bluesbreaker
Hundeeier
Først ; takk til dere som tar et godt initiativ.
Vipps er sendt.
Hans Christian og jeg kjente hverandre så godt, at vi var både venner og uvenner - flere ganger. Vi var på turer og hadde sosial omgang, både innenlands og utenlands. Vi møtte hverandre senest i høst, tok hverandre i hånda, og var enige om å sette strek over kontroverser.
Etter dette har jeg hatt kontakt noen ganger på sms. Han fortalte meg at sjukdommen igjen var aktiv, men han ga meg inntrykk av håp. Siste gang vi hadde kontakt var 18.mai. Nå er han borte, og jeg må si at det var en rystende beskjed å motta.
Jeg er glad for at vi ikke lengre hadde noe uoppgjort eller noen konflikt gående, og jeg er sikker på at Hans Christian følte det på samme måte.
Et av de gode minnene fra en av turene til Nederland. Hans Christian foran i midten.
Vipps er sendt.
Hans Christian og jeg kjente hverandre så godt, at vi var både venner og uvenner - flere ganger. Vi var på turer og hadde sosial omgang, både innenlands og utenlands. Vi møtte hverandre senest i høst, tok hverandre i hånda, og var enige om å sette strek over kontroverser.
Etter dette har jeg hatt kontakt noen ganger på sms. Han fortalte meg at sjukdommen igjen var aktiv, men han ga meg inntrykk av håp. Siste gang vi hadde kontakt var 18.mai. Nå er han borte, og jeg må si at det var en rystende beskjed å motta.
Jeg er glad for at vi ikke lengre hadde noe uoppgjort eller noen konflikt gående, og jeg er sikker på at Hans Christian følte det på samme måte.
Et av de gode minnene fra en av turene til Nederland. Hans Christian foran i midten.
Sist redigert: