jeg har vært her siden 2002 (under annet undercover); noe er det med hfs. hva en «krangler om» endrer seg vel noe, men sitter igjen med en subjektiv følelse av at subjektiviteten nå er mer lenket til vitenskapen (objektiviteten). ikke bare anerkjennelsen av ny teknologi, men også mange gode tråder med stor opplysningsverdi har vel brakt oss dit. det er et momentum i «kranglingen», som vi alle erfarer. men det er alltid en rest av subjektivitet, erfaringer som den enkelt sitter inne med, og som er til hjelp. de som er borte er borte; noen savnes, men ingen ble henrettet (tvunget ut).
over tid så blir en også klar over; jakten på den gode lyd er preget av moter i hva vi kler opp lydalteret med. mer enn jeg egentlig så for meg.
Apropos gammal moro,
@Dr Dong var i form den gang også:
Vis vedlegget 921762
Godt at parelius fortsatt er med oss - mange av dine (sjelelig troverdige) innlegg huskes i det fjerne som lest med stor glede! (Hehe, den gang sjefen over alle sjefer på HFS!)
Et blikk tilbake i tid hvor vår hi-fi-verden ennå var ung, hvor mulighetsrommet, iver og engasjement var stort (og større enn i dag?):
Mulig dette blir et litt kontrært innlegg, men hvorfor stoler vi ikke på vår ungdom? En enkel analyse fra min side og et enkelt svar: de audiofile og hifi-folket blir eldre dag for dag, og, i essens, litt latere dag for dag. Erfaringer går jo ut med tiden.. ikke sant? … og hørselen er vel også på nedadstigende trend som verfikasjonsverktøy… og selvbedraget om at man nødvendigvis er en mer innsiktsfull hifi person i dag enn det man var tidligere (med oppdaterte meninger mest unnfanget ved teknologisk drodling fra skrivebordet) - det er jo menneskets gode følgesvenn. Vi får ta med unntakene: de som fremdeles tester og prøver og lytter og finner relative forskjeller i små og store komponenter i en mer strukturert tilnærming - og som er generøse i fine bidrag på sentralen. De bærer vår tidligere ungdoms faner
Cred til de som også prøver ut, med kritisk blikk på egne fordommer.
Om noe slår meg de siste tyve år - (innlegg ala Kartago må slettes til jorden) - er at den ovennevnte latskap synes å få oss til å glemme den fulle betydning av «lytteren i rommet», den kanskje viktigste av de tre elementer som salige Duelund presiserte: Tilbake står disse tre (nesten bibelsk): (i) anlegget, (ii) rommet og (iii) Lytteren i rommet. Det gjøres stadige forsøk på å erstatte lytteren i rommet i form av en «robot» - les ulike sensorer som skal illudere lytteren og dennes hørsel - og for noen, «opplevelsen av musikken». Hvilket vel er et konsept som bare kan nå så langt… kanskje vi kan komme nærmere i tiden som kommer med AI som illuderer psykoakustikken bedre? For lytteren er en mangesidet figur i både hørsel, musikksmak, lydpreferanser, perfeksjonisme, kompromisser, samt avsporinger og feildiagnostisering. Besnærende å byttes ut med noe målbart, om ikke så mye ryker ut med badevannet.
Når jeg skriver «vi har blitt latere» (med stort unntak for det som knyttes til design, estetikk og pengepung - som hele tiden har vært på oppadstigende formkurve), mener jeg selvsagt «de fleste andre», meg selv unntatt (forsøk på selvironi, som dere ikke kjøper). Dog mitt rasjonelle meg fraskriver seg ikke sin ungdom. Det jeg testet og konkludert positivt på, det lar jeg stå - tiden som har gått er jo stort sett bare en forringende faktor (noe redusert hørsel?) i slik vurdering av aktualitet. Så retning på kabel er fortsatt hørbart, linolje og silke er ok, bakelitt er ok, kantskjæring av CD er et pluss (men for lat til å gjøre) - stort sett disse bidragene til økt tonal kvalitet i gjengivelsen - bidrag til økt «levende, tilstedeværende tone og luft» i opptaket. Nei, man kaster ikke gammel innsikt på poularitetsbålet bare fordi tiden gjør en eldre og lat, med økt visuell kåthet, generelt opptatt av mer bekvemmelighet, og et flertall av radige meninger mest understøttet av skrivebordsrefleksjoner (da er vel alle kardinalsynder innen hifi nevnt). Jeg toer mine hender, og ber om mine synders forlatelse ved mitt rør-baserte alter, og tenker… jo, jeg har skjønt det!
Jeg lever i skyggedalens opplyste klarhet! (Og rør ble oppdaget i 1992, og jeg ser meg aldri tilbake..
)
