppe. Har kapitulert, så ca 1 gang i året ligger vi på knærne og skrubber gulvet. Det positive er at det da blir som nytt. Da jeg facetimet dama fra Dinesen for å spørre om råd var forskrekkelsen og fortvilelsen over de norske barbarene åpenlys i ansiktet hennes. "Oh, hov!"
Et vellykket kjøkken skal kombinere form og funksjon. Altfor mange kjøkken har ofret praktikalitet for design.Det er også ganske påfallende hvordan mange bilder av designkjøkken er tatt i rom på minst 60kvm, gjerne mye større. Det handler ofte mye mer om å formidle luksusfølelse enn om design.
Takk likevel! Eg er berre ein dilettant som liker og misliker ting, og prøver å finna ut om det er eit system. Eg skriv tidvis alt for langt, men det er utruleg kjekt å kunne diskutera dette med folk som faktisk arbeider med design og/el produksjon.Orker ikke kommentere alt her
Det er vanskeleg å vera usamd med Rams (eg elskar verkeleg det aller meste han hatt oppsyn med), men eg prøver å pirka litt fordi eg ikkje heilt tykkjer at "så lite design som mogleg" eigentleg grip totaliteten i visuelle uttrykk. Sjølv om det kan vera ein glimrande plakat på veggen for folk som arbeider med design.men jeg har lyst til å først si at det virker som om du er enig med Rams, men uten helt å se rekkevidden av begrepet.
Absolutt. Eg er ikkje heilt Donald Norman (design à la hjelpemiddelsentralen), men eg liker at ting fortel meg fysisk korleis eg skal bruka dei. Mi utblåsing over oppvaskmaskiner er vel der.Det at et apparat skal se ut som det det er, og gi tilgang til de nødvendige funksjonene, er et annet eksempel. Når en "stilrenhet" blir "tvungen", altså når man går for langt i å gjemme bort ting så de blir mindre funksjonelle, kan det også være et eksempel på at man har lagt til design for designens skyld.
Då ligg det altså eit element av stil, noko som ikkje beint fram har med funksjonalitet å gjera, i godt design også. Det er nemleg halmstrået mitt i forsvaret for at @soundscape kan få ha "tidlaus [dvs, historistisk] herregårdsdesign" på kjøkenet i Pippi Langstrømpe-huset sitt.Det å ta igjen en stil flere plasser i innredningen er et ledd i å ikke designe mer enn nødvendig.
Dersom man holder ett av Rams sine commandments frem alene som rettesnor for design tror jeg fort man feiler litt. Om man trekker frem punktene om kontrasten mellom design og kunst, om designens ærlighet, funksjonalitet/brukervennlighet, forståelighet osv så blir det hele klarere.Då ligg det altså eit element av stil, noko som ikkje beint fram har med funksjonalitet å gjera, i godt design også. Det er nemleg halmstrået mitt i forsvaret for at @soundscape kan få ha "tidlaus [dvs, historistisk] herregårdsdesign" på kjøkenet i Pippi Langstrømpe-huset sitt.