Kina er Russlands garantist i den forstand at hvis det ikke var for deres «grenseløse» vennskap, ville Russland stått mye svakere. Dette er en tråd om Russland, men pga. Kinas sentrale rolle som Russlands viktigste støttespiller, har det likevel relevans for tråden å forstå denne støttespilleren.
Amnesty-publikasjonen «Hva Kina sier og hva Kina mener», er interessant. Her er et utklipp:
«However, more recently, China has increasingly challenged international human rights norms, most notably by opposing the universality of human rights as a vestige of “Western liberal thinking” or “Western values” and rejecting human rights as something that transcends national sovereignty and concerns the international community as a whole.
As its economic, political and diplomatic clout has grown, so too have China’s attempts to embed its interpretation of human rights into international human rights discourse and at international institutions, such as in human rights resolutions of the UN Human Rights Council».
Lenke:
https://whatchinasays.org/wp-content/uploads/2021/09/WhatChinaSays.pdf
Og nå nylig så vi at Kina omdefinerer hvilke nasjoner som er suverene stater. Passer det ikke for Kina at en stat eksisterer, kan de definere bort staten. Liker ikke Kina menneskerettighetene, omdefinerer de dem.
Det er nettopp derfor jeg mener man må være på vakt mht. definisjoner og ordvalg. Er vi ikke bevisste på ordenes betydning, innhold og historie, står vi i fare for at andre omdefinerer ordene for oss.
I demokratier tror vi at kunnskap er makt. Men det finnes en mye lengre tradisjon for at makten definerer virkeligheten. Rasjonalisering presenteres som rasjonalitet, men jo mer makt, desto mindre rasjonalitet.
Kina og Russland er svært bevisste disse sammenhengene. Hva kan vi gjøre for å ikke bli offer for andres makt?